Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hundene dine være sammen alene hjemme?


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager f

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i sl

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre Greit å høre hva alle andre gjør! Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skå

Guttene mine har vært sammen både inne og ute helt fram til nå. Nå er de bare sammen ute i hundegården på dagene; inne vil jeg ikke la dem være uten oppsyn. Det er fordi det har vært to episoder der de begynte å knuffes. Ene gangen var da begge lå med hvert sitt bein under sofabordet og det ble brått for tett når Storm skulle irritere gamlingen.

Andre gangen var når Tara, tispevennen deres, bestemte seg for å ri på Storm og han ble helt satt ut og det ble et sammenstøt mellom hannene. Begge gangene var det totalt min feil som ikke skjønte tegninga.

Storm er 18 måneder og vil av og til teste ut noen grenser overfor faren som hittil har funnet seg i absolutt alt han har gjort. Jeg har innført strengere regler for gutta og alt er bare fred og fordragelighet i heimen og de går supergodt sammen. Jeg har fjernet meg selv som mulig konkurranseobjekt om du vil; og nå er det ro i heimen hele tiden :)

Men - jeg vil fortsatt ikke la dem være alene innomhus sammen for jeg er ikke heeeelt sikker på hva som kan skje.

Guttene elsker å være sammen; ute knør de seg inn i det samme hundehuset og gudene må vite hvor trangt de må ha det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste gangen jeg har nølt med å la to hunder være alene sammen var når Jonas på 10-11 (jrt) og Loke på 4-5 (??) skulle bo sammen. De første ukene bodde de da på hvert sitt rom når jeg var på jobb. Mest fordi alle i hele verden sa at en voksen og gammel jrt aldri ville akseptere enn annen voksen hannhund som kom flyttende inn. Vel, alle tok feil...

Det var aldri bråk de i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri opplevd problemer mellom hundene når de har vært alene hjemme. Og vi har hatt kombinasjonene valp/voksen, tispe/tispe og hannhund/tispe. Av rasene labrador, boxer, cocker spaniel, svart elghund og blandingshund. Da har de gått som de har villet i huset, aldri kommet hjem til rot eller noe, bare glade vofser :) Kanskje vi bare har vært heldige, for de har hatt både leker og godbiter til tider. Kanskje greit å være uvitende til alt som kan gå galt :P

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ene på 15mnd og han andre på litt over 7 år er alltid sammen alene hjemme..

Vi lager ikke noe problem ut av det..

De har barket sammen 2-3 ganger, men da har ikke vi blandet oss og latt dem ordne opp selv. Det har da vært over ben og mat.. Så vi fjerner det som kan lage trøbbel og det har gått veldig bra foreløpig.. null problem, bare 2 stk som har utrolig mye glede av hverandre og sover oppå hverandre når de har sjansen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Akkurat nå for tiden så er Noah i gangen og Hermine i stua - skilt med grind, og det er ikke fordi de ikke kan gå sammen eller noe - men Noah har fått en hang til å "rydde" litt på egen hånd det siste halve året, åpne skuffer og dra ut godterier, raide bordet (som inkluderer å velte eventuelle blomstervaser, og borde må sjekkes selv om det ikke er mat på det), dra duken av spisestuebordet (i tilfelle det ligger igjen en leke der) osv. - han ordner så ille *ler* gjør ikke noe farlig, han bare ommøblerer litt så da får han bo i gangen. Der rydder han bare litt i skog og flytter på tepper - tepper ligger ALLTID feil mener Noah, uansett hvordan teppene ligger så er de ALLTID feil og må justeres - og det er tydelig at jeg setter fra meg skoene på helt feil sted - igjen, uavhengig av hvor jeg setter de fra meg - jeg gjør alltid feil.......... Men det er greit, jeg slipper vann og tulipaner på hele parketten.......

Og ja - Hermine kunne vel kanskje vært i gangen med han - men prinsessen vil jo ligge mykt og foretrekker å ligge nedgravd i sauen på sofaen eller foran varmeovnen (og ja, hun har sau på gulvet foran den)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt mine hunder løse sammen når de har vært hjemme alene, og har aldri hatt noen problemer med det. Ingen har vært destruktive, og selv om jeg en gang hadde to tisper som IKKE gikk så bra sammen, så tenkte jeg ikke engang over at det kunne være noe galt å gå fra dem sammen.... Det var muligens bare flaks at det aldri skjedde noe mellom dem når jeg ikke var hjemme, alternativt var det kanskje min tilstedeværelse som bidro til konflikten? Jaja... det gikk i hvert fall bra.

Nå - når lille frøken Fryd etter hvert skal begynne å være hjemme alene sammen med Willy, så kommer jeg nok antakelig til å holde dem adskilt til hun er ferdig med sin litt intense adferd overfor Willy. Han skal slippe å ha henne oppå seg hele tida, og han skal slippe hennes erting og biting i skjegg og pels. Jeg har derfor montert grind mellom kjøkkenet og gangen, sånn at han kan få være i gangen, mens frøkna får regjere kjøkkenet. Når hun blir litt eldre, så regner jeg med at hele huset blir åpnet for begge to. Foreløpig er jo jo med på jobb, så da er det liksom ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er alltid løse sammen hvis de er alene. Er de alene, er det sjelden mer enn en time eller to, høyst 3. Som regel er det ikke mer enn kanskje en gang i uka de må være alene en stund uansett. Men når de er det, da er de som sagt sammen, og råder over stue og kjøkken. Har aldri falt meg inn en gang å skulle begynne og skille de og tenke sånn i-verste-fall-scenario. Ingen grunn til å male fanden på veggen?

Jeg lot de være alene sammen hjemme også når yngstemann bare var valp. Det gikk helt fint det :-) Jeg tenkte at hundene ordner vel opp seg i mellom, og vil ikke den ene leke mer, sier de vel fra på sitt hundespråk bedre enn jeg gjør.

Uansett tror jeg det eneste de gjør når de er alene, er å ligge på kanten av sofaen, vente og speide ut gjennom det store stuevinduet for å se når vi kommer tilbake.

De har aldri vist tendenser til å barke sammen eller krangle, ikke så mye som en stiv nakke engang, så ser ingen grunn til at de ikke får være sammen når vi ikke er tilstede.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...