Gå til innhold
Hundesonen.no

<8kg frisk hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Leker med tanken om at neste hund (et par år fram i tid, så no rush) blir en hund jeg kan ta inn i kabinen på fly. Jeg innser jeg pendler for mye til å ha noe annet, enn en hund jeg kan ta med meg dit jeg reiser.

Men jeg takler bare ikke disse rasene med dvergpreg. Jeg er hjernevasket av meg selv; dvergvekst får jeg helt fnatt av. Beina ser deformerte ut liksom :P

Dessuten får jeg fnatt av gnelder og bjeff, og jeg har lite erfaring med å jobbe med bjeffing. Trenger en labrador med maksvekt 8kilo.

Lancashire'n er i grenseland for dvergpreg. Noen er bedre enn andre. Men jeg er veldig usikker på helsa på rasen, og for de som er inne på rasen har det värt mye sykdom og ymse på lancashirene i nord-norge. Og det har liksom ikke värt "en lik sykdom på alle", det har jo värt alt i fra hjertesykdom til genfeil og gudene vet hva. Det virker naturlig nok avskrekkande.

Det er få hunder i gruppe 9 som appellerer, alt av korte snuter og andre deformiteter som mennesker har framavlet utgår med like höye knelöft som i the ministry of silly walks. Papillon og andre langhår/silkehår-hunder utgår også - vil helst ha kort, stri eller til nöds kröllehår.

Noen andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Max størrelse på border terrier er 7,1 kilo på hannene. Er de virkelig så fjernt fra standarden? Det er ikke mitt inntrykk. For her tenker jeg bare border, border, border jeg. De er ikke spesielt t

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig a

Posted Images

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Ja det vil jeg tro de er. Møtte en tispe i går, hun var dritliten (og søt). (Altså, nå svarte jeg ikke bare ut i fra at jeg møtte en random tispe i går altså :lol: men de er små. )

Tror ikke det vil være en dum rase for deg, Kanger :) Vet ikke hvor mye lyd det er på dem, min erfaring er begrenset, men jeg har liksom litt inntrykk av at det er mye mindre lyd i dem enn mange andre småhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel selvsagt. De er sosiale og lettlærte og små hunder uten å være miniatyrer :) De er til og med en apporterende rase ;)

Man risikerer dog HD, selv om det er en opplest og vedtatt "sannhet" at mellompuddelen er så små at de ikke plages av sin HD (gåseøynene er med vilje). Jeg vil tro at med så høye mørketall (12 % som er røntget), så kan man risikere å få HD selv på en hund etter HD-frie foreldre. Men, det er vel ikke så veldig mange andre raser i den størrelsen der som har noen bedre statistikk, kanskje?

De er krøllete da, og det er en av ulempene med dem. Det er mye jobb med sånn pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også umiddelbart på dvergschnauzer! :wub: Men @Line, hvor sannsynlig er det at en som ikke liker lyd og som ikke har erfaring med å jobbe det vekk, får en minisnuser til å være stille, egentlig?

Altså, helt lydløse vil de ikke bli - det er ingen raser under knehøyde. Men min erfaring er at en DS som får nok fysisk og mental utfoldelse sjelden er veldig bråkete. De er ikke vanskelige å trene heller, men noe varsling må man regne med - det ligger i instinktene deres. Men om man oppsøker DS-ringen på utstilling f eks, så er det kun enkeltindivider som kan lage lyd, ellers er det fred og fordragelighet der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Terrier?

Parson russel terrier

Borderterrier

Cairnterrier

Alle er like under 8kg og strihåret :)

Parson er glatt over 8 kg. Resten av disse er ganske individbaserte. En liten dsg-tispe fra linjer av den lette typen kan fint være nede i 5-6 kg, men da er de ganske små.

Samme med cairn og border, da må du ha en liten tispe for å være sikker på å komme under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzer, dvergpinscher, dansk-svensk gårdshund. Hunder med mange fellestrekk som alle oppfyller kravene dine, selv om du må regne med noe bjeffing. Dette er alle raser som varsler, og det kan utvikle seg til gneldring om man lar de varsle på alt. DSG veier ofte over 8 kg da, spesielt hannene.

Tror også en liten puddel kan passe. Jeg har utrolig sansen for rasen, artige små klovner :)

Eller så kan du jo også vurdere italiensk mynde, men jeg føler på meg at du kanskje ønsker noe litt tøffere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG er nok små nok ja, skal jeg dømme fra de tispene jeg kjenner. Det kan være lyd i dem (varsling at nå kom det noen), men dette kan reduseres. Elstetispa jeg kjenner er lydløs nå, yngstetispa boffer litt på avstand, men er stille når hun kommer nærme nok bilen. (5 - 10 meter ish) Dette er gårds/stall hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en titt på Schipperke. Jeg har virkelig fått sansen for den rasen, etter at ei venninne fikk to stykker.

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umiddelbart på Italiensk mynde jeg. Jeg kjenner riktignok bare verdens nydeligste Skinny til @SoppenCamilla, men den hunden lager ikke lyd, stikker aldri av og er bare helt herlig. :) Og mer funksjonelt ytre finnes jo nesten ikke. :P Helsemessig tror jeg ikke det står så verst til med rasen, annet enn at spes hannhunder kan være vanskelig å få renslige.

Og om puddel kunne vært interessant ville jeg nok gått for dverg eller toy, fremfor mellom. Rett og slett pga størrelsen. Jeg har vært lenge i tenkeboksen om jeg skal ha med meg Sølve til Spania, men jeg kan aldri se for meg at han hadde hatt det så veldig komfortabelt i en flybag under en stol.. Han veier kun 4,3 kg for øyeblikket, men har lange tynne ben og tar plass selv om ikke vekta er stor. :) Om det er slik at hunden skal være med på hyppige flyvninger er det jo et poeng at den har det komfortabelt den tiden den er i lufta også. Så sånn sett ville jeg sett på mye mindre hund enn 8 kg - om jeg var deg. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

Syntes personlig ikke det er så mye lyd i dem, men nå er jeg vandt med en som har en del lyd i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe javel..

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

EDIT: Det jeg mener å si er at de er hardere enn labradorer, ikke at de er harde. Om du ser forskjellen?

Endret av Poter
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

@Line - det har vel forsåvidt ikke noe med oppdragelsen å gjöre. Men den generelle personligheta. Jeg tror det er det @Poter mener. En labrador er veldig, veldig avrunda. Mens en terrier eller schnauzer kanskje er mer ... kantete. Det er ikke så mye om "noe er bra eller negativt", mer enn hvilken personlighetstype man er vant med og hva man trives med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Neida, vi trenger ikke å diskutere forskjellene. Når jeg sier at en rasetype er hardere enn en annen rasetype, så handler det ikke om hvorvidt man har kontroll på hunden eller ikke. Det er mer hvordan de er skrudd sammen, at de har en annen attityd som Kang sier under her. Terriere er jo tøffere og hardere enn labradorer. Synes det er viktig å påpeke det i en rasevalgstråd.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

Ok, ser det med lang pels. Og ja, si i fra om du kommer over en miniatyrlabrador! :P

Jeg tenker på en annen rase, men jeg husker ikke hva den heter. Tror de er gjeterhunder, kommer i tre størrelser og korthår og strihår. Tror de som oftes er brune. Noen som skjønner hvilken jeg mener? Tro hvordan de er?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...