Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl: Går keiseren fortsatt uten klær


Snoffe
 Share

Recommended Posts

http://www.hundekjoring.no/helse/kaster-seg-pa-mobbebolgen-hold-deg-til-fakta-berge/

Jeg leser med interesse veterinær Geir Eirik Berges uttalelser og angrep på schæferhundens fysiologiske skavanker. I den forbindelse er det uhyre viktig at veterinæren forholder seg til fakta, ikke populistisk spekulasjon. Når han begynner å sammenlikne utstillinger med missekonkurranser og Kinas sammensnøring av barns føtter, blir dette langt over grensen for useriøsitet for min del. Angrepet, ført i pennen av Berge selv, ble fremmet i magasinet Hundekjøring nr. 1 2014.

-------

@julnil : Unnskyld for at jeg bet hodet av deg i går, det var dårlig gjort og direkte usaklig av meg. Men som du kanskje fikk en følelse av i går til innlegget til Snusmumriken så tok du deg jo litt nær av det og gikk i forsvarsposisjon (ja du svarte waaay mye penere enn meg) og prøvde å forklare hvordan og hvorfor. Vi med sch er liksom ferdig med det vi, snakker alltid for døve ører og kommer aldri inn, så da blir det litt slik av og til, at på dårlige dager blir vi ikke noe snille og har like dårlig gemytt som en *sett inn rase her*. Det er lov å si at du liker de med rette rygger bedre, og det er lov å si at du ikke synes det er noe fint med bananrygger. Problemet er at det finnes svært få av de ekstreme bananryggene ute i verden heldigvis (ingen av mine har bananrygg f.eks, hunden til tuvaane har det heller ikke). De har hellende kryss og store vinkler og alt bør "redigeres" litt, det har folk helt rett i. Når man nå i noen år har har jobbet intenst med å få rasen på banen igjen, og opplever slike artikler så blir rasemiljøet oppgitt til tusen, for det er en bedre både i helse og utseende, men det er en lang vei å gå. Vi er langt i fra i mål og vi trenger mer oppbakking enn nedrakking.


Tatt bort en takk til Snusmumrik og litt småprat, og lagt til link

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forstår ikke helt hvorfor man skal ta seg nær av ting som faktisk er et problem for rasen? Raser jeg har og har hatt har alle sine problemer. Jeg blir verken lei meg, føler meg tråkket på eller så

Jeg skulle ønske at andre raser - har parallelle hoder - har skjegg - har øyenbryn som skygger lett for øynene - er tilnærmet rektangulær - har en stri pels som ikke røyter Nei vent -

Jeg får ikke uttalelser til å henge sammen med realiteten og praksis når jeg hører følgende: Oppdrettere av diverse raser sier "Vi bryr oss oppriktig om rasen vår." Samtidig ser vi de samme rasene

Men spørsmålet er da om det likevel er en forskjell, at en tittel ikke bare er en tittel, men at en brukstittel sier noe annet om hunden det gjelder enn en utstillingstittel. Og det er hva tittelen sier om hunden som er interessant i forhold til hundens avlsverdi, ikke tittelen i seg selv. (Om en hund brukes mye i avl på grunn av titler, så vil det naturligvis bli et problem uavhengig hvilke titler det er snakk om.)

En utstillingstittel sier at hunden er stilt. En brukstittel sier at hunden er brukstrent. Sånn i grove trekk. Ingen av delene sikrer kvalitet.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utstillingstittel sier at hunden er stilt. En brukstittel sier at hunden er brukstrent. Sånn i grove trekk. Ingen av delene sikrer kvalitet.

Kvalitet vet vi først når vi vet hvem som har trent hunden ;) Er det tyske papirer sier det ikke en dritt for å være helt ærlig. En flott champ som er norsk trent vil jeg si er kvalitet (og selvfølgelig helse) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg også i Bø, med min langhårede schäfer, og han verken bjeffet eller angrep noen, og han lå stille og pent ved siden av ringen mens vi ventet på vår tur. Han ble til gjengjeld angrepet TRE ganger (!) av en ***** liten spisshund, hvis eier ikke klarte å holde tilstrekkelig avstand når de gikk bak oss, uten å gi tilsvar, hvilket hadde vært meget fortjent. Ikke alle schäfere bjeffer og gjør utfall.

Forøvrig, jeg vet ikke hvilke hunder du så, men jeg så ikke akkurat mange hunder som hev seg etter forbipasserende. Ja, det var noen som bjeffet (i likhet med x-antall andre hunder i andre ringer), og noen som gjorde utfall mot andre hunder, men det var det da veldig, veldig mange andre hunder som gjorde også.

Jeg sier ikke at alle scæferene var bråkete og ustabile :). Jeg så egentlig ikke så nøye på alle schæferene, og jeg er helt sikker på at det var mange flotte og mentalt stødige schæfere der.. :) Bla så jeg et barn med en stor schæfer, og hun hadde bedre kontroll en mange ander og hunden virket kjempe snill.

Men akkuratt der vi var så var et endel hissige schæfere, bla rett bak oss sto det en svær langhåra hanne og brøla ut mot det meste. Mye hyling, bjeffing osv. Men så var en et lapphund krek i bur som sto å hausa på seg alt og alle - med en eier som ga f. Frekk var hu å, nå vi ba henne om å dekke til buret, for bikkja sin skyld. Valpen min ble flydd på av en Border Collie uten grunn, så nei, det er ikke bare schæfere som kan være bråke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalitet vet vi først når vi vet hvem som har trent hunden ;) Er det tyske papirer sier det ikke en dritt for å være helt ærlig. En flott champ som er norsk trent vil jeg si er kvalitet (og selvfølgelig helse) :)

Ja, og det står ikke i tittelen :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utstillingstittel sier at hunden er stilt. En brukstittel sier at hunden er brukstrent. Sånn i grove trekk. Ingen av delene sikrer kvalitet.

Brukstrent? 2ne nevnte LC som et eksempel, og det er ingen tvil om at det er medfødte kvaliteter med hundens fysikk og mentalitet som avgjør om en hund vil få titler i LC eller ei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at alle scæferene var bråkete og ustabile :). Jeg så egentlig ikke så nøye på alle schæferene, og jeg er helt sikker på at det var mange flotte og mentalt stødige schæfere der.. :) Bla så jeg et barn med en stor schæfer, og hun hadde bedre kontroll en mange ander og hunden virket kjempe snill.

Men akkuratt der vi var så var et endel hissige schæfere, bla rett bak oss sto det en svær langhåra hanne og brøla ut mot det meste. Mye hyling, bjeffing osv. Men så var en et lapphund krek i bur som sto å hausa på seg alt og alle - med en eier som ga f. Frekk var hu å, nå vi ba henne om å dekke til buret, for bikkja sin skyld. Valpen min ble flydd på av en Border Collie uten grunn, så nei, det er ikke bare schæfere som kan være bråke.

Det "barnet" var min handler, og hunden hun hadde er min. ;)

Jeg la merke til den lapphunden ja, den var jo helt håpløs. Stakkars hunden som ble sperret inne i et åpent bur på et sånt sted, eieren burde fått smekk på lanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukstrent? 2ne nevnte LC som et eksempel, og det er ingen tvil om at det er medfødte kvaliteter med hundens fysikk og mentalitet som avgjør om en hund vil få titler i LC eller ei...

OMG. Når jeg snakker om bruks, så tenker jeg på det man tradisjonelt kaller bruks, som i NBF-programmet eller IPO. Men så klart, hunder som oppnår sine "brukstitler" må jo ha et minimum av egenskaper. Det forteller meg ikke at de er av god kvalitet. Jeg forventer jo faktisk at en mynde skal like å løpe/jakte, men er det kanskje for mye forlangt? Uansett synes jeg ikke konkurranser gir en god nok pekepinn på hvilke avlsverdi hunden har. Slikt mener jeg bør for det meste være forbeholdt mentalbeskrivelser.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG. Når jeg snakker om bruks, så tenker jeg på det man tradisjonelt kaller bruks, som i NBF-programmet eller IPO.

Helt greit det, men du svarer meg, som svarer 2ne, og her var lure coursing nevnt hele veien. Hvis du ønsker å endre premissene for diskusjon, så må du opplyse om det.

Forøvrig, til det 2ne skriver, kjenner jeg ikke til noen tilfeller av utstrakt bruk av hunder med LC-titler i avl i Norge, så problemet er i beste fall hypotetisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "barnet" var min handler, og hunden hun hadde er min. ;)

Jeg la merke til den lapphunden ja, den var jo helt håpløs. Stakkars hunden som ble sperret inne i et åpent bur på et sånt sted, eieren burde fått smekk på lanken.

Skrev barn fordi jeg ikke var sikker på alderen på henne hehe, klart barn kan være utmerkede handlere :D Dere har iallefall en flott schæfer :)

Ja stakkars lapphund, den var tydelig stresset over situasjonen. VI eieren om å evnt legge et teppe over buret, men fikk et frekt svar om at teppe hadde dem ikke med, så vi fikk flytte oss. Herregud, flaut å være hundeier noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig, til det 2ne skriver, kjenner jeg ikke til noen tilfeller av utstrakt bruk av hunder med LC-titler i avl i Norge, så problemet er i beste fall hypotetisk.

Jeg prøver å se litt videre enn bare Norge i diskusjonen, vi er liksom ikke en øy der avl i andre land ikke påvirker vår populasjon noe større.

Men jeg kunne brukt hundeveddeløp som eksempel også. Jeg vil tippe at det er omtrent like mye innavl og matadoravl på løpsgreyhound som det er i resten av hundeverden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å se litt videre enn bare Norge i diskusjonen, vi er liksom ikke en øy der avl i andre land ikke påvirker vår populasjon noe større.

Men jeg kunne brukt hundeveddeløp som eksempel også. Jeg vil tippe at det er omtrent like mye innavl og matadoravl på løpsgreyhound som det er i resten av hundeverden :)

Uten tvil, men veddeløp i England og på Irland kan ikke sammenlignes med lure coursing. Ikke i det hele tatt. Førstnevnte er en stor sport med mye penger inne i bildet, det er ikke lure coursing.

Jeg vil fortsatt mene det er en forskjell på utstilling og bruks, særlig når det gjelder myndene våre (som jeg har forutsetning til å si noe om). Jeg kjenner flere tilfeller av enkelte hannbikkjer som er brukt altfor mye, både i Norge og i Sverige. Hannbikkjer med utstillingsmeritter. Jeg kjenner ikke tilsvarende tilfeller innenfor lure coursing/bruks. Utstilling er fortsatt den dominerende faktoren for flere oppdrettere.

Matadoravl er selvsagt dumt uansett hvilken gren det gjelder. Men når det gjelder utstilling- og lure coursing-meritter, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville vektlagt mest om jeg selv skulle avgjøre en myndes avlsverdi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matadoravl er selvsagt dumt uansett hvilken gren det gjelder. Men når det gjelder utstilling- og lure coursing-meritter, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville vektlagt mest om jeg selv skulle avgjøre en myndes avlsverdi...

Tror nok de aller fleste tenker slik, Det er så mye du kan tulle med rundt de andre rasene med krav til bruksmeritter som ofte er tatt i utlandet hvor alskens mulige remedier er brukt for å få bikkja til å bite. Så derfor er det ikke alltid så lett å vite hva du bruker av hund. Du kan ha brukt en hund som i utgangspunktet knapt ville stått en FA eller en hund som knapt vet hva jakt er, derfor mener jeg at det er tryggest å bruke hjemmetrente hunder. Pr i dag har vi (schæferfolket) kun få hunder i Norge som er hjemmetrent og vakker. Jeg ser jo den at løp er løp, og det er jo ikke så mye man kan få gjort der, annet enn litt fiksing i løpet (tror jeg da). Så da er det litt pest eller colera ute å går her, bruke den pene og håpe det bor noe i han, eller bruke den pene som har tyske meritter og håpe det bor noe i den. De fleste blir tittelkåte i det valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten tvil, men veddeløp i England og på Irland kan ikke sammenlignes med lure coursing. Ikke i det hele tatt. Førstnevnte er en stor sport med mye penger inne i bildet, det er ikke lure coursing.

Jeg vil fortsatt mene det er en forskjell på utstilling og bruks, særlig når det gjelder myndene våre (som jeg har forutsetning til å si noe om). Jeg kjenner flere tilfeller av enkelte hannbikkjer som er brukt altfor mye, både i Norge og i Sverige. Hannbikkjer med utstillingsmeritter. Jeg kjenner ikke tilsvarende tilfeller innenfor lure coursing/bruks. Utstilling er fortsatt den dominerende faktoren for flere oppdrettere.

Matadoravl er selvsagt dumt uansett hvilken gren det gjelder. Men når det gjelder utstilling- og lure coursing-meritter, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville vektlagt mest om jeg selv skulle avgjøre en myndes avlsverdi...

Vel, det er vel der jeg syns at hundefolk flest åpenbart har et stort problem, for jeg vil ikke velge mellom utstillingsmeritter eller bruksegenskaper. Jeg vil ha en hund som er griselekker og gjør det bra på utstilling, samtidig som at jeg kan bruke den til det jeg vil bruke den til - og den skal jammen meg være frisk i tillegg. Derav mine stadige kommentarer om flere tanker i hodet samtidig, og at ensidig fokus er negativt, uansett hvor det fokuset er hen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vel, det er vel der jeg syns at hundefolk flest åpenbart har et stort problem, for jeg vil ikke velge mellom utstillingsmeritter eller bruksegenskaper. Jeg vil ha en hund som er griselekker og gjør det bra på utstilling, samtidig som at jeg kan bruke den til det jeg vil bruke den til - og den skal jammen meg være frisk i tillegg. Derav mine stadige kommentarer om flere tanker i hodet samtidig, og at ensidig fokus er negativt, uansett hvor det fokuset er hen.

Det er jo et godt ønske. Men for at det skal være realistisk, så må hva som premieres på utstilling endres for en god del raser. Hos mange raser er jo et utseende som ønskes på utstilling til hinder for helse og arbeid/bruk. Så lenge utseende som ønskes på utstilling ikke lar seg kombinere med bruk og god helse, så vil det bli splitting (og ja, da kan det fort gå for langt andre veien også, men det var vel ikke det som var poenget her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et godt ønske. Men for at det skal være realistisk, så må hva som premieres på utstilling endres for en god del raser. Hos mange raser er jo et utseende som ønskes på utstilling til hinder for helse og arbeid/bruk. Så lenge utseende som ønskes på utstilling ikke lar seg kombinere med bruk og god helse, så vil det bli splitting (og ja, da kan det fort gå for langt andre veien også, men det var vel ikke det som var poenget her).

Det gjelder ingen av mine raser, så for meg så er det realistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er vel der jeg syns at hundefolk flest åpenbart har et stort problem, for jeg vil ikke velge mellom utstillingsmeritter eller bruksegenskaper. Jeg vil ha en hund som er griselekker og gjør det bra på utstilling, samtidig som at jeg kan bruke den til det jeg vil bruke den til - og den skal jammen meg være frisk i tillegg. Derav mine stadige kommentarer om flere tanker i hodet samtidig, og at ensidig fokus er negativt, uansett hvor det fokuset er hen.

Dette er jo en selvfølgelighet, og det er ingen som sier enten/eller, men gitt at man må prioritere, heller en hund med bruksegenskaper som ikke har utstillingsmeritter, enn en pen hund uten bruksegenskaper. En hund kan være så "pen" den bare vil, det hjelper lite når det ikke lengre avles for funksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er vel der jeg syns at hundefolk flest åpenbart har et stort problem, for jeg vil ikke velge mellom utstillingsmeritter eller bruksegenskaper. Jeg vil ha en hund som er griselekker og gjør det bra på utstilling, samtidig som at jeg kan bruke den til det jeg vil bruke den til - og den skal jammen meg være frisk i tillegg. Derav mine stadige kommentarer om flere tanker i hodet samtidig, og at ensidig fokus er negativt, uansett hvor det fokuset er hen.

Problemet kommer når det folk anser som griselekkert er ting som skader hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en selvfølgelighet, og det er ingen som sier enten/eller, men gitt at man må prioritere, heller en hund med bruksegenskaper som ikke har utstillingsmeritter, enn en pen hund uten bruksegenskaper. En hund kan være så "pen" den bare vil, det hjelper lite når det ikke lengre avles for funksjon.

Enig i dette, men i likhet med 2ne vil jeg ha begge deler. Jeg vil ha en jakthund som jakter prima, kan konkurreres med og som er pen i tillegg :) Umulig er det ikke, men det ender ofte med at folk prioriterer det ene kontra det andre, istedenfor å prøve å begge deler

I mitt miljø er utstilling "sett nedpå" og ulempen med dette er at det er ganske mange lite rasetypiske hunder ute og går. De jakter som en drøm, men det er jo fint om de ser ut som rasen de tilhører også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en selvfølgelighet, og det er ingen som sier enten/eller, men gitt at man må prioritere, heller en hund med bruksegenskaper som ikke har utstillingsmeritter, enn en pen hund uten bruksegenskaper. En hund kan være så "pen" den bare vil, det hjelper lite når det ikke lengre avles for funksjon.

Jo, det er nettopp det det er, altfor mange som sier enten/eller. Da blir det snakk om utstillingslinjer eller brukslinjer, det er det på myndene også? Veddeløpsgreyhoundene ser ikke ut som utstillingsgreyhoundene, ikke sant? Det er vel neppe den eneste rasen det er sånn på? Og jeg er uenig i at det være brukslinjene som er mest korrekte, da bruksavla hunder gjerne ser ut som blandingshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...