Gå til innhold
Hundesonen.no

Om valper med feil


Guest atiram
 Share

Recommended Posts

I tråden jeg laget om mulig kjøp av valp med tannfeil fikk jeg mange gode og reflekterte svar fra sonefolk. Jeg syntes svarene gav grunnlag for en ny debatt.

Deriblandt et svar som påpekte at en oppdretter burde holde tilbake valper med feil.
I eksempelet som ble nevnt ville oppdretter beholde valpen og se hvordan den utviklet seg- avlive dersom det kom til det.

Jeg tenker jo selv at slik bør gode oppdrettere være, kun tilby valpekjøpere det beste, men hvor realistisk og gjennomførbart er det?
Hvor går grensen for hvilke valper som skal beholdes fordi "de kan bli et problem for ny eier"?
At oppdretter skal ha kapasitet til å ha valper over lengretid er et utsagn jeg enig i, for ofte blir man sittende igjen med valper man ikke får solgt. Men å holde igjen en valp pga. diverse grunner, og å beholde en valp er jo to forskjellige ting.

På hvilket grunnlag bør oppdretter beholde valpen selv?
Bør oppdretter ha kapasitet til å beholde alle feilvalper? Når er feilen av slik art at den kan klasifiseres til mulig problem for ny eier?
Er manglende testikkler en slik feil? Det forhøyer jo risiko for kreft.
Tannfeil? Kan bli dyrt med oppretting for å gi hunden bedre livskvalitet.
Eksem? dyrt og tidkrevende, bare for å ta noen eksempler på feil som ofte går igjen.
Lista kunne nok vært lengre, men jeg har dårlig kreativitet.

Helst bør det jo være slik at feil på valper ikke forekommer, men det gjør det jo.

Burde man kunne forvente at oppdretter skal beholde slike feilvalper selv? Det vil jo i løpet av noen år (med tanke på at hunder lever lenge) kunne bli trangt om plassen dersom avlshunder også skal holdes i hus (spesielt om det er store raser). Er oppdretter uheldig med et kull kan man jo plutselig sitte igjen med 10-12 feilvalper.

Som valpekjøper blir man jo anbefalt å holde seg langt unna valper med kjente feil, av helt forståelige grunner.
Så hva er ditt synspunkt på kjøp og salg av valper med feil?
Har valper som "kan bli problem for ny eier" livets rett i det store og hele?

Dersom du som oppdretter fikk valper med feil, hvordan ville du gått frem ang. salg?
Dersom du var valpekjøper hvordan ville du sett ann kjøp av valp med feil?
Om du står som hjelper på siden for en av de to overnevnte, hva ville du ha anbefalt kjøper/ selger å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min har bare en testikkel, og jeg fikk tilbud om en alternativ valp. Men for meg som ikke skal avle så hadde det lite og si. Han skal kastreres, i alle fall fjerne den ene som ikke har "kommet ut", etter anbefaling fra veterinær. Ville derimot aldri skaffet en valp med tannfeil, misdannelser e.l.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det viktigste her er at oppdretter spiller med åpne kort. Oppdretter kan gjerne selge valper med feil, men da må de være fullstendig åpne med hva som er feil og hva konsekvensene kan bli (dyre operasjoner, rekovalenstid, mulig avlivning osv), og da selvsagt også selge for redusert pris.

Så lenge det gjøres på den måten, så ser jeg ikke problemet med å selge valper som har feil og skavanker. Automatisk avlivning av valper som har feil, men som ikke lider, synes jeg lite om. Jeg synes det åpner for et bruk og kast-syn på dyr hvor man har lite respekt for livet til individet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har holdt igjen én valp med bilyd på hjertet, ett par med diare, og en valp som klarte å skade seg og få vondt i foten rett før avhenting. Den vonde foten ordnet seg etter en ukes tid, valpen med diare ble jo også helt fin noen dager senere. Hadde inntrykk av at valpekjøperne så det som en trygghet at vi ville alt skulle være i orden. Valpen med bilyd på hjertet ga vi etterhvert til tanta mi, fordi vi ikke følte oss komfortable med å selge en hund med "hjertefeil" til fremmede. Den hunden er nå nesten ni år, og har ikke hatt noen problemer med det.

Man må ha plass og mulighet til å la valper gå igjen for en periode. Etterhvert som valpen vokser seg til, får man kanskje bedre oversikt over omfanget av problemet, slik at man kan gi en evt ny eier god informasjon om hva h*n tar på seg. Hadde ikke holdt tilbake en valp, selvom testiklene ikke var på plass ved leveringsalder, med mindre valpekjøper "trengte dem". Eksem o.l. ville jeg fått utredet før evt salg. Det ville nok blitt en individuell vurdering av valpen, feilen, og hvor stor innvirkning denne sansynligvis ville komme til å ha på livet til valpen. Jeg hadde nok forhørt meg med dyrlege og evt andre med erfaring med samme feil/sykdom/skade.

Jeg kunne aldri solgt en valp hvor noe tydelig var galt, men vi ikke visste hva/hvorfor. Rene kosmetiske feil mener jeg er greit å selge, dersom kjøper er godt informert.

Er sjansene store for at det blir mye hjertesorg og utgifter for ny eier, ville jeg nok behlodt valpen selv.


Som valpekjøper har jeg to ganger blitt tilbudt valp med "feil".

Frisbee hadde et ganske stort navlebrokk, som oppdretter opplyste om. Jeg valgte å kjøpe valpen likevel. Mener å huske at vi fikk et prisavslag på tusen kroner. Brokket gjorde nok at Frisbee følte seg en del kvalm og uvel, da han var valp. Han ble operert da han var seks måneder, og fikk lukket brokket.

Andre gangen var i fjor, hvor hanvalpen jeg skulle ha, ikke hadde testklene på plass ved fire måneders alder. Da takket jeg pent nei. Jeg har jo et ønske om å bruke hunden til både det ene og det andre. Det hadde oppdretter full forståelse for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke oppdretter nødvendigvis skal holde på valper med feil, unntakene er viss det er noe akutt galt allerede, men da burde man vell like gjerne avlive med en gang. Det jeg derimot mener er at oppdretter burde gjøre det de kan for og kartlegge problemet best mulig, feks ta røntgen av munn ifbm tannproblemer, som kanskje kan si noe om hva som kan eller ikke kommer til og hende. Også synes jeg det er fair med "rabbatert" pris eller ingen pris, evt en avtale om og betale tilbake hele eller deler av kjøpesummen eller ny valp viss problemet vedvarer/utvikler seg etc. Og selvfølgelig at de opplyser om problemet.

Alle hunder fortjener en sjanse til gode liv og en familie mens de lever, men og selge slike valper uten garantier og uten og opplyse om feil/sykdommer, spesielt de som kanskje fører til kortere liv, vet regninger og andre ting som er problematisk for ny familie er ren og skjær svindel, og det er dårlig gjort. Da er det bedre og være ærlig og finne en av de som gjerne forbarmer seg over hunder som trenger det, og la de få hunden mot at de gir den et godt hjem så lenge den er blant oss.

Men klart, det er ingen svart/hvitt fasit på slike ting, man må alltid se an både individ og situasjon og velge beste løsning deretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khela har ganske stort overbitt, noe oppdretter ringte om med en gang det ble synlig. Han fortalte alt rundt dette mtp mulige tannproblemer osv., og fikk en ekstra sjekk på tannstillingen på henne for meg, og pris satt ned til 8000. Jeg følte at hun var min, og tok dermed risken. Det er dog ikke noe jeg kommer til å gjøre igjen da jeg vil at neste skal kunne stilles ut bl.a.

Enig med de andre her, se an situasjon og hva som feiler valpen rett og slett.

Edit: Oppdretter tilbød med en av de andre tispene i stedet også forresten. Men de føltes ikke riktig der og da. Mulig det på sikt hadde vært et bedre valg, men det vet jeg ikke og tenker ikke på det at all :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en vesensforskjell på valper med eksteriøre feil og valper med skader. Om jeg får valper som er krypte, så beholder jeg ikke valpen inntil han evt er 7 mnd og får begge ballene. Jeg selger heller bikkja med en klausul i kontrakta om tilbakeføring av en viss sum, feks. Har jeg derimot en kamikaze-valp som skader seg ute på tokt og som ved levering framstår som redusert eller påvirka av feks å ha klemt foten sin, ville jeg beholdt for å se an og være sikker på at den er frisk og fin når den flytter til nye eiere. Har jeg valper med bittfeil ved levering (naturlig nok ikke tannmangel) ville jeg også gitt reduksjon i pris framfor å beholde for å se om kjevene gror riktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk tilbud om å bytte inn Rocky i ny valp når det viste seg at han hadde fortykning i øyet. (Delvis blind/veldig svaksynt på en del av øyet) Han ble kjøpt for 5000 som familiebikkje/turkompis.
Vi takket selvfølgelig nei, det utgjorde jo ingen forskjell for vårt bruk og bikkja er ikkje nevnverdig plaget, tar bittelitt lenger tid å finne godbiter vi hiver på gulvet om den havner akkurat i blindsonen hans, men det er snakk om sekunder. :P

Som jaktbikkje hadde det kanskje utgjort en forskjell, men det vet jeg ingenting om i grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk min første dachs synstes jeg det var viktig (og synes enda det er) at dersom man kan teste for sykdommer som er kjente, så tester man for dem. da får man i alle fall oversikt over bærere og affiserte- og man kan med letthet styre unna sykdommer som er så fryktelig unødvendige å få når de kan testes for.

Oppdretter da garanterte av dachsen var cord1 fri, faren var kjent bærer - men mor var av såkalte frie skandinaviske linjer. skandinaviske dachser hadde visstnok ikke cord1 på linjene, så trengte ikke å teste der.

Jeg stolte på dette, men testet likevell valpen da jeg fikk den. Håpet på fri, men var forberedt på bærer, så overaskelsen var stor da det viste seg at hun var affisert. Oppdretter beskyldte meg for å lyve og tukle med testen, men noen mnd senere fikk jeg beskjed fra henne at da hadde hun testa si tispe også, og ja- hun var bærer hun også.

Jeg vet at i alle fall en annen valp fra det kullet er i norge utestet, det er ei tispe, men jeg vet ikke om hun har vært i bruk i avl.

Oppdretter tilbød ingen sum tilbake, enten kunne jeg levere valpen tilbake- for hun hadde tenkt å brue den i avl om den var egnet (dette sa hun dog før hun testa tispa si) og få pengene igjen, eller så kunne det være det samme. Jeg beholdt hunden, for jeg var jo blitt glad i henne til da.

Hunden vår har enda ikke blitt blind heldigvis. Men jeg gråt mine modige tårer da jeg fikk resultatet og så for meg hvordan hun kom til å fare dultende borti ting resten av livet sitt. Nå er det jo også kommet frem at et triggergen må være tilstedet for å utløse blindheten, og det har heldigvis ikke trigget hos oss enda. de har vel ikke klart å lokalisere dette genet enda)

nå var jo dette ikke en feil som oppdretter viste da valpen var hos henne enda, men hun kunne ha vist om hun hadde testet.
jeg ville ikke tatt en cord1 affisert valp igjen om jeg hadde fått den gratis. en hund kan leve et godt liv som blind, det er ikke det. Men jeg ville gått rundt hele tiden å lett etter tegn på "er den begynt å bli mørkeredd", "er den mer skvetten/ uvørn enn før" etc. etc. og jeg ville hatt fryktelig dårlig samvittighet ovenfor en blind hund, spesielt om den ble blind i ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...