Er hunden din rar?

[Maria]

Det er mine! Hvorfor? Minien er rar fordi hun gråter som en baby og fordi hun alltid vrikker hele kroppen i dynene i senga vår hver morgen fordi hun koser seg sånn. Og fordi hun ser ut som en tegneseriefigur når hun er oppmerksom og har ørene rett opp! Og fordi hun elsker gulrøtter. Chess er rar fordi hun veier 22 kg, men elsker å bli båret. Hun tror hun er bitteliten tydelig vis. Også er hun rar fordi hun stirrer og stirrer og stirrer når hun vil noe. Og fordi hun synger opera når hun kjeder seg. Og fordi hun alltid skal ligge i den stolen i stua som er opptatt. Hundene mine er rare på mange, mange måter. Er dine?

[Gjest]

Tror alle bikkjer er rare jeg, de er jo trossalt hunder

[Lola Pagola]

Jeg vet egentlig ikke jeg. Casper er jo bare Casper.... i all sin vidunderlighet

[Maria]

Men dere, da. Man kan lese en tråd hvordan man vil. Jeg tenkte dere kan fortelle litt om de rare tingene som er litt typisk hundene deres for å ha en humoristisk tråd. At alle hunder er rare er vi sikkert enige om. Fortell!

[MorBilly]

Billy er rar fordi han liker ikke å ligge i sofaen sammen med meg!

[Aya]

Mine er kjemperare begge to! Zima er rar fordi hun har veldig tydelige ansiktsuttrykk og kroppsspråk - det er ikke noe vanskelig å se at hun er skikkelig grinete for noe for eksempel. Hun "maler" når hun blir kost med og sniker seg rundt på labbespissene hvis hun vet at det hun skal til å gjøre ikke er helt lovlig. Pea er kjemperar. Hun bytter gladelig ut mat med kos når som helst, med mindre det dreier seg om smultringer eller pinnekjøtt. Da kan hun godt klatre på benken - det finnes ikke noe deiligere nemlig. Hun legger seg ikke mykt ned, men deiser i bakken - som om hun bare gir opp alle musklene samtidig. Og så uler hun som en ulv hvis hun kjeder seg.

[Tommy]

- Innimellom, når Falcon kjeder seg og jeg ikke helt følger med, så slår han labben på meg. Etterfulgt av et pipebjeff, før han løper og gjemmer seg bak strykebrettet.

- Fra 8 på kvelden prøver han febrilsk å få meg til å legge meg.

- Når han løper løs angriper han trær og drar opp busker med røttene.

- De få gangene han får kjeft, kaster han seg mot beina mine og skal ha latterlige mengder kos.

- Han kan tilbringe en halvtime med å løpe frem og tilbake mellom to vinduer utenfor tennishallen hvis noen spiller.

- På kveldsturen forventer han at vi går forbi et hus hvor det pleier å ligge en katt utenfor. Dersom katten er der sitter han og ser på den en stund. Dersom den ikke er der starter han å lete.

- Når han skal sove på dagtid hender det at han skal inn på soverommet for å hente en pute.

- Når han får bein/øre og ikke vil ha den, graver han den ned i sofaen og henter ting han kan legge foran.

- Hvis han hører lyder utenfor han ikke helt vet om han liker kommer han og setter seg på fanget mitt.

[Lola Pagola]

Men dere, da. Man kan lese en tråd hvordan man vil. Jeg tenkte dere kan fortelle litt om de rare tingene som er litt typisk hundene deres for å ha en humoristisk tråd. At alle hunder er rare er vi sikkert enige om. Fortell!

Javeeel

• Casper klarer som regel ikke sovne hvis han ikke får ligge under dynen. Har vi fått vært lite sammen en dag vil han ligge i armkroken min, sikkert fordi kosekvoten ikke ble oppfylt den dagen.
• Får han ikke ligge under dyna sitter han og stirrer på meg, og sukker tungt. Prøvde å vente ham ut en gang, han ble sittende slik en time, og det var jeg som ga meg.
• Når han tigger legger han hodet på bordet/stolen/kneet osv, også stirrer han bare, med ekstra store øyne. Virker alltid.
• Han bæsjer med den ene bakfoten oppe. Gjerne spent mot et gjerde, en sten osv.
• Når vi sitter i sofaen vil han sitte ved siden av meg og helt inntil. Ikke bare inntil, men skvist inntil, han flytter seg etter og presser. Han sitter også som et menneske.
• Han klemmer tilbake. Hvis noen koser med ham legger han kinnet sitt inntil kinnet til mennesket, han er veldig gjensidig på den måten. Hadde en hund før som hatet at man hadde hodet nære, så synes fortsatt det er så rart at han er såpass nærgående og ikke synes det er ubehagelig.
• Han tror en labb kan løse det meste. Ostebit på kjøkkenbenken? Løsning: daske labben mot kjøkkenmaskiner, stoler, bord, inntil noen synes han er så søt at han får det han vil ha. En annen løsning på problemer er å sitte bamse. Søthetsfaktoren blir skyhøy og ingen klarer å motstå.
• Han smiler når man smiler til ham (hvis det er noen han kjenner da).
• Han liker ikke å gå hjem fra festligheter. En gang jeg tok ham med på vors og fant ut at det var på tide å gå hjem med ham før jeg ble helt ansvarsløs, la han seg ned på ryggen, og nektet å rikke seg. Han skulle IKKE hjem iallefall, det var helt tydelig, måtte virkelig streve for å få ham med meg.
• Han vil heller ha kos enn å leke med andre hunder (veldig ofte iallefall).

Men det rareste med Casper er kanskje at han blir søtere og søtere for hver dag som går, noe som er ganske mystisk siden han ikke akkurat var veldig stygg som valp heller.

[Raksha]

Jeg har frk. nevrotika og mr Sinnaveps - og Lupin da. Yep - de er rare.

[Wednesday]

Jeg har to basenjier... Trenger jeg egentlig si mer? Jeg har èn som absolutt ikke vil ut. Hun er et skikkelig innedyr og må bæres ut. Når vi først er ute, er alt greit. (Så sant det er fint vær). Tufani sine rarheter har jeg fortalt om på Sonen før. Vi kan gå lange turer og alt er helt fint, alle koser seg. Plutselig synes han at vi er ferdige med å gå tur... Da legger han seg rett ned på sida og nekter å rikke seg. Han vil ikke fortsette i den retningen vi gikk og han vil ikke snu. Ender ofte med at han må bæres et stykke. Hvorfor gidder jeg å bære han, kan man jo spørre seg. Kan jo bare dra han videre? Det er forsøkt... Han reiser seg ikke uansett. Ender bare med at jeg sleper han bortetter grusen, og da kan han jo skade seg! Jeg er alltid den første til å gi meg fordi jeg rett og slett er redd for å ødelegge noe

Når Joshi vil ha kos, så SKAL hun ha kos. Og man kan ikke bare kose LITT. Hvis jeg slutter å ta på henne, dytter hun meg med snuten helt til jeg tar på henne igjen.

[Tabris]

Ozu er rar fordi han alltid ligger som en liten valp - med bakbena stikkende rett ut til siden. Selv om han har HD grad D så ligger han sånn.

[ingvildoline]

- Meesha koser ved å sleike. Armer, hender, fjes, føtter, whatnot, det skal sleikes på når vi koser.

- Han vil gjerne ligge under dyna, men kommer seg ikke dit på egen hånd. Derfor trør han meg på halsen til jeg våkner (digg det, midt på natten).

- Når han møter en hund han har veldig lyst til å hilse på, som han kjenner, legger han seg ned. Så går rumpa saaaakte opp, før han plutselig spretter frem. Jeg tror han prøver å gire seg selv ned, før han bare ikke klarer å vente mer

- Den beste tyggeleken i verden er brukte tannbørster.

- Hvis han vil (ha) noe, tar det evigheter før han skjønner at han ikke får det. Jeg kan si nei og fjerne han en million ganger, før han plutselig ser på meg og bare "åja, så jeg får det altså IKKE?". Tannhjulene går litt treigt oppi der noen ganger

[tm100020]

Hunden vår er veldig rar. For det første er han svensk ( ). For det andre lister han seg når han ikke tror vi ser på og det er stille rundt han. For det tredje har han et rituale før han spiser - han drar snuten langs golvet så det lager komiske lyder og skal prøve å grave ned eller skjule maten (med luft), før han oppgitt tar en bit. Hele ritualer skjer nesten på tå, vet ikke hvordan jeg kan forklare det bedre OG han må spise maten sin på et teppe. For det fjerde har han av en eller annen grunn alltid ville hatt store tyggebein og griseører, men han vil ikke spise de opp. Inniblant funket det og holde, men som oftest går han fra ende til ende i huset og forsøker og grave det ned. Enten i senga, eller en av soffaene(selv om han ikke har lov oppi) eller i korga si. Pleier å ta en time siden han står på teppe han skal dekke over(!). Men helst vil han ut for å grave det ned ute. For det femte har han etter 8 år begynt å grave opp alle tyggebiter han har lagt ut(var de ikke moden kanskje? Eller merker han at det blir dårligere tider? ) For det sjette har han generelt lite typisk hundekroppsspråk. Ofte hundene ikke skjønner hva han vil. Som når han skal leke. Går han sideveis med rompa først, med krummet rygg, og logrer. Så snøfter og "grynter" han mye. For det åttende er det kun en ting han gjør for å spørre etter kos, da setter han seg gjerne med foten din ved soffaen, og skraper ene framlabben på leggen din. Er ikke leggen i nærheten får soffa- eller bordkanten duge. Får han ikke kos, eller bare litt gnuring på hodet kommer det flere som bare blir vondere og vondere. For det niende trives han veldig godt under senga, så dere som "klager" over at hunden deres ikke vil kose under/over dyna er heldig (Ja, var ligger helst i min seng enn sin seng men i fotenden oppå dyna). Han er generelt ingen kose-/fanghund, og man må på bakkenivå for å gi/få kos av han (helst førstnevnte). For det tiende er han ingen sleikehund. Her er det ingen fare for å bli sleika ned når besøket kommer! Eneste er at han kan sleike på hånda "som takk" eller "du kose meg, jeg kose deg", eller på mors psoriasis. For det ellevte er han en veldig flink gutt, ikke rampete, tygger ikke på sko osv. MEN. Når mor etterlater han løs i bilen for et lite ærend er det garantert at han har funnet fram snytepapiret hennes som ligger litt her og der i bilen, og river det i fillebiter. Hveeer gang Så er det flere tusen ting til som er ting vi er så vant til, og ikke husker når det skal ramses opp (For en rarig vi har.. Haha) Sent from my iPhone using Tapatalk

[Mardina]

Joda, litt rar er han jo..

[Maria]

Minen er rar fordi hun har et supersnålt lekerituale. Hun leker mye for seg selv og med seg selv Hun har da enten rotta si fra IKEA, pipehøna, pipegrisen, pipekaninen eller et annet av det vi kaller dyra fra "dyrehagen" hennes i munnen. Disse (hun bytter på hvilken av dem) holder hun i munnen mens hun dytter en liten ball rundt så den spretter veggimellom. Når ballen fyker avgårde løper hun etter den, hopper kenguru og lager masse knurrelyder. Ballen er en sånn skumgummiaktig katteball som ikke veier noen verdens ting. Så den flyr ordentlig freskt avgårde med bikkja etter. Havner den under en benk eller noe sånt blir det piping og sutring.. Da må vi ta den frem for henne.

Har prøvd utallige ganger å filme den snåle leken hennes, men har hittil ikke lykkes med det

Og forresten. Hun er ram på å svinge rundt som en rodeo-hest med halen til rotta i munnen. Stakkars IKEA-rotta får gjennomgå som danespartner og ball-dytter

[Guest janson]

Vår hverdag:

[madam mim]

@janson - pene bikkjer

[jaktlykke]

Storm er veeeeldig rar. Han blir akutt lam i kroppen når han ikke vil flytte seg fra varmekablene på badet eller når ting ikke passer ham. Da dør han liksom litt. Det ender med at jeg må dra ham ut av rommet mange meter og han rikker seg ikke. Ser bare fryktelig død ut...

Storm har heller ingen fornemmelse for hvor han plasserer beina. Hopper han opp i sofa/seng så trør han like gjerne på nesen din som på magen. Og han går på ryggkanten av sofaen som en katt - att og fram hele tiden. Han bare MÅ ha noe i kjeften hele tiden; gjerne flere ting på engang. Av og til er jeg redd han skal få kjeven ut av ledd når han i tillegg prøver å bjeffe med sakene i munnen...

Amigo kan kravle sidelengs når han skal krype tettere inntil meg under dyna.... han åler seg som en slange i ørkenen samtidig som han kommer med små sukkelyder. Håper ikke naboen hører det og misforstår

[Tabris]

DET er det kuleste uttrykket jeg har sett hos en hund noengang.

[simira]

Selvfølgelig er de rare...

[Baskerville]

Ja, Frost er rar

× Han blir livredd når jeg hikker, skjer det på tur, kryper han inntil meg, langs bakken og demper på alle måter han kan. Funker ikke det, tar han kobbel i munn og løper, med meg på slep, til vi møter et menneske.

× Har han valget, går han ikke på bakken, men på steinrøys, måkekanter, steingjerder, alt som får han opp i høyden. Ser han en stein, hopper han opp og venter på kommando for å komme ned

× Han gjeter meg i seng, om han syns det er sent. Sitter og stirrer på meg til jeg kommer. Ignorerer jeg han, gråter han. Han har en egen sutring forbeholdt denne situasjonen

× Ingen frykt for å være alene, men er jeg i rommet eller synlig i området, kan han ikke håndteres av andre

× Han elsker dyrlegen, spinnvill på venterommet og hiver seg opp på undersøkelsesbordet. Dette gjelder uansett hvor vi er hen; vår faste veterinær eller andre steder. Dyrlege er bare gøy!

× Han blir redd når han hører lyden av slossende katter, av typen "sitte i armkroken og skjelve", men nyttårsraketter er ikke noe problem

[Ganzie]

Inya har et veldig merkelig koseritual. Det finnes ikke noe bedre enn å stikke snuten under armen og sitter med hele huet begravd i armhulen til folk. Slik kan hun stå leeenge og bare kose seg
Hun synes også det er kjempegøy å bruke sofaen som trampoline, så flere ganger om dagen får hun raptuser og raser mellom sofaene mens hun hyler som et skadd dyr. Jeg tuller ikke, det høres ut som noen i alvorlig nød

Ganzie er, vel, Ganzie... Hun kan finne på å ulebjeffe (skingrende høyt) sånn helt ut av det blå. Kjempegøy når hun gjør det kl 12 på natta når man er delvis i koma. Hallo hjerteinfarkt
Ellers så skal hun sove i armkroken min, og om jeg ikke løfter på dyna så hun får komme under så står hun med ansiktet to cm fra nesa mi mens hun venter på at jeg skal ta hintet

[Guest Klematis]

Jeg synes han er rarest når vekkerklokka mi ringer.

Da vil han nemlig ikke stå opp.

Først skal han løpe en runde, helst fire, rundt i senga, og når han vet at det er like før jeg får nappa tak i han, slenger han seg på ryggen med beina i været, og verdens mest bedende blikk om å bli klødd på magen.

Når han skjønner at jeg har tenkt å løfte han, da spretter han opp, og hopper frem og tilbake i senga, så jeg ikke får tak i han igjen.

Slik kan han holde på i en liten evighet.

Når han er i skikkelig lekehumør, synes han det er kjempegøy om jeg dytter han i siden, så kan han sprette frem og tilbake, og helst komme hoppende med fremlabbene høyt mens han bokser meg i armen, og prøver å lekebite meg i hånda.

Han er også en rar liten skrue når han prøver å innbille både seg selv og meg at han plutselig bare ikke kan gå i trapper. Uansett hvor mye jeg lokker og lirker, så står han der, til jeg kommer og dytter han i rumpa opp første trappetrinn, så spretter han opp resten selv.

[MegaMarie]

Hahaha, morsom tråd

Blondie

- Elsker vesker! Hun er selvvalgt veskehund. Hvis hun kan velge å legge seg hvor som helst, så velger hun som oftest en veske, eller en pose Hvis hun først har gått oppi en veske, så vil hun bli bært rundt og griner hvis jeg ikke tar henne med meg

- Skal alltid bæsje oppetter ting. En gang hun var dårlig i magen fant jeg bæsj høyt oppå døren på et skap! Hvordan er det mulig? Ute må hun alltid rygge rumpen sin opp på en stråklump eller en stein.

Tidi

- Koser og gnikker seg inntil deg som en katt og elsker å rulle kråke i fanget ditt

Det var det jeg kom på nå

[MissHeike]

Haha, så mange herlige hunder, drar godt i smilebåndet

Keiron er rar fordi han er 18kg som tror han er 4kg. Han tror seriøst at han har plass til å være en liten ball på alle sitt fang. Og fangban er han til gangs. Man må bare flire når folk som ikke kjenner han så godt sitter å koser, mens jeg ser at hodet hans kommer nærmere og nærmere ansiktet deres. Når han er innen rekkevidde så rund slikker han dem. Han går ikke med kallenavnet "maurslukern" for ingenting xD

Han legger seg aldri ned, nei. Han må slenge seg i bakken, det høres ut som en skikkelig throwdown og det høres vondt ut! Han skal ligge sånn som @Tabris viste på bilde der. (Må bare kommentere at vår hund som hadde D-hofter kunne aldri ligge sånn) Og man kan ikke bare ligge pent og gnage på det han har og ikke snakk om at han skal ligge i ro nei. Han må så klart kravle bortover samtidig.

Han stuper på lekene sine sånn som reven gjør i snøen for å fange gnagere. Nå i det siste syns jeg han er veldig rar fordi han er begynt å prøve å løfte benet når han tisser. Men han får ikke til å balansere på tre ben og tisse samtidig, han står som en tulling og skjelver og vakler mens han må skikkelig på do, til slutt snøfter han oppgitt, stamper foten i bakken og tisser på valpe måten

Han hilser på andre hunder sånn som han tror at katta mi hilser på han, katten pleier å bitch slappe Keiron på kinnet når han kommer bort til katten. Så når Keiron møter andre hunder, så bitch slapper han dem nesten med en gang - hver gang! Tullingen min <3

Han er så rar at jeg kunne vel fylt en hel bok om han, og enda er han ikke året enn gang