Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

- Den beste tyggeleken i verden er brukte tannbørster.

Det er han ikke alene om! Vi var akkurat et døgn på Oppdal, og jeg har ikke pakka ut koffert/baggen min helt. Så sminkeveska mi ble liggende oppå den åpne kofferten med reisetannbørsta stikkende ut.

Den kom nemlig Harley traskende stille men stolt på stua med, og var sånn "ånei, var ikke den til meg?" :ahappy:

Jeg har da egen tannbørste til jeg skal reise (pleier alltid å glemme den) så hadde den andre hjemme. Den la jeg i samme sminkeveske på toppen av kofferten (men da litt stappet nedi) siden jeg rakk dårlig til etter hvordan kofferten lå.

Den kom han tuslende ut med igår :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvor skal jeg begynne?

Arthur legger seg ikke, han SKLIR ned i liggende stilling og alltid med et høylydt sukk/stønn.

Han kan kun sitte på ræven, ikke på beina. Uansett.

Han veier snart 50 kg, men er overbevist om at han veier 3. Vil helst sitte på fanget.

Han foretrekker å sove på siden, med hodet sitt på en pute.

Han liker også å lage seg en "puteborg" i sofaen og rigge seg til der.

Han elsker å leke alene, og aller helst det enn sammen med meg. Jeg er bare duganes når leken havner under sofaen og han trenger hjelp til å få den ut.

Han snøfter når han blir redd.

Han liker fremdeles ikke å gå tur (unntaket er sammen med andre hunder) og må sette seg ned eller stoppe titt og ofte bare for å sjekke at jeg faktisk mener at vi skal gå ENDA lengre.

Han HATER regn.

Han blir redd når hunder bjeffer eller katter mjauer på TV. Blir SUPER glad hvis barn leker på TV.

Noe av det beste han vet er gulrøtter og blåbær.

Raringen min :wub:

  • Like 2
Skrevet

Balrog:

Etter kveldsmat er det natta. Da står han å stirrer på soveromsdøra til vi slipper han inn. Hvis vi glemmer det ligger han og piper.
Noen ganger legger han seg et sted frivillig og glemmer at han ikke har blitt bedt om å legge seg der. Så han tror han ligger på kommando og at vi har glemt å løse han ut. Så han blir mer og mer fortvilet og kommer tilslutt med noen pip. Da snakker vi til han, og han blir overlykkelig over å få komme. :P
Det er veldig gøy å si til han: "Hvor er katten?" Det har aldri vært en katt i leiligheten vår, men når vi sier det så blir han spinnvill og leter rundt overalt!
Han forlanger kos. Han er helt umulig å bli kvitt. Han vet akkurat når du har glemt at han skulle gå og legge seg, og sniker seg ubemerket tilbake på et blunk, og du sitter og klør på han før du plutselig lurer på hva som skjedde. Han setter seg på deg, på fanget eller magen eller hvor som helst, så dere kan kooose. Han er en kelpie - han slikker. MYE. Om man lar han slikke seg i ansiktet, så prøver han iherdig å bryte opp munnen din med tennene for å slikke lengst inni munnen din. (Vi lar han gjøre det noen ganger fordi man ler seg ihjel når han gjør det, og det er Balrog. Han er ikke ekkel. :aww:)
Vi bor i 4 etage og han hyler noenganger av glede nedover trappene. Og noen ganger opp også. (Kveldsmat.)
På tur så skal man fram. Selv om målet for turen er hjem igjen, så er det veldig viktig å komme dit MED EN GANG. Derfor tisser han i fart og setter seg svups ned for å gjøre fra seg når du aner fred og ingen fare, du ikke har noen poser igjen og det er rett ved lekeplassen, selv om vi nettopp har vært i skogen... (Og inne på letohallen der jeg gikk stresset med alt for mye å bære på! Ellie ville aldri gjort noe sånt.) Men dette er hvis han er i bånd. Hvis han er løs så løper han fra seg, og går deretter pent ved foten resten av turen frivillig. Han har noen helt utrolig festlige raptuser på tur også. Inne tar han plutselig tak i halen, ryggen sin og knurrer og styrer og går i sirkler mens han prøver å klø seg. Han knurrer mye når vi leker, jo mer lyd jo morsommere. Med en veldig søt feminin valpeknurrelyd...
Han drikker omtrent aldri fra skålen sin, men slikker veldig gjerne opp vannet som ligger igjen i dusjen, eller fra bena til de som har dusjet. Han steller og koser veldig omtenksomt med Ellie. :heart:

Ellie:

På tur stuper hun ned og har plutselig ikke frembein og skyver hodet bortover med bakbeina, hun gjør det langt og lenge! (Gjort siden hun var valp.)
Hun gnir seg som en katt frem og tilbake mot bena dine for å hilse eller kose.
Hun har alltid så mye å fortelle når hun har opplevd ting, og snakker og snakker når man sees igjen.
Etter kveldsmat må hun gni seg i sirkler på teppet.
Hun går ALLTID bort til babyteppet / lekematten for å klø seg lenge og vel, selv om hun egentlig befant seg et helt annet sted.
Hun er gal etter hansker o.l. spesielt av lær, og blir kjempeglad om hun finner gamle vanter o.l ute. Da bærer hun de med seg lenge og vel og skuler på alle, og prøver å finne steder å grave ned skattene sine. Men det er vanskelig å finne godkjente steder å oppdrive! Hvis vi husker et sted hun har gravd ned noe, og prøver å vise det til henne, så skjønner hun ingenting og graver absolutt aldri noe opp igjen, selv ikke griseører.
Hun finner i det hele tatt mye rart ute på tur. Vi kunne hatt en hel eske med Ellie sine skatter om vi hadde tatt vare på alt sammen. :P Gamle brukte boksere og sånt!
Hun er veldig glad i store røtter - jo tyngre og større jo bedre. Hun angriper den med klørne mens hun knurrer og snakker lykkelig, og drar eller bærer den med seg selv om hele kroppen sjelver av den tunge vekten.
Hvis hun følger et spor på tur og glemmer å følge med hvor vi er, så løper hun hylende etter og kjefter fordi vi gikk fra henne. (Når det strengt tatt var hun som gikk fra oss.)
Om sommeren ved stranden når vi kaster pinne til henne, så kan hun ikke svømme ut til sin fordi hun må vente på Balrog sin for å ta fra han den istedet.

Skrevet

Mocca:

- Hun liker aller best å tygge på tyggebein om hun får ligge oppå noens fang imens personen holder tyggebenet

- Hun har ett fast hjørne hun MÅ sitte i gangen imens hun venter på at vi skal gå ut. Er det noe i det hjørnet da, så dytter hun det bare bort.

- Hun hater at andre hunder bjeffer på henne og hun blir helt forstyrret når der skjer

- Det skumleste i verden er moppen

- Hun er ekstremt pratsom og kosete

Oskar:

- Han tar natta kl 21.30 Aldri før, aldri etter

- Han har full kontroll på hva jeg gjør på tur og har jeg hånda bare i nærheten av lomma står han klar for å få godis

- Han har null interresse for andre hunder, helt til vi møter en Cavalier. Da hyler han!

- Han gnir seg som en katt når han skal kose

- Han gjør få ting som en typisk hund gjør og noen ganger lurer jeg på om han er en hund i det heletatt :lol:

Skrevet

Han veier snart 50 kg, men er overbevist om at han veier 3. Vil helst sitte på fanget.

Herlighet jeg som trodde min på 18kg som tror han er ett lite søtt fangban var mye! :o 50kg fangban - shiiiit. Men Arthur er jo herlig søt da <3

  • Like 1
Skrevet

Ja..

Skudd - piece of cake. Ting som svever i lufta (plastikkposer, gardiner etc.) - dritskummelt.

Når hun kjeder seg legger hun seg på tepper, snur seg på ryggen og lager lyder mens hun gnikker ryggen mot teppet. Lydene er skikkelig merkelige, klarer ikke å forklare det en gang. :lol:

Pinnekasting er det beste hun vet. Både til lands og til vanns. Har ei venninne som sier hun ligner på et rådyr når hun hopper opp i skogkrattet i hagen for å finne en pinne. I vann piiiiper hun utålmodig på vei mot pinnen, som om hun ikke klarer å komme bort fort nok. Hun blir litt for gira når vi kaster en pinne. Et par ganger har hun løpt raskere enn beina klarer, og tryna skikkelig.

Hun liker også å sole seg. Hun blir skikkelig varm og peser, men vil allikevel ligge i solen. Det beste er å ligge et sted uten vind, men i solen.

Hun legger seg kl. 9. Uansett. Det har ingenting å si hvor mye aktivitet hun har vært med på på dagen, kl. 9 er det leggetid. Hun kan komme om man knitrer med en brødpose, men ellers sover hun til neste morgen.

Skrevet

Aska :wub:

  • Om vi går forbi en bil som står og går på tomgang er hun hellig overbevist om at den er her for å hente oss og drar overlykkelig mot bilen.
  • Hun har begynt å skrape på skålen til jeg gir etter og gir henne mat (fordi hun ikke klarer å løfte den opp)
  • Noen ganger står hun og stirrer på skålene en stund, før hun virker som hun får en ide hun vil prøve og løfter opp vannskålen (som hun klarer å løfte) så alt vannet søles ut over hele kjøkkenet. Så står hun og ser oppgitt på vannet som flyter utover mens hun prøver å ikke få det på labbene, og ser på meg med et "om du bare hadde gitt meg mat" blikk.
  • Hun ELSKER kunstgress. Det er helt fantastisk, det er himmel på jord! Da løper hun bortover, slenger seg ned med nakken først og sklir bortover. Ruller og ruller og ruller seg.
  • Hun har en fast leke (pipedinosauregg) som hun ALLTID mister under sofaen med vilje hjemme hos mamma og pappa, så ligger hun der og hinter om at noen må komme og hjelpe henne.
  • Jeg har lært henne "nuss" men hun tror av en eller annen grunn hun skal gjøre det med flekkede tenner :teehe:
  • Hun går under nicknamet krokodillen. Også pga tennene. :rolleyes: Hvis hun ikke får oppmerksomheten hun vil ha der og da hiver hun seg på rygg (for da er liksom alt lov) og grumler (eeehhehe knurrer?) og lekebiter.
  • Hvis hun skjønner at hun er så plagsom/krokodillete at hun er i ferd med å bli geleida på gangen eller i bur, så bare forsvinner beina under henne (når jeg tar henne i halsbåndet) og hun kleiser i bakken og rører seg ikke av flekken.
  • Hun er likevel veldig snill og grei, og jeg kaller henne samvittighetsfull, hun går alltid inn i dusjen når hun skjønner hun skal dusje og hun stopper alltid og venter når jeg sier -nå skal du gå i bånd. :wub:
  • Da hun var valp nafsa hun ved flere tilfeller folk så de begynte å blø i leppa fordi hun ble så ellevill av glede.
  • Da hun var valp likte hun ingen godbiter og jeg måtte fore katten med kyllingfilet foran henne for å få henne til å ville spise det. :D Matlysten endra seg drastisk etter andre løpetid!
  • Jeg gikk konstant rundt med kattemat (Bløtfor!!!) i lomma da hun var valp fordi det var det eneste hun virkelig elska og jeg brukte det for å trene innkalling.
  • Å våkne til dette blikket: 1796808_10152217279035831_479537498_o.jp
  • Første gang vi skulle sove i telt ble hun helt tullerusk ved synet av teltet og kastet seg under det og løp frem og tilbake mens hun tok tilfart under teltet. Jeg holdt på å le meg i hjel.
  • 1233515_10151832645430831_1844971742_n.j
  • Helst vil hun bare være venner og leke med absolutt alle hundene hun møter. Her hadde hun endelig lært hvordan leke med lille Fransk Bulldog som var litt redd i starten, og stjålet et lite strå fra en av hagemøblene som hun ga han den ene enden av så de kulle ha drakamp:
  • 1150704_10151795681410831_578166538_o.jp
  • Like 4
Skrevet

Koda er ingen ting annet en rar han :P

-Han liker ikke kos, med mindre han får bestemme når han skal få kos. Da skal han helst bli klødd på ryggen.

-Han løper å gjemmer seg når vi kommer hjem

-Han er veldig kresen på mat og liker nesten bare brunost, vafler med rømme og sognemorr. Min søster prøvde å gi han fjellmorr for noen dager siden, da ble han fornærmet og gikk å la seg.

-Han går å gjemmer seg hvis man vil gi han noe godt eller kose med han.

-Han liker ikke mental trening.

- Han elsker å bade over alt på denne jord!

Han må rett og slett oppleves. Koda er en skrue og har alltid vært det, men han er veldig snill. Av og til lurer jeg på om han er litt autistisk, noe er det i vertfall for normal er han ikke :P

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...