Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Han burde bli fratatt retten til å eie dyr for resten av livet. Syke syke syke menneske

Guest Gråtass
Skrevet

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

Skrevet

Synes ikke det er greit, men er det så stor krise da? Hunden var jo dopet ned, pga. at milten skulle fjernes, og da antar jeg den får smertestillende etter inngrepet også, slik at tatoveringen ikke blir til bry?

  • Like 3
Skrevet

Synes ikke det er greit, men er det så stor krise da? Hunden var jo dopet ned, pga. at milten skulle fjernes, og da antar jeg den får smertestillende etter inngrepet også, slik at tatoveringen ikke blir til bry?

Hva angår smerte har vi jo ingen mulighet til å forstå, man skal handle ut i fra et prinsipp at dyr ikke skal lide unødig. Det inngår ganske solid under "unødig bry" å gjøre noe så latterlig.

Komplikasjoner i ettertid?!

Og for ikke å snakke om idiotien i å bruke bikkja til en slags reklamejippo? Hva i alle verdens vide dager var motivasjonen?

Støgt var det og. Noen mennesker er pinade helt fullstendig lobotomerte. Hvordan tillot en veterinær dette? Den veterinæren ville jeg aldri brukt.

Skrevet

Dumt og tåpelig ja..

Men jeg synes reaksjonene var overdrevne. Bikkja var allerede dopa liksom, og tatoveringa gjorde neppe vondt i ettertid. Regner med at dyret uansett gikk på smertestillende etter operasjonen, så for bikkkas del spiller dette ingen rolle og jeg ser overhodet ikke at dette er mer dyremishandling enn kupering.

  • Like 10
Guest Jonna
Skrevet

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

Blaze er øretatovert uten bedøvelse, hun ble 10 år denne uken. Og tror faktisk det gikk ett par år til før "alle" begynnte bruke chip i sverige også.

Skrevet

Katta mi ble øretatovert når hun ble sterilisert for ca 10 år siden. Hun var dopet da, men tatoveringen plaget henne ikke.

Skrevet

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

3 år siden i Norge ;-) (mener det er ca 2 år siden dyrlegen "vår" fikk beskjed om at han måtte slutte å øremerke, siden kun chip skulle brukes. Siste kullet vi merket hos ham blir i hvert fall 3 i april)

Red: vet ikke om de har kuttet det ut i Sverige også, men for 5 år siden var det i hvert fall vanligste måten å merke jakthundvalper.

Skrevet

Hvorfor i alle dager tatovere en hund? Altså utover merking, why do it? :huh: Også på den måten, på skuldra da, det er ikke akkurat som at det synes.. Skal han barbere skuldra hver gang han skal vise den fram eller bare ha den evig barbert? Folk er litt uforståelige iblant :P Kom også til å tenke på en liten ting: Selv om hunden var bedøva og muligens gikk på smertestillende etterpå og ikke var i store smerter når tattisen grodde, så er det jo faktisk et tema selv for oss mennesker om tatoveringsblekk er så bra for huden/kroppen. Så vidt jeg har forstått er det noen som reagerer på det og det er fortsatt diskusjoner ang. hvor reint blekket er. Hvorvidt farga blekk er verre enn kun svart vet jeg ingenting om, bare legger merke til at hunden har farge i tattisen :P

Uansett, den kommer til å klø som et h*lvete så håper de smertestillende bikkja evt. får i så fall også tar seg av kløen, hvis ikke kommer den til å få problemer når den gror. Øretatoveringer er jo bare liten skrift, denne var ganske stor.

Skrevet

Merkelig at folk reagerer mer på en tatovering hunden har fått når den er bedøvet, enn klipping av ulveklør uten bedøvelse på valper. I don't understand people :hmm:

Og nei, jeg syns ikke det er greit, det er unødvendig og fjollete. Men drapstrusler?

- Og jeg har åpenbart vært svært heldig med min tatovering, for den har hverken vært vondt eller klødd. Tror ikke øretatoveringa til katta plagde henne heller (hun var bedøvd når hun fikk den, ja).

Skrevet

Jeg synes dette er helt idiotisk, og hadde det skjedd her i Norge hadde jeg nok reagert sterkere. Men nå er det jo faktisk sånn at folk kuperer ører og haler på hunder, fjerner klørne til katter så de ikke skal ødelegge møblene, og jeg så til og med et program hvor de ga kastrerte hannhunder nytt "fyll" i pungen fordi eierne slet med å godta kastreringen. I et land hvor alt dette er lovlig, og uten at noen roper over seg av den grunn, så skjønner jeg ikke helt hvorfor folk reagerer så sterkt på dette.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...