Gå til innhold
Hundesonen.no

Trues på livet etter å ha tatovert neddopet hund


Justisia
 Share

Recommended Posts

Synes ikke det er greit, men er det så stor krise da? Hunden var jo dopet ned, pga. at milten skulle fjernes, og da antar jeg den får smertestillende etter inngrepet også, slik at tatoveringen ikke blir til bry?

Hva angår smerte har vi jo ingen mulighet til å forstå, man skal handle ut i fra et prinsipp at dyr ikke skal lide unødig. Det inngår ganske solid under "unødig bry" å gjøre noe så latterlig.

Komplikasjoner i ettertid?!

Og for ikke å snakke om idiotien i å bruke bikkja til en slags reklamejippo? Hva i alle verdens vide dager var motivasjonen?

Støgt var det og. Noen mennesker er pinade helt fullstendig lobotomerte. Hvordan tillot en veterinær dette? Den veterinæren ville jeg aldri brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt og tåpelig ja..

Men jeg synes reaksjonene var overdrevne. Bikkja var allerede dopa liksom, og tatoveringa gjorde neppe vondt i ettertid. Regner med at dyret uansett gikk på smertestillende etter operasjonen, så for bikkkas del spiller dette ingen rolle og jeg ser overhodet ikke at dette er mer dyremishandling enn kupering.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

Blaze er øretatovert uten bedøvelse, hun ble 10 år denne uken. Og tror faktisk det gikk ett par år til før "alle" begynnte bruke chip i sverige også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

3 år siden i Norge ;-) (mener det er ca 2 år siden dyrlegen "vår" fikk beskjed om at han måtte slutte å øremerke, siden kun chip skulle brukes. Siste kullet vi merket hos ham blir i hvert fall 3 i april)

Red: vet ikke om de har kuttet det ut i Sverige også, men for 5 år siden var det i hvert fall vanligste måten å merke jakthundvalper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager tatovere en hund? Altså utover merking, why do it? :huh: Også på den måten, på skuldra da, det er ikke akkurat som at det synes.. Skal han barbere skuldra hver gang han skal vise den fram eller bare ha den evig barbert? Folk er litt uforståelige iblant :P Kom også til å tenke på en liten ting: Selv om hunden var bedøva og muligens gikk på smertestillende etterpå og ikke var i store smerter når tattisen grodde, så er det jo faktisk et tema selv for oss mennesker om tatoveringsblekk er så bra for huden/kroppen. Så vidt jeg har forstått er det noen som reagerer på det og det er fortsatt diskusjoner ang. hvor reint blekket er. Hvorvidt farga blekk er verre enn kun svart vet jeg ingenting om, bare legger merke til at hunden har farge i tattisen :P

Uansett, den kommer til å klø som et h*lvete så håper de smertestillende bikkja evt. får i så fall også tar seg av kløen, hvis ikke kommer den til å få problemer når den gror. Øretatoveringer er jo bare liten skrift, denne var ganske stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at folk reagerer mer på en tatovering hunden har fått når den er bedøvet, enn klipping av ulveklør uten bedøvelse på valper. I don't understand people :hmm:

Og nei, jeg syns ikke det er greit, det er unødvendig og fjollete. Men drapstrusler?

- Og jeg har åpenbart vært svært heldig med min tatovering, for den har hverken vært vondt eller klødd. Tror ikke øretatoveringa til katta plagde henne heller (hun var bedøvd når hun fikk den, ja).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er helt idiotisk, og hadde det skjedd her i Norge hadde jeg nok reagert sterkere. Men nå er det jo faktisk sånn at folk kuperer ører og haler på hunder, fjerner klørne til katter så de ikke skal ødelegge møblene, og jeg så til og med et program hvor de ga kastrerte hannhunder nytt "fyll" i pungen fordi eierne slet med å godta kastreringen. I et land hvor alt dette er lovlig, og uten at noen roper over seg av den grunn, så skjønner jeg ikke helt hvorfor folk reagerer så sterkt på dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...