Gå til innhold
Hundesonen.no

<8kg frisk hund?


Recommended Posts

Skrevet

Se de brune, uttrykksfulle øynene :wub: Det er noe som betyr mye for meg, jeg føler sjela hennes er så tydelig. Mulig det bare er bildene som ljuger, men det er noe ekstra når du får det "vinduet inn i hunden" :) Noen som forstår hvor jeg vil?

Ironisk nok synes jeg italiensk mynde har litt sånne øyne (lik labradoren). Fakk. Jeg ser jo hvor dette toget går henne.... :lol:

Haha, jeg er glad du innrømmet hvorfor du i det hele tatt nevnte øyenfargen som en "dårlig" ting :P Det har jo mye med rasestandaren til de ulike rasene. Papillon skal ha mørke øyne, så Blondie sine er så mørke at de noen ganger ser svart ut, men de er egentlig mørk brun. Jeg syns det omvendte av deg, å nå ha Tidi som har ganske lyse øyne. Der sier rasestandaren "øyefarge som harmonerer med pelsfargen". Jeg syns Blondie sin farge harmonerer mer med pelsen enn Tidi sin, men Tidi sine øyne er veldig fascinerende å se på da!

13090981063_4844cef85d_c.jpg

Men jeg heier på Italiensk Mynde! :D

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Max størrelse på border terrier er 7,1 kilo på hannene. Er de virkelig så fjernt fra standarden? Det er ikke mitt inntrykk. For her tenker jeg bare border, border, border jeg. De er ikke spesielt t

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig a

Posted Images

Skrevet

Nei, det står mye bedre til med rasen nå :) Fremdeles ikke "helt der", men god vei :)

Avlen på dvergpinscher har hentet seg kraftig inn igjen de siste 3-5 årene, årene før det var det en voldsom boom der rasen fikk seg en skikkelig knekk pga popularitet og idiotisk avl. Det har blitt tatt tak i av raseklubben, der det har vært kartlegging av rasen, og jobbing utifra det. Det å være på dp-utstilling nå, kontra for 4-5 år siden, er som natt og dag.

Ingenting er bedre enn om du har rett i det. Jeg er ikke så redd for PL eller øyesykdommer, men hvordan står det til med allergi og andre problemer med immunforsvaret? Finnes det i noen oversikt? Og det mentale?

Vi er to i huset, og han mister her er mest inne på at vi skal ha oss en "tøff jakthund" eller en rottweiler…. :rolleyes: Skal jeg selge inn en hund i knehøyde-størrelse så er ikke italiensk mynde det beste kortet liksom :lol::P Men jeg kan jo egentlig bare ta en sjefsavgjørelse lell, veit han kommer til å digge den om det blir :P

Dvergpinscher, definitivt. Jeg har en slik svær bikerslamp til samboer, og ofte går han med dp'en mens jeg tar presaen. Han skryter fælt av Eddie til kompisene sine :lol:

Synes en voksen omplasseringshund høres ut som en lur ide, om du finner rett hund. Møt noen og se om personlighetene deres kan matche :thumbs:

eddisen.jpg

  • Like 4
Skrevet

Ingenting er bedre enn om du har rett i det. Jeg er ikke så redd for PL eller øyesykdommer, men hvordan står det til med allergi og andre problemer med immunforsvaret? Finnes det i noen oversikt? Og det mentale?

Det er det mentale jeg sikter til når jeg snakker om at det går bedre med rasen :)

Helsemessig har det aldri vært noen problemer, rasen har selvsagt sitt, men de aller fleste individer er friske.

Ja, det har blitt gjennomført helseundersøkelse (inkl mental helse) i regi av klubben, regner med resultatene er å finne på siden der (og andre resultater finnes i dogweb). Selv om det finnes allergi og demodex og andre ting som oppstår sporadisk, så gjelder det foreløpig et fåtall. Helsemessig er det en veldig frisk rase (her snakker jeg om skandinaviske hunder, jeg vet at det er mye dritt og juks med resulater og helse nedover i østeuropa, og det har også en del oppdrettere fått erfare ved bruk av hunder derfra).

Skrevet

Det er det mentale jeg sikter til når jeg snakker om at det går bedre med rasen :)

Helsemessig har det aldri vært noen problemer, rasen har selvsagt sitt, men de aller fleste individer er friske.

Ja, det har blitt gjennomført helseundersøkelse (inkl mental helse) i regi av klubben, regner med resultatene er å finne på siden der (og andre resultater finnes i dogweb). Selv om det finnes allergi og demodex og andre ting som oppstår sporadisk, så gjelder det foreløpig et fåtall. Helsemessig er det en veldig frisk rase (her snakker jeg om skandinaviske hunder, jeg vet at det er mye dritt og juks med resulater og helse nedover i østeuropa, og det har også en del oppdrettere fått erfare ved bruk av hunder derfra).

Tror ikke resultatene av den undersøkelsen er kommet ut enda, jeg var inne å leita for litt siden mener jeg, men jeg kan ha oversett det og da :) Håper de kommer snart iallefall, jeg er spent!
  • Like 2
Skrevet

Ingenting er bedre enn om du har rett i det. Jeg er ikke så redd for PL eller øyesykdommer, men hvordan står det til med allergi og andre problemer med immunforsvaret? Finnes det i noen oversikt? Og det mentale?

Dvergpinscher, definitivt. Jeg har en slik svær bikerslamp til samboer, og ofte går han med dp'en mens jeg tar presaen. Han skryter fælt av Eddie til kompisene sine :lol:

Synes en voksen omplasseringshund høres ut som en lur ide, om du finner rett hund. Møt noen og se om personlighetene deres kan matche :thumbs:

eddie! :wub: :wub: makan til kosegutt har jeg aldri møtt, sov i halsgropa mi gjennom hele natta. det er vanskelig å få til med disse whippetene altså. :D fineste lille sjarmøren!

6e6a7031-e099-42be-91a0-b68ba7a8861e_zps

  • Like 1
Skrevet

 

 

JRT - alt for mye hund for meg. Ærlig innrømmer jeg det. Jeg er litt lat, og jeg liker en hund som ikke ligger hundre mil foran meg hvis jeg ikke henger med i svingene.

 

 

Vet om oppdrettere som avler veeeeldig rolige, og på grensen til late Jacker. De har 10 meters radius fra eier, og rusler av gårde i sola og lukter på blomstene, mens andre hunder på turen løper rundt som gærninger å leker. Ingen fare for å henge hundre mil etter der hvertfall.

Angående Dvergpincher:

Hadde to av dem på agilitykurs i helgen. Stikkord: kenguruer, rå agilityemner, racerfart, ekstrem arbeidsglede og utrolig kule bikkjer!

Skrevet

Jeg kjenner noen russiske toyer. Kule hunder, men du verden, mye lyd og mye stress. Kjenner to podengoer også (av den minste størrelsen). Ufattelig søte hunder, virker veldig trivlige, friske og du verden så glade og "labradoraktige" i sinnet. Men i forhold til trening er de litt sånn "jeg trener når jeg vil og vil jeg ikke så trener jeg ikke." - som når det vått på bakken :lol:

Skrevet

Jeg kjenner noen russiske toyer. Kule hunder, men du verden, mye lyd og mye stress. Kjenner to podengoer også (av den minste størrelsen). Ufattelig søte hunder, virker veldig trivlige, friske og du verden så glade og "labradoraktige" i sinnet. Men i forhold til trening er de litt sånn "jeg trener når jeg vil og vil jeg ikke så trener jeg ikke." - som når det vått på bakken :lol:

Vet du de kan gå løse i skauen, eller er det mye jakt i de? :)

Skrevet

Jeg kjenner noen russiske toyer. Kule hunder, men du verden, mye lyd og mye stress. Kjenner to podengoer også (av den minste størrelsen). Ufattelig søte hunder, virker veldig trivlige, friske og du verden så glade og "labradoraktige" i sinnet. Men i forhold til trening er de litt sånn "jeg trener når jeg vil og vil jeg ikke så trener jeg ikke." - som når det vått på bakken :lol:

NOTAM: at de ikke er superenkle å trene med er ikke så viktig. Jeg er mest glad i å trene triks og gå tur med hund; å trene noe konkret ala LP/bruks/agility er noe som er fullstendig utgått og uinteressant for meg :) Hunden vil få mental trening, men ikke noe organisert eller målrettet, kun for moro og aktivisering (noe som kan være "likt eller høyere" aktivitetsnivå enn en hund som trenes mot noe spesielt, det er bare at jeg ikke har noe behov for konkurranser og synes LP/agility/bruks er fryktelig kjedelig :P )

Skrevet

Vet du de kan gå løse i skauen, eller er det mye jakt i de? :)

De jeg kjenner gjør det det ja. Aldri hørt noe om at det er noe jakt i de :)

  • Like 1
Skrevet

NOTAM: at de ikke er superenkle å trene med er ikke så viktig. Jeg er mest glad i å trene triks og gå tur med hund; å trene noe konkret ala LP/bruks/agility er noe som er fullstendig utgått og uinteressant for meg :) Hunden vil få mental trening, men ikke noe organisert eller målrettet, kun for moro og aktivisering (noe som kan være "likt eller høyere" aktivitetsnivå enn en hund som trenes mot noe spesielt, det er bare at jeg ikke har noe behov for konkurranser og synes LP/agility/bruks er fryktelig kjedelig :P )

Da tror jeg en podengo kunne passet fint hos deg, jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg vurderte Podengo selv og fant ut at de bjeffer... myyyyye :-P

skulle jeg hatt liten hund så skulle jeg hatt dansk svensk gårdshund, Boston terrier eller en Petit brabançon i b&t :-) dvergpincher er også kule, men mange av dem er adhd. og jeg opplever en del lyd :-P

tysk jaktterrier er fin :-P meeen... det er nok kanskje helt feil hund *lol* men utseende er bra. de kan kanskje bli litt store? :-/

Skrevet

De jeg kjenner gjør det det ja. Aldri hørt noe om at det er noe jakt i de :)

Det er opprinnelig jakthunder, men det er godt mulig flesteparten er enkle å ha løse likevel. Det står at de er skeptiske til fremmede, hvor reelt det er vet jeg ikke, men det er vel noe i det når det står på raseklubbens side.

Utifra det jeg har sett av rasen på utstilling ville jeg helt klart dratt å møtt hunder altså. Jeg har ikke et veldig positivt inntrykk av de små derfra. Slo fra meg rasen selv for noen år siden, men mye kan jo ha endret seg siden da.

http://www.podencoklubben.com/empty_31.html

Skrevet

Det er opprinnelig jakthunder, men det er godt mulig flesteparten er enkle å ha løse likevel.

Var litt upresis. De jeg kjenner med podengo har jeg aldri hørt si/klage på jaktinstinkt :)

  • Like 1
Skrevet

Kanger må møte Skinny, tror jeg. :)

Jeg er litt in luv :wub:

(men den skal ikke litterbox-traines altså :lol: )

Skrevet

De har MYE lyd de små der :) Heia Italiener. De er tøffe små hunder de. Løper like lang bane som greyhoundene på LC,full distanse de små røverne :)

Jeg har bare møtt en, men jaggu var det LYD. Jeg har sheltie, jeg tåler litt, men det der var ekstremt for meg hvertfall. Synd, for de virker som veldig artige hunder.

Skrevet

Jeg har bare møtt en, men jaggu var det LYD. Jeg har sheltie, jeg tåler litt, men det der var ekstremt for meg hvertfall. Synd, for de virker som veldig artige hunder.

I Italiensk Mynde?

Jeg er så innmari forelsket i de at det er farlig for tiden :lol: Tror jeg må finne en oppdretter her i sweden å besöke :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...