Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt, har en hund som ikke har vært glad i å være aleine og han har holdt mange ule/pipe konserter når han ble "forlatt". Vi har jo trent mye på dette, og når han har på seg thundershirt går ting myyyyye bedre. Men jeg synes fortsatt ikke han fungerer helt optimalt aleine.

Vi filmer han når vi går så vi har god oversikt over oppførselen hans. Han er helt rolig når vi går, men etter et par minutter (når han skjønner vi ikke kommer tilbake) begynner han å stresse. Han piper litt, kanskje ett og annet ul, og kan løpe litt rundt i leiligheten for å dobbelsjekke at vi er vekk. Bruker kanskje fem minutter på å innse at han er aleine og roe seg ned. Hvordan kan vi egentlig unngå/trene vekk denne reaksjonen?

Problemet er også at han ofte blir stående ved døra å vente... lenge. Med hengende hale og hode. Han virker ganske ulykkelig. Eller han står i vinduet, fremdeles med halen ned. Noen ganger kan kommer det ett og annet ul/pip.

Hvordan i alleverden trener vi han til å like å være alene? Eller hvertfall legge seg til å sove/slappe av?

Jeg er student og jobber stortsett hjemmefra så det er ikke ofte han er aleine. Tror dere det bare er en vanesak, at bare han blir vandt til det begynner han å ta det mindre tungt å bli etterlatt?

Skrevet

Må han ha hele leiligheten? Billy er roligst når han har bare gangen/hallen til å ligge i. Der er det ingen vinduer han kan henge i heller.

Noen hunder blir lett mer stressa jo mer plass dem har etter hva jeg har forstått på noen.

Skrevet

Må han ha hele leiligheten? Billy er roligst når han har bare gangen/hallen til å ligge i. Der er det ingen vinduer han kan henge i heller.

Noen hunder blir lett mer stressa jo mer plass dem har etter hva jeg har forstått på noen.

Prøvd å ha han på badet, da blir han bare værre (ødelegger ting og hyler). Han ligger ofte i vinduskarmen når vi er hjemme, der sover han og slapper av så det er ett av de stedene han liker seg godt. Ikke noe vokting/stress der.

Synes ikke han virker så veldig stressa når han er aleine, egentlig mer ulykkelig. Kan jo hende jeg leser inn litt for mye da :)

Skrevet

Slutt å filme ham. Gi ham en kong med noe godt, et margbein eller noe annet digg som tar litt tid, så går du bare. Om han piper litt, er det ikke verdens undergang :)

  • Like 1
Skrevet

Gjør det til en vane å gi han noe digg før du går, feks en kong fylt med leverpostei som du har hatt i fryseren. Gjør det til en vane for han å glede seg til du går (og han får kongen) :)

  • Like 1
Skrevet

Pleier alltid å gi kong, men han er bare sånn passe interessert. Ikke så matvrak han min... :)

Det er jo ikke et stort problem det her, går seg vel til etterhvert :) men skulle gjerne hatt litt bedre samvittighet når jeg må ut,

Skrevet

Jeg har en hund som var særdeles utrygg hjemme i starten (omplassert), som kunne bjeffe non-stop til jeg kom hjem og gjorde fra seg overalt inne. Etter mye trening klarer han seg nå helt fint i flere timer (fem i dag), da legger han seg og slapper av til jeg kommer hjem. Men han tisser fortsatt en skvett.

Noe av det lureste jeg har gjort er å legge ut et søk (godbit eller kong funker best her i gården) i stua FØR vi går på tur, da er han kjempegira på å komme hjem igjen, får lete rundt etter skatten sin og får kosebelønning alene. Han får bare dette når han er alene, og det er noe av det absolutt kuleste han vet å gjøre.

Her har Thundershirt fungert ganske bra også, har bare testa et par ganger, men han ser helt dopa ut med trøya på *myseøyne* og er rolig når jeg kommer hjem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...