Gå til innhold
Hundesonen.no

<8kg frisk hund?


Recommended Posts

Skrevet

Leker med tanken om at neste hund (et par år fram i tid, så no rush) blir en hund jeg kan ta inn i kabinen på fly. Jeg innser jeg pendler for mye til å ha noe annet, enn en hund jeg kan ta med meg dit jeg reiser.

Men jeg takler bare ikke disse rasene med dvergpreg. Jeg er hjernevasket av meg selv; dvergvekst får jeg helt fnatt av. Beina ser deformerte ut liksom :P

Dessuten får jeg fnatt av gnelder og bjeff, og jeg har lite erfaring med å jobbe med bjeffing. Trenger en labrador med maksvekt 8kilo.

Lancashire'n er i grenseland for dvergpreg. Noen er bedre enn andre. Men jeg er veldig usikker på helsa på rasen, og for de som er inne på rasen har det värt mye sykdom og ymse på lancashirene i nord-norge. Og det har liksom ikke värt "en lik sykdom på alle", det har jo värt alt i fra hjertesykdom til genfeil og gudene vet hva. Det virker naturlig nok avskrekkande.

Det er få hunder i gruppe 9 som appellerer, alt av korte snuter og andre deformiteter som mennesker har framavlet utgår med like höye knelöft som i the ministry of silly walks. Papillon og andre langhår/silkehår-hunder utgår også - vil helst ha kort, stri eller til nöds kröllehår.

Noen andre?

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Max størrelse på border terrier er 7,1 kilo på hannene. Er de virkelig så fjernt fra standarden? Det er ikke mitt inntrykk. For her tenker jeg bare border, border, border jeg. De er ikke spesielt t

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig a

Posted Images

Skrevet

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Ja det vil jeg tro de er. Møtte en tispe i går, hun var dritliten (og søt). (Altså, nå svarte jeg ikke bare ut i fra at jeg møtte en random tispe i går altså :lol: men de er små. )

Tror ikke det vil være en dum rase for deg, Kanger :) Vet ikke hvor mye lyd det er på dem, min erfaring er begrenset, men jeg har liksom litt inntrykk av at det er mye mindre lyd i dem enn mange andre småhunder?

Skrevet

Mellompuddel selvsagt. De er sosiale og lettlærte og små hunder uten å være miniatyrer :) De er til og med en apporterende rase ;)

Man risikerer dog HD, selv om det er en opplest og vedtatt "sannhet" at mellompuddelen er så små at de ikke plages av sin HD (gåseøynene er med vilje). Jeg vil tro at med så høye mørketall (12 % som er røntget), så kan man risikere å få HD selv på en hund etter HD-frie foreldre. Men, det er vel ikke så veldig mange andre raser i den størrelsen der som har noen bedre statistikk, kanskje?

De er krøllete da, og det er en av ulempene med dem. Det er mye jobb med sånn pels.

Skrevet

Jeg tenkte også umiddelbart på dvergschnauzer! :wub: Men @Line, hvor sannsynlig er det at en som ikke liker lyd og som ikke har erfaring med å jobbe det vekk, får en minisnuser til å være stille, egentlig?

Altså, helt lydløse vil de ikke bli - det er ingen raser under knehøyde. Men min erfaring er at en DS som får nok fysisk og mental utfoldelse sjelden er veldig bråkete. De er ikke vanskelige å trene heller, men noe varsling må man regne med - det ligger i instinktene deres. Men om man oppsøker DS-ringen på utstilling f eks, så er det kun enkeltindivider som kan lage lyd, ellers er det fred og fordragelighet der.

  • Like 1
Skrevet

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Terrier?

Parson russel terrier

Borderterrier

Cairnterrier

Alle er like under 8kg og strihåret :)

Parson er glatt over 8 kg. Resten av disse er ganske individbaserte. En liten dsg-tispe fra linjer av den lette typen kan fint være nede i 5-6 kg, men da er de ganske små.

Samme med cairn og border, da må du ha en liten tispe for å være sikker på å komme under.

Skrevet

Dvergschnauzer, dvergpinscher, dansk-svensk gårdshund. Hunder med mange fellestrekk som alle oppfyller kravene dine, selv om du må regne med noe bjeffing. Dette er alle raser som varsler, og det kan utvikle seg til gneldring om man lar de varsle på alt. DSG veier ofte over 8 kg da, spesielt hannene.

Tror også en liten puddel kan passe. Jeg har utrolig sansen for rasen, artige små klovner :)

Eller så kan du jo også vurdere italiensk mynde, men jeg føler på meg at du kanskje ønsker noe litt tøffere :P

Skrevet

DSG er nok små nok ja, skal jeg dømme fra de tispene jeg kjenner. Det kan være lyd i dem (varsling at nå kom det noen), men dette kan reduseres. Elstetispa jeg kjenner er lydløs nå, yngstetispa boffer litt på avstand, men er stille når hun kommer nærme nok bilen. (5 - 10 meter ish) Dette er gårds/stall hunder.

Skrevet

Ta en titt på Schipperke. Jeg har virkelig fått sansen for den rasen, etter at ei venninne fikk to stykker.

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte umiddelbart på Italiensk mynde jeg. Jeg kjenner riktignok bare verdens nydeligste Skinny til @SoppenCamilla, men den hunden lager ikke lyd, stikker aldri av og er bare helt herlig. :) Og mer funksjonelt ytre finnes jo nesten ikke. :P Helsemessig tror jeg ikke det står så verst til med rasen, annet enn at spes hannhunder kan være vanskelig å få renslige.

Og om puddel kunne vært interessant ville jeg nok gått for dverg eller toy, fremfor mellom. Rett og slett pga størrelsen. Jeg har vært lenge i tenkeboksen om jeg skal ha med meg Sølve til Spania, men jeg kan aldri se for meg at han hadde hatt det så veldig komfortabelt i en flybag under en stol.. Han veier kun 4,3 kg for øyeblikket, men har lange tynne ben og tar plass selv om ikke vekta er stor. :) Om det er slik at hunden skal være med på hyppige flyvninger er det jo et poeng at den har det komfortabelt den tiden den er i lufta også. Så sånn sett ville jeg sett på mye mindre hund enn 8 kg - om jeg var deg. :)

  • Like 2
Skrevet

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

Syntes personlig ikke det er så mye lyd i dem, men nå er jeg vandt med en som har en del lyd i seg.

Skrevet

Eller så kan du jo også vurdere italiensk mynde, men jeg føler på meg at du kanskje ønsker noe litt tøffere :P

Jeg synes de er dritkule, men om gubben synes det... :whistle:

Skrevet (endret)

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Endret av Poter
Skrevet

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Hehe javel..

Skrevet (endret)

Hehe javel..

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

EDIT: Det jeg mener å si er at de er hardere enn labradorer, ikke at de er harde. Om du ser forskjellen?

Endret av Poter
  • Like 2
Skrevet

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Skrevet

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

@Line - det har vel forsåvidt ikke noe med oppdragelsen å gjöre. Men den generelle personligheta. Jeg tror det er det @Poter mener. En labrador er veldig, veldig avrunda. Mens en terrier eller schnauzer kanskje er mer ... kantete. Det er ikke så mye om "noe er bra eller negativt", mer enn hvilken personlighetstype man er vant med og hva man trives med :)

Skrevet

Og, sånn til info, men det vet du sikkert: En hund som ligger tett oppunder den vektgrensen vil ikke ha det komfotabelt i de veskene/burene som er tillat i kabinen.

Skrevet

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Neida, vi trenger ikke å diskutere forskjellene. Når jeg sier at en rasetype er hardere enn en annen rasetype, så handler det ikke om hvorvidt man har kontroll på hunden eller ikke. Det er mer hvordan de er skrudd sammen, at de har en annen attityd som Kang sier under her. Terriere er jo tøffere og hardere enn labradorer. Synes det er viktig å påpeke det i en rasevalgstråd.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

Ok, ser det med lang pels. Og ja, si i fra om du kommer over en miniatyrlabrador! :P

Jeg tenker på en annen rase, men jeg husker ikke hva den heter. Tror de er gjeterhunder, kommer i tre størrelser og korthår og strihår. Tror de som oftes er brune. Noen som skjønner hvilken jeg mener? Tro hvordan de er?

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker på en annen rase, men jeg husker ikke hva den heter. Tror de er gjeterhunder, kommer i tre størrelser og korthår og strihår. Tror de som oftes er brune. Noen som skjønner hvilken jeg mener? Tro hvordan de er?

Podengo portugues?

os6podengospeq.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...