Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer dere god velferd hos hunden?


Mira_
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg lurer på hva folk flest mener er god velferd. Hva er Din definisjon på god velferd hos en hund? :)

Ser ikke etter noe "riktig eller galt" svar her,har prøvd å søke men finner ikke noe om hva "vanlig folk" mener, derfor håper jeg på og få startet en diskusjon her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En hund som får sine behov dekket iht. rase, kjønn og alder.

Nei, jeg blander ikke språk, adferd osv. inn i det - for den biten er for spesielt interesserte - det skal ikke være nødvendig å ha embetseksamen for å ha hund.

Man skal ha respekt for individets egenart ja, men det har man når man gir den nok mat, mosjon, stimuli osv. iht. rase, kjønn og alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok enig med Tabris at det å ta hensyn til hundens språk og adferd er en del i hundens velferd, i tillegg til de fysiske behovene. Det er virkelig ikke noe for spesielt interesserte uten noe som alle hundeiere burde ha litt kunnskap om. Man trenger neppe noen høyre utdanning for å kunne lære seg noe om det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger dere i respekt for atferd og språk?

Ellers enig med BP :)

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er å behandle hunden som en tjener da, men du får det jo til å høres ut som en aktuell problemstilling.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Jeg ser ikke helt at det ene utelukker det andre her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden formidler jo hele tiden med både lyder og kroppsspråk hvordan den har det. Jeg tror at det er mange av oss som overser disse signalene og t.o.m. mistolker dem. Ikke nødvendigvis pga av at vi vil være diktatorer eller slemme men mer på grunn av at vi har alt for lite kunnskap (og ja, en del mener nok også at hunden skal finne seg i det meste av det den blir utsatt for). Når vi overser det hunden formidler så påvirker det helt klart hvordan hunden mår.

Bare for å illustrer med et lite eksempel "fra virkeligheten". Når hunden vår var omtrent året deltok vi som mange andre gjør i et grunnkurs i lydighet. Hunden vår har alltid vært veldig lettstresset og på dette kurset med nytt miljø, masse nye hunder og mennesker, ble det alt for mye. Han gjorde øvelsene greit nok, men han signaliserte med hele seg at det her var ikke ok. Han gjespet, slikket seg om nosen, vende seg bort fra oss og deretter begynte han å hoppe på oss og bite i halsbåndet. Han virket absolutt ikke som han koste seg. Jeg sa fra til kurslederen, men hun nektet for at han var stresset og syntes bare vi skulle fortsette. Men det gjorde vi ikke. Jeg tok han ut av kurset og begynte trene ham på egen hånd i roligere omgivelser. Selvsagt kunne vi ha fortsatt kurset, men skulle det være på hundens premisser eller våre?

Jeg synes ikke at det er enkelt å tolke hva hunder formidler, men jeg forsøker så godt det går. Jeg synes at det er min skyldighet som hundeier. I tillegg til hundens velferd er også mange farlige situasjoner som man kan unngå ved å lytte til hunden sin.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener, men har egentlig ikke lyst å gå inn i en diskusjon omkring dette. Tror ikke det var hva TS ønsket. Folk har ulike oppfatninger om hva god velferd vil si, dette er min oppfatning.

Edit: Ellers synes jeg Perro beskriver veldig bra nøyaktig det jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden formidler jo hele tiden med både lyder og kroppsspråk hvordan den har det. Jeg tror at det er mange av oss som overser disse signalene og t.o.m. mistolker dem. Ikke nødvendigvis pga av at vi vil være diktatorer eller slemme men mer på grunn av at vi har alt for lite kunnskap (og ja, en del mener nok også at hunden skal finne seg i det meste av det den blir utsatt for). Når vi overser det hunden formidler så påvirker det helt klart hvordan hunden mår.

Bare for å illustrer med et lite eksempel "fra virkeligheten". Når hunden vår var omtrent året deltok vi som mange andre gjør i et grunnkurs i lydighet. Hunden vår har alltid vært veldig lettstresset og på dette kurset med nytt miljø, masse nye hunder og mennesker, ble det alt for mye. Han gjorde øvelsene greit nok, men han signaliserte med hele seg at det her var ikke ok. Han gjespet, slikket seg om nosen, vende seg bort fra oss og deretter begynte han å hoppe på oss og bite i halsbåndet. Han virket absolutt ikke som han koste seg. Jeg sa fra til kurslederen, men hun nektet for at han var stresset og syntes bare vi skulle fortsette. Men det gjorde vi ikke. Jeg tok han ut av kurset og begynte trene ham på egen hånd i roligere omgivelser. Selvsagt kunne vi ha fortsatt kurset, men skulle det være på hundens premisser eller våre?

Jeg synes ikke at det er enkelt å tolke hva hunder formidler, men jeg forsøker så godt det går. Jeg synes at det er min skyldighet som hundeier. I tillegg til hundens velferd er også mange farlige situasjoner som man kan unngå ved å lytte til hunden sin.

En ting er jo hvilket utbytte en såpass stresset hund og dens eier, har av et slikt kurs. En annen ting er, er det dårlig velferd å kjøre hunden gjennom kurset?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie: Ja, jeg mener at velferd går på det fysiske så vel som det psykiske. Å tvinge hunden til å delta på noe som den absolutt ikke har godt av, fører selvfølgelig til at den ikke mår bra psykisk.

Men av og til bør hunden eksponeres for det den også synes er ubehagelig. For sånn er bare verden, av og til er den ubehagelig og det bør hunden være rustet for, bør den ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener, men har egentlig ikke lyst å gå inn i en diskusjon omkring dette. Tror ikke det var hva TS ønsket. Folk har ulike oppfatninger om hva god velferd vil si, dette er min oppfatning.

Jeg antar det er meg du svarer, selv om du sjeldent siterer når du svarer noen i en tråd. Jeg kan presisere, fordi noe av dette går faktisk på dyrevelferd. Bare for å sitere deg igjen:

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Jeg er en av de som sier jeg er diktator og bare gjør ting uten å ta noen større hensyn til hva hunden syns om det, men da snakker jeg ikke om å gå på et kurs med en hund som blir stressa. Jeg snakker om nødvendig stell, som kloklipp og pelsstell. Du tror åpenbart at det å være diktator betyr å brette hunden i bakken og niholde den mens man gjør pelsstellet, og jeg veit ikke engang om jeg gidder å presisere, men når man har hund som er avhengig av pelsstell, så er det aller best om vi begge syns det er hyggelig - tro det eller ei.

Men, jeg har jobbet med pelsstell i flere omganger, og har hatt både hunder og katter inne som ikke har fått det stellet de MÅ ha, og overraskende ofte fordi at katten eller hunden "ikke vil". Ikke vil. Som at en katt eller en hund har noen forutsetning til å forstå at det er nødvendig. Gi katten eller hundens "vil ikke" nok tid, og du kan ende opp med noe som ser sånn ut:

DOG-NEGLECT.jpg

nails_neglect_too_long1.jpg?height=207&w

1957530.jpg?type=articleLandscape

Random bilder fra google. Og det er ikke hersketeknikk, det er ikke stråmann, det er ikke en overdrivelse. Jeg har måtte håndtere sånne dyr med ujevne mellomrom. Jeg er ganske sikker på at @Emilie også har det. Dette er ikke "god velferd".

Så ja, mine hunder må finne seg i at jeg børster de, de må finne seg i kloklipp og de må finne seg i tannsjekk/skraping, helt uavhengig av hva de syns om det, fordi jeg syns det er verre at de blir seende sånn ut, enn å tvinge de til å ligge rolig i et kvarter så jeg får børsta ut den floka, klippet de klørne eller skrapa bort den tannsteinen. Det gjøres på så hyggelig måte som jeg kan, men det gjøres samme hva hunden eller katten måtte synes om det. Det er god dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo påstå at førerhunden jeg kjenner har god dyrevelferd til tross for at han er en tjener og fører faktisk ikke har muligheter til å se hundens signaler en gang.

Han er en trivelig og gjennomført glad gutt han, selv om det ikke er rom for å oppføre seg "naturlig" når selen er på.

Dyrevelferd for meg er at hunden blir tatt vare på helsemessige ( mating, stell og mosjon) og at den får oppmerksomhet.

Ellers kommer mye ann på rase.

Det er stor forskjell på hvor mye førerkontakt og mental stimuli de forskjellige rasene ønsker og trenger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, @2ne. Innlegget ditt får meg mest til å lure på hvordan du tolker og leser mine innlegg. For jeg mistenker at hva du tror jeg mener ikke samsvarer med det jeg faktisk mener.

Det normale når man mener seg misforstått, er å i det minste prøve å forklare hva man mener, fremfor bare å hevde at man blir misforstått. Som sagt, jeg er en av de som har sagt at jeg bare gjør ting med mine hunder, uavhengig av hva de mener om det, så når du da skriver Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Så lurer jeg på hva eksakt du mener med særlig "uten å ta hensyn til det på en måte som ivaretar hundens grenser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg svarer kort, er fordi jeg tolker TS som at hun ikke ønsker store diskusjoner i denne tråden. Tråden er ment mer for at hver og en skal kunne legge frem sin egen personlige oppfatning om hva som er god velferd for en hund. Det har jeg gjort, og vil ikke gjøre tråden om til en diskusjonstråd hvis det ikke var TS' ønske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God velferd for hunden: få sine atferdsmessige og fysiologiske behov dekket. Ha sosiale kontakter (andre hunder). Godt stell. Nok mat Nok aktivisering. Være forsvarliig "temmet" (i trekkhundmiljøet kan det være et issue, dårlig sosialiserte hunder som også fra naturens side er sky = hunder som lever med mye unødvendig frykt). God oppstalling (for dem som bor i hundegård).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg svarer kort, er fordi jeg tolker TS som at hun ikke ønsker store diskusjoner i denne tråden. Tråden er ment mer for at hver og en skal kunne legge frem sin egen personlige oppfatning om hva som er god velferd for en hund. Det har jeg gjort, og vil ikke gjøre tråden om til en diskusjonstråd hvis det ikke var TS' ønske.

Ikke ønsker diskusjon om dette?

Hei,

Jeg lurer på hva folk flest mener er god velferd. Hva er Din definisjon på god velferd hos en hund? :)

Ser ikke etter noe "riktig eller galt" svar her,har prøvd å søke men finner ikke noe om hva "vanlig folk" mener, derfor håper jeg på og få startet en diskusjon her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også at jeg orker rett og slett ikke. Hvorfor må alt være en diskusjon? Vi har ulike oppfatninger om hva som er god velferd for hund - gjør det noe?

Det er et diskusjonsforum. Det pleier å være diskusjoner på diskusjonsforum. Og ja, når du mer eller mindre antyder at det f.eks jeg gjør med mine hunder, er mindre god dyrevelferd, så syns jeg at det er verdt å diskutere, jeg. Men det er enklere å være små-shady og antyde litt her og der enn å faktisk stå for noe, er det ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også at jeg orker rett og slett ikke. Hvorfor må alt være en diskusjon? Vi har ulike oppfatninger om hva som er god velferd for hund - gjør det noe?

1) Hundesonen er et diskusjonsforum

2) Trådstarter her skrev: derfor håper jeg på og få startet en diskusjon her

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...