Lar du hundene dine være sammen alene hjemme?

[jaktlykke]

Guttene mine har vært sammen både inne og ute helt fram til nå. Nå er de bare sammen ute i hundegården på dagene; inne vil jeg ikke la dem være uten oppsyn. Det er fordi det har vært to episoder der de begynte å knuffes. Ene gangen var da begge lå med hvert sitt bein under sofabordet og det ble brått for tett når Storm skulle irritere gamlingen.

Andre gangen var når Tara, tispevennen deres, bestemte seg for å ri på Storm og han ble helt satt ut og det ble et sammenstøt mellom hannene. Begge gangene var det totalt min feil som ikke skjønte tegninga.

Storm er 18 måneder og vil av og til teste ut noen grenser overfor faren som hittil har funnet seg i absolutt alt han har gjort. Jeg har innført strengere regler for gutta og alt er bare fred og fordragelighet i heimen og de går supergodt sammen. Jeg har fjernet meg selv som mulig konkurranseobjekt om du vil; og nå er det ro i heimen hele tiden

Men - jeg vil fortsatt ikke la dem være alene innomhus sammen for jeg er ikke heeeelt sikker på hva som kan skje.

Guttene elsker å være sammen; ute knør de seg inn i det samme hundehuset og gudene må vite hvor trangt de må ha det

[Mud]

Den eneste gangen jeg har nølt med å la to hunder være alene sammen var når Jonas på 10-11 (jrt) og Loke på 4-5 (??) skulle bo sammen. De første ukene bodde de da på hvert sitt rom når jeg var på jobb. Mest fordi alle i hele verden sa at en voksen og gammel jrt aldri ville akseptere enn annen voksen hannhund som kom flyttende inn. Vel, alle tok feil...

Det var aldri bråk de i mellom.

[SunsetYang]

Jeg har aldri opplevd problemer mellom hundene når de har vært alene hjemme. Og vi har hatt kombinasjonene valp/voksen, tispe/tispe og hannhund/tispe. Av rasene labrador, boxer, cocker spaniel, svart elghund og blandingshund. Da har de gått som de har villet i huset, aldri kommet hjem til rot eller noe, bare glade vofser Kanskje vi bare har vært heldige, for de har hatt både leker og godbiter til tider. Kanskje greit å være uvitende til alt som kan gå galt

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[Banshee]

Eddie ligger under dyna på soverommet, og Blade har stua. Jeg tar ingen sjanser, for når de først krangler (har kun skjedd et par ganger) er det ingen av dem som vil gi seg.

[tm100021]

Ja, de får være sammen.

[Camare]

Han ene på 15mnd og han andre på litt over 7 år er alltid sammen alene hjemme..

Vi lager ikke noe problem ut av det..

De har barket sammen 2-3 ganger, men da har ikke vi blandet oss og latt dem ordne opp selv. Det har da vært over ben og mat.. Så vi fjerner det som kan lage trøbbel og det har gått veldig bra foreløpig.. null problem, bare 2 stk som har utrolig mye glede av hverandre og sover oppå hverandre når de har sjansen.

[Guest Belgerpia]

Akkurat nå for tiden så er Noah i gangen og Hermine i stua - skilt med grind, og det er ikke fordi de ikke kan gå sammen eller noe - men Noah har fått en hang til å "rydde" litt på egen hånd det siste halve året, åpne skuffer og dra ut godterier, raide bordet (som inkluderer å velte eventuelle blomstervaser, og borde må sjekkes selv om det ikke er mat på det), dra duken av spisestuebordet (i tilfelle det ligger igjen en leke der) osv. - han ordner så ille *ler* gjør ikke noe farlig, han bare ommøblerer litt så da får han bo i gangen. Der rydder han bare litt i skog og flytter på tepper - tepper ligger ALLTID feil mener Noah, uansett hvordan teppene ligger så er de ALLTID feil og må justeres - og det er tydelig at jeg setter fra meg skoene på helt feil sted - igjen, uavhengig av hvor jeg setter de fra meg - jeg gjør alltid feil.......... Men det er greit, jeg slipper vann og tulipaner på hele parketten.......

Og ja - Hermine kunne vel kanskje vært i gangen med han - men prinsessen vil jo ligge mykt og foretrekker å ligge nedgravd i sauen på sofaen eller foran varmeovnen (og ja, hun har sau på gulvet foran den)

[Siri]

Jeg har alltid hatt mine hunder løse sammen når de har vært hjemme alene, og har aldri hatt noen problemer med det. Ingen har vært destruktive, og selv om jeg en gang hadde to tisper som IKKE gikk så bra sammen, så tenkte jeg ikke engang over at det kunne være noe galt å gå fra dem sammen.... Det var muligens bare flaks at det aldri skjedde noe mellom dem når jeg ikke var hjemme, alternativt var det kanskje min tilstedeværelse som bidro til konflikten? Jaja... det gikk i hvert fall bra.

Nå - når lille frøken Fryd etter hvert skal begynne å være hjemme alene sammen med Willy, så kommer jeg nok antakelig til å holde dem adskilt til hun er ferdig med sin litt intense adferd overfor Willy. Han skal slippe å ha henne oppå seg hele tida, og han skal slippe hennes erting og biting i skjegg og pels. Jeg har derfor montert grind mellom kjøkkenet og gangen, sånn at han kan få være i gangen, mens frøkna får regjere kjøkkenet. Når hun blir litt eldre, så regner jeg med at hele huset blir åpnet for begge to. Foreløpig er jo jo med på jobb, så da er det liksom ikke noe problem.

[MiO]

Mine to er alltid løse sammen hvis de er alene. Er de alene, er det sjelden mer enn en time eller to, høyst 3. Som regel er det ikke mer enn kanskje en gang i uka de må være alene en stund uansett. Men når de er det, da er de som sagt sammen, og råder over stue og kjøkken. Har aldri falt meg inn en gang å skulle begynne og skille de og tenke sånn i-verste-fall-scenario. Ingen grunn til å male fanden på veggen?

Jeg lot de være alene sammen hjemme også når yngstemann bare var valp. Det gikk helt fint det :-) Jeg tenkte at hundene ordner vel opp seg i mellom, og vil ikke den ene leke mer, sier de vel fra på sitt hundespråk bedre enn jeg gjør.

Uansett tror jeg det eneste de gjør når de er alene, er å ligge på kanten av sofaen, vente og speide ut gjennom det store stuevinduet for å se når vi kommer tilbake.

De har aldri vist tendenser til å barke sammen eller krangle, ikke så mye som en stiv nakke engang, så ser ingen grunn til at de ikke får være sammen når vi ikke er tilstede.