Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer dere god velferd hos hunden?


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg lurer på hva folk flest mener er god velferd. Hva er Din definisjon på god velferd hos en hund? :)

Ser ikke etter noe "riktig eller galt" svar her,har prøvd å søke men finner ikke noe om hva "vanlig folk" mener, derfor håper jeg på og få startet en diskusjon her :)

Skrevet

God velferd; når hunden får dekt sine fysiske og mentale behov. Og ikke bare overlevelsesbehov(mat, vann, ly), men også øvrig omsorg (trygghet, nærhet, trim, påfyll av inntrykk, lek og stell etter behov).

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

En hund som får sine behov dekket iht. rase, kjønn og alder.

Nei, jeg blander ikke språk, adferd osv. inn i det - for den biten er for spesielt interesserte - det skal ikke være nødvendig å ha embetseksamen for å ha hund.

Man skal ha respekt for individets egenart ja, men det har man når man gir den nok mat, mosjon, stimuli osv. iht. rase, kjønn og alder.

Skrevet

Jeg er nok enig med Tabris at det å ta hensyn til hundens språk og adferd er en del i hundens velferd, i tillegg til de fysiske behovene. Det er virkelig ikke noe for spesielt interesserte uten noe som alle hundeiere burde ha litt kunnskap om. Man trenger neppe noen høyre utdanning for å kunne lære seg noe om det.

  • Like 1
Skrevet

Hva legger dere i respekt for atferd og språk?

Ellers enig med BP :)

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Skrevet

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er å behandle hunden som en tjener da, men du får det jo til å høres ut som en aktuell problemstilling.
  • Like 1
Skrevet

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Jeg ser ikke helt at det ene utelukker det andre her?

Skrevet

Hunden formidler jo hele tiden med både lyder og kroppsspråk hvordan den har det. Jeg tror at det er mange av oss som overser disse signalene og t.o.m. mistolker dem. Ikke nødvendigvis pga av at vi vil være diktatorer eller slemme men mer på grunn av at vi har alt for lite kunnskap (og ja, en del mener nok også at hunden skal finne seg i det meste av det den blir utsatt for). Når vi overser det hunden formidler så påvirker det helt klart hvordan hunden mår.

Bare for å illustrer med et lite eksempel "fra virkeligheten". Når hunden vår var omtrent året deltok vi som mange andre gjør i et grunnkurs i lydighet. Hunden vår har alltid vært veldig lettstresset og på dette kurset med nytt miljø, masse nye hunder og mennesker, ble det alt for mye. Han gjorde øvelsene greit nok, men han signaliserte med hele seg at det her var ikke ok. Han gjespet, slikket seg om nosen, vende seg bort fra oss og deretter begynte han å hoppe på oss og bite i halsbåndet. Han virket absolutt ikke som han koste seg. Jeg sa fra til kurslederen, men hun nektet for at han var stresset og syntes bare vi skulle fortsette. Men det gjorde vi ikke. Jeg tok han ut av kurset og begynte trene ham på egen hånd i roligere omgivelser. Selvsagt kunne vi ha fortsatt kurset, men skulle det være på hundens premisser eller våre?

Jeg synes ikke at det er enkelt å tolke hva hunder formidler, men jeg forsøker så godt det går. Jeg synes at det er min skyldighet som hundeier. I tillegg til hundens velferd er også mange farlige situasjoner som man kan unngå ved å lytte til hunden sin.

  • Like 2
Skrevet

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener, men har egentlig ikke lyst å gå inn i en diskusjon omkring dette. Tror ikke det var hva TS ønsket. Folk har ulike oppfatninger om hva god velferd vil si, dette er min oppfatning.

Edit: Ellers synes jeg Perro beskriver veldig bra nøyaktig det jeg mener.

Skrevet

Hunden formidler jo hele tiden med både lyder og kroppsspråk hvordan den har det. Jeg tror at det er mange av oss som overser disse signalene og t.o.m. mistolker dem. Ikke nødvendigvis pga av at vi vil være diktatorer eller slemme men mer på grunn av at vi har alt for lite kunnskap (og ja, en del mener nok også at hunden skal finne seg i det meste av det den blir utsatt for). Når vi overser det hunden formidler så påvirker det helt klart hvordan hunden mår.

Bare for å illustrer med et lite eksempel "fra virkeligheten". Når hunden vår var omtrent året deltok vi som mange andre gjør i et grunnkurs i lydighet. Hunden vår har alltid vært veldig lettstresset og på dette kurset med nytt miljø, masse nye hunder og mennesker, ble det alt for mye. Han gjorde øvelsene greit nok, men han signaliserte med hele seg at det her var ikke ok. Han gjespet, slikket seg om nosen, vende seg bort fra oss og deretter begynte han å hoppe på oss og bite i halsbåndet. Han virket absolutt ikke som han koste seg. Jeg sa fra til kurslederen, men hun nektet for at han var stresset og syntes bare vi skulle fortsette. Men det gjorde vi ikke. Jeg tok han ut av kurset og begynte trene ham på egen hånd i roligere omgivelser. Selvsagt kunne vi ha fortsatt kurset, men skulle det være på hundens premisser eller våre?

Jeg synes ikke at det er enkelt å tolke hva hunder formidler, men jeg forsøker så godt det går. Jeg synes at det er min skyldighet som hundeier. I tillegg til hundens velferd er også mange farlige situasjoner som man kan unngå ved å lytte til hunden sin.

En ting er jo hvilket utbytte en såpass stresset hund og dens eier, har av et slikt kurs. En annen ting er, er det dårlig velferd å kjøre hunden gjennom kurset?
Skrevet

Emilie: Ja, jeg mener at velferd går på det fysiske så vel som det psykiske. Å tvinge hunden til å delta på noe som den absolutt ikke har godt av, fører selvfølgelig til at den ikke mår bra psykisk.

Skrevet

Emilie: Ja, jeg mener at velferd går på det fysiske så vel som det psykiske. Å tvinge hunden til å delta på noe som den absolutt ikke har godt av, fører selvfølgelig til at den ikke mår bra psykisk.

Men av og til bør hunden eksponeres for det den også synes er ubehagelig. For sånn er bare verden, av og til er den ubehagelig og det bør hunden være rustet for, bør den ikke?

Skrevet

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener, men har egentlig ikke lyst å gå inn i en diskusjon omkring dette. Tror ikke det var hva TS ønsket. Folk har ulike oppfatninger om hva god velferd vil si, dette er min oppfatning.

Jeg antar det er meg du svarer, selv om du sjeldent siterer når du svarer noen i en tråd. Jeg kan presisere, fordi noe av dette går faktisk på dyrevelferd. Bare for å sitere deg igjen:

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Jeg er en av de som sier jeg er diktator og bare gjør ting uten å ta noen større hensyn til hva hunden syns om det, men da snakker jeg ikke om å gå på et kurs med en hund som blir stressa. Jeg snakker om nødvendig stell, som kloklipp og pelsstell. Du tror åpenbart at det å være diktator betyr å brette hunden i bakken og niholde den mens man gjør pelsstellet, og jeg veit ikke engang om jeg gidder å presisere, men når man har hund som er avhengig av pelsstell, så er det aller best om vi begge syns det er hyggelig - tro det eller ei.

Men, jeg har jobbet med pelsstell i flere omganger, og har hatt både hunder og katter inne som ikke har fått det stellet de MÅ ha, og overraskende ofte fordi at katten eller hunden "ikke vil". Ikke vil. Som at en katt eller en hund har noen forutsetning til å forstå at det er nødvendig. Gi katten eller hundens "vil ikke" nok tid, og du kan ende opp med noe som ser sånn ut:

DOG-NEGLECT.jpg

nails_neglect_too_long1.jpg?height=207&w

1957530.jpg?type=articleLandscape

Random bilder fra google. Og det er ikke hersketeknikk, det er ikke stråmann, det er ikke en overdrivelse. Jeg har måtte håndtere sånne dyr med ujevne mellomrom. Jeg er ganske sikker på at @Emilie også har det. Dette er ikke "god velferd".

Så ja, mine hunder må finne seg i at jeg børster de, de må finne seg i kloklipp og de må finne seg i tannsjekk/skraping, helt uavhengig av hva de syns om det, fordi jeg syns det er verre at de blir seende sånn ut, enn å tvinge de til å ligge rolig i et kvarter så jeg får børsta ut den floka, klippet de klørne eller skrapa bort den tannsteinen. Det gjøres på så hyggelig måte som jeg kan, men det gjøres samme hva hunden eller katten måtte synes om det. Det er god dyrevelferd.

Skrevet

Jeg vil jo påstå at førerhunden jeg kjenner har god dyrevelferd til tross for at han er en tjener og fører faktisk ikke har muligheter til å se hundens signaler en gang.

Han er en trivelig og gjennomført glad gutt han, selv om det ikke er rom for å oppføre seg "naturlig" når selen er på.

Dyrevelferd for meg er at hunden blir tatt vare på helsemessige ( mating, stell og mosjon) og at den får oppmerksomhet.

Ellers kommer mye ann på rase.

Det er stor forskjell på hvor mye førerkontakt og mental stimuli de forskjellige rasene ønsker og trenger.

  • Like 2
Skrevet

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, @2ne. Innlegget ditt får meg mest til å lure på hvordan du tolker og leser mine innlegg. For jeg mistenker at hva du tror jeg mener ikke samsvarer med det jeg faktisk mener.

Skrevet

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, @2ne. Innlegget ditt får meg mest til å lure på hvordan du tolker og leser mine innlegg. For jeg mistenker at hva du tror jeg mener ikke samsvarer med det jeg faktisk mener.

Det normale når man mener seg misforstått, er å i det minste prøve å forklare hva man mener, fremfor bare å hevde at man blir misforstått. Som sagt, jeg er en av de som har sagt at jeg bare gjør ting med mine hunder, uavhengig av hva de mener om det, så når du da skriver Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Så lurer jeg på hva eksakt du mener med særlig "uten å ta hensyn til det på en måte som ivaretar hundens grenser".

Skrevet

Grunnen til at jeg svarer kort, er fordi jeg tolker TS som at hun ikke ønsker store diskusjoner i denne tråden. Tråden er ment mer for at hver og en skal kunne legge frem sin egen personlige oppfatning om hva som er god velferd for en hund. Det har jeg gjort, og vil ikke gjøre tråden om til en diskusjonstråd hvis det ikke var TS' ønske.

Skrevet

God velferd for hunden: få sine atferdsmessige og fysiologiske behov dekket. Ha sosiale kontakter (andre hunder). Godt stell. Nok mat Nok aktivisering. Være forsvarliig "temmet" (i trekkhundmiljøet kan det være et issue, dårlig sosialiserte hunder som også fra naturens side er sky = hunder som lever med mye unødvendig frykt). God oppstalling (for dem som bor i hundegård).

Skrevet

Grunnen til at jeg svarer kort, er fordi jeg tolker TS som at hun ikke ønsker store diskusjoner i denne tråden. Tråden er ment mer for at hver og en skal kunne legge frem sin egen personlige oppfatning om hva som er god velferd for en hund. Det har jeg gjort, og vil ikke gjøre tråden om til en diskusjonstråd hvis det ikke var TS' ønske.

Ikke ønsker diskusjon om dette?

Hei,

Jeg lurer på hva folk flest mener er god velferd. Hva er Din definisjon på god velferd hos en hund? :)

Ser ikke etter noe "riktig eller galt" svar her,har prøvd å søke men finner ikke noe om hva "vanlig folk" mener, derfor håper jeg på og få startet en diskusjon her :)

Skrevet

Jeg kjenner også at jeg orker rett og slett ikke. Hvorfor må alt være en diskusjon? Vi har ulike oppfatninger om hva som er god velferd for hund - gjør det noe?

Skrevet

Jeg kjenner også at jeg orker rett og slett ikke. Hvorfor må alt være en diskusjon? Vi har ulike oppfatninger om hva som er god velferd for hund - gjør det noe?

Det er et diskusjonsforum. Det pleier å være diskusjoner på diskusjonsforum. Og ja, når du mer eller mindre antyder at det f.eks jeg gjør med mine hunder, er mindre god dyrevelferd, så syns jeg at det er verdt å diskutere, jeg. Men det er enklere å være små-shady og antyde litt her og der enn å faktisk stå for noe, er det ikke?

Skrevet

Min kommentar var helt generell. Jeg gjorde ingenting annet enn å svare på TS spørsmål uten noen baktanker. Om du føler deg truffet av det, så får det være på din kappe. Så lenge du kjenner med deg selv at du har god dyrevelferd i dine øyne, så bør det være helt likegyldig hva jeg eller andre på et forum måtte mene.

Det blir min siste kommentar i denne tråden.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...