Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeklubber Oslo/Akershus erfaringer?


Elita2005
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaringer med enten Asker hundeklubb, Lørenskog hundeklubb, Stovner hundeklubb eller Oslo og omegn hundeklubb? (Eller flere av dem.. :-) )

Eks. hvordan de trener, miljø, positivt, negativt osv...

Vurderer å starte i en hundeklubb når jeg er ferdig med neste kurs! Og veit vel egentlig at jeg uansett må dra og prøve de forskjellige, men greit med erfaringer selv om!:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber som instruktør i Lørenskog hundeklubb og liker miljøet spesielt godt i hundeklubben.

Veldig mange hyggelige mennesker og hunder.

Vi har fellestreninger i LP hver tirdag og når det ikke er kaldt og snø er det AG treninger på torsdager.

Det er også endel kurs gjennom hele året. Det er også en gjeng som trener rally flere ganger i uken, så der går det også an å bli med :)

Vi trener på plassen utenfor Fredheimskole på Losbyveien og det eneste negative er vel at vi ikke har noen plass å trene ute på når det er iskaldt midt på vinteren, men det jobbes med!

Ellers har vi det meste av treningsutstyr til både LP, AG :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner mange rallyfolk fra Lørenskog, veldig bra miljø der.

Trener selv i Oslo og omegn. Det varierer litt på hvor mye folk føler seg inkludert, men det er ganske godt miljø der om man gidder å prøve litt selv, og man får hjelp om man ber om det (men folk kaster seg ikke over deg om du er ny på trening). Jeg trives veldig godt med mine, trener LP og rally, mest sistnevnte. Det er treninger nesten hver dag i sommerhalvåret, litt mindre på vinterhalvåret men ihvertfall noe innendørs da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med Asker er hyggelig mennesker, men ikke alle er like inkluderende etter min mening. Men nå prøvde ikke jeg veldig hardt fordi jeg fant et redningslag å trene med som jeg bare skled rett inn i.

Tror egentlig det bare er å slenge seg med så sklir man nok raskt inn i gruppa.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*vurdere Lørenskog da det faktisk er der jeg bor, og fordi jeg faktisk ikke har tenkt at det finnes klubb her engang* Teite meg :P Nå fikk jeg plutselig lyst til å trene agility igjen gitt. Trente før i Stovner. Ok klubb, men veldig mye folk og kanskje litt vanskelig å bli kjent. Og et litt stort "system" for min del. Men bra utstyr, spesielt innenfor agility, og utrolig masse flinke folk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, er det hundeklubb i Lørenskog ja? Det har jeg ikke fått med meg jeg heller. Har vært i Flateby, trivdes helt ok men det ble etterhvert et tiltak å kjøre ut dit. Har vurdert andre, men har hørt litt ymse om både Stovner og OODK så har vært så usikker.

Pleier det å være stort oppmøte på tirsdagstreningene @Cavalierflat? Er det instruktør der hver gang eller varierer det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*vurdere Lørenskog da det faktisk er der jeg bor, og fordi jeg faktisk ikke har tenkt at det finnes klubb her engang*

Teite meg :P Nå fikk jeg plutselig lyst til å trene agility igjen gitt. Trente før i Stovner. Ok klubb, men veldig mye folk og kanskje litt vanskelig å bli kjent. Og et litt stort "system" for min del. Men bra utstyr, spesielt innenfor agility, og utrolig masse flinke folk!

Kom igjen, bli med! :D

Oi, er det hundeklubb i Lørenskog ja? Det har jeg ikke fått med meg jeg heller. Har vært i Flateby, trivdes helt ok men det ble etterhvert et tiltak å kjøre ut dit. Har vurdert andre, men har hørt litt ymse om både Stovner og OODK så har vært så usikker.

Pleier det å være stort oppmøte på tirsdagstreningene @Cavalierflat? Er det instruktør der hver gang eller varierer det? :)

Hundeklubb i lørenskog ja :)

Det er faktisk ganske bra oppmøte hver tirsdag, men det er også sånn at alle får plass om man heller vil trene for seg selv uten å trene oppå andre.

Er instruktør der hver gang. Er bare å møte opp en tirsdag for en prøvetrening :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei,

Jeg dunker opp denne tråden. Kunne veldig gjerne tenke meg en klubb for å trene med hunden, og helst Oslo vest/Bærum. Har søkt ganske mye på nettet, men det virker ikke som det fins noe i nærheten? Vi har gått både nybegynner- og viderekommende kurs i agility med Oslo Hundeskole, og så har vi nettopp begynt å trene spor på egen hånd. (Går lydighetskurs på Jar Hundeskole, men der er det bare kurs og ikke felles egentrening.) Hvis noen har tips, evt. kunne tenke seg å trene sammen i området Røa/Bogstad/Eiksmarka, så rop ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Asker ser kjempebra ut, selv om drømmen hadde vært noe litt nærmere. Sørkedalen er perfekt i så måte, men hva ville de sagt hvis jeg kom trekkende med en springer spaniel...!?!

jeg trente der med min australske kelpie på lydighetstreningene og ag treningene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Asker ser kjempebra ut, selv om drømmen hadde vært noe litt nærmere. Sørkedalen er perfekt i så måte, men hva ville de sagt hvis jeg kom trekkende med en springer spaniel...!?!

De er åpne for andre raser. Skulle ønske jeg bodde nærmere den kanten, de har mye aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...