Gå til innhold
Hundesonen.no

Trues på livet etter å ha tatovert neddopet hund


Justisia
 Share

Recommended Posts

Synes ikke det er greit, men er det så stor krise da? Hunden var jo dopet ned, pga. at milten skulle fjernes, og da antar jeg den får smertestillende etter inngrepet også, slik at tatoveringen ikke blir til bry?

Hva angår smerte har vi jo ingen mulighet til å forstå, man skal handle ut i fra et prinsipp at dyr ikke skal lide unødig. Det inngår ganske solid under "unødig bry" å gjøre noe så latterlig.

Komplikasjoner i ettertid?!

Og for ikke å snakke om idiotien i å bruke bikkja til en slags reklamejippo? Hva i alle verdens vide dager var motivasjonen?

Støgt var det og. Noen mennesker er pinade helt fullstendig lobotomerte. Hvordan tillot en veterinær dette? Den veterinæren ville jeg aldri brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt og tåpelig ja..

Men jeg synes reaksjonene var overdrevne. Bikkja var allerede dopa liksom, og tatoveringa gjorde neppe vondt i ettertid. Regner med at dyret uansett gikk på smertestillende etter operasjonen, så for bikkkas del spiller dette ingen rolle og jeg ser overhodet ikke at dette er mer dyremishandling enn kupering.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

Blaze er øretatovert uten bedøvelse, hun ble 10 år denne uken. Og tror faktisk det gikk ett par år til før "alle" begynnte bruke chip i sverige også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

3 år siden i Norge ;-) (mener det er ca 2 år siden dyrlegen "vår" fikk beskjed om at han måtte slutte å øremerke, siden kun chip skulle brukes. Siste kullet vi merket hos ham blir i hvert fall 3 i april)

Red: vet ikke om de har kuttet det ut i Sverige også, men for 5 år siden var det i hvert fall vanligste måten å merke jakthundvalper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager tatovere en hund? Altså utover merking, why do it? :huh: Også på den måten, på skuldra da, det er ikke akkurat som at det synes.. Skal han barbere skuldra hver gang han skal vise den fram eller bare ha den evig barbert? Folk er litt uforståelige iblant :P Kom også til å tenke på en liten ting: Selv om hunden var bedøva og muligens gikk på smertestillende etterpå og ikke var i store smerter når tattisen grodde, så er det jo faktisk et tema selv for oss mennesker om tatoveringsblekk er så bra for huden/kroppen. Så vidt jeg har forstått er det noen som reagerer på det og det er fortsatt diskusjoner ang. hvor reint blekket er. Hvorvidt farga blekk er verre enn kun svart vet jeg ingenting om, bare legger merke til at hunden har farge i tattisen :P

Uansett, den kommer til å klø som et h*lvete så håper de smertestillende bikkja evt. får i så fall også tar seg av kløen, hvis ikke kommer den til å få problemer når den gror. Øretatoveringer er jo bare liten skrift, denne var ganske stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at folk reagerer mer på en tatovering hunden har fått når den er bedøvet, enn klipping av ulveklør uten bedøvelse på valper. I don't understand people :hmm:

Og nei, jeg syns ikke det er greit, det er unødvendig og fjollete. Men drapstrusler?

- Og jeg har åpenbart vært svært heldig med min tatovering, for den har hverken vært vondt eller klødd. Tror ikke øretatoveringa til katta plagde henne heller (hun var bedøvd når hun fikk den, ja).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er helt idiotisk, og hadde det skjedd her i Norge hadde jeg nok reagert sterkere. Men nå er det jo faktisk sånn at folk kuperer ører og haler på hunder, fjerner klørne til katter så de ikke skal ødelegge møblene, og jeg så til og med et program hvor de ga kastrerte hannhunder nytt "fyll" i pungen fordi eierne slet med å godta kastreringen. I et land hvor alt dette er lovlig, og uten at noen roper over seg av den grunn, så skjønner jeg ikke helt hvorfor folk reagerer så sterkt på dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...