Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har planer om å skaffe meg hund, da fortrinnsvis en valp. Vi har allerede en familiehund (som er mor og fars) så jeg tenker at å innføre en valp er lettere og bedre, enn å finne en passende hund som også skal klaffe personlighetsmessig med den vi allerede har. Jeg har foreløpig flyttet hjem, og skal ihvertfall bo hjemme til høst 2015 så hunden vil bli boende med vår Harley.

Far er allergisk så er ikke allverden jeg kan velge i heller - men det er en annen diskusjon.

Men om jeg skal ha en tispe eller hannhund er noe jeg ikke har "bestemt" meg for enda. Har lagt meg noen tanker om det, men har fått det inntrykket at det alltid er lurt å spørre sonen ;)

Så - skal jeg velge tipse eller hann?

Litt om hunden vår og hans omgangskrets:

Han vi har fra før er en 8år gammel særing. Han er vant til å ha tingene sine for seg selv, og liker seg som enstøing, men har etterhvert innfunnet at det finnes flere hunder (da spesielt hanner) i verden - og har begynt å trives i deres nærvær. Bichon Havanese av rase og han er ikke kastrert. (Verdt å nevne at vi aldri fikk sosialisert stort da han var valp med hanner da alle våre kjenninger hadde tispe)

Jeg har to eldre søstre som begge har egen hund. Eldste en hanndachs på 5-6-7år, og yngste en 7mnd gammel malteser tispe. Søstra var hjemme i jul, og Harley viste ekstremt fine takter mot den lille (da 5mnd) og ville vise hun hva som var god oppførsel. Jula vår varte ganske lenge i år før de reiste hjem, og terskelen hans ble høyere og høyere for hver dag. Det virket som han likte å ha malteseren hjemme hele jula (dachsen ble med søsters samboer hjem siden far ikke tåler hunden), og derfor ser jeg at det ikke er teit ovenfor Harley å innføre en til i hans liv som "enstøing".

Har også en tante vi beøker ofte med to dacher til, den ene tror jeg er noe over 3 år, og den andre noe under - begge hanner. Naboen har også skaffet seg hund, først en Lhasa Apso hann valp og hadde den i litt over ett år, og etter at den antageligvis ble tatt av rovdyr, fikk de ny hann av samme type på 5mnd. Vi har felles hage, så de går ofte løs og koser seg der. Harley har gått ekstremt godt overens med begge disse hundene.

Han har aldri vært av typen som leker med andre hunder men etter at naboen fikk hund har han begynt med det, selv om han har en litt særegen stil.

Da eldstesøstra og etterhvert tanta fikk sin første hund var det to ivrige valper som hang seg fast i pelsen på Harley. Dette gjorde at han ble veldig sur på andre hunder, og knurret for å få litt "space". Dette har derimot endret seg nå, men er fortsatt litt lyd på han. Han har aldri bitt etter andre hunder, men han er dominant og ønsker å være på topp. Kan da si ifra når "nok er nok".

Jeg har som sagt lagt opp mine tanker på kjønn, men vil høre hva dere syntes uten at dere har hørt mine tanker :)

Skal jeg ha tispe som etterhvert får løpetid eller hannhund?

Skrevet

Syns det høres ut som det vil gå greit uansett, han høres jo ikke spesielt problematisk ut, syns jeg da.

Personlig orker jeg ikke løpetid og hanner mer, så her kommer det ikke inn intakt tispe så lenge gutta lever.

Skrevet

Jeg personlig ville hatt en hann. Men gjerne av samme rase eller lignende. (Malteser, shi tzu osv)

Harley ville kanskje vært en forbilde hvis du skaffet deg en av samme rase. Men før du kjøper valp, la valpen og Harley møtes først. For sikkerthetsskyld :)

Skrevet

Det høres jo ut som om begge kjønn kan gå fint sammen med Harley, men greit å være forberedt på at det kan bli litt knuffing når valpis kommer i puberteten :)

Skrevet

Når jeg skal velge min framtidige puddel kommer det om jeg skal ha den i utstillingspels eller ei til å være med å påvirke hvilket kjønn jeg skal ha. Det blir tispe om jeg har planer om utstilling fordi hannhundene i stor grad tisser ned forbeina sine, i tide og utide. Så det er kanskje noe å tenke på med pelshund? :P

Skrevet
Jeg personlig ville hatt en hann. Men gjerne av samme rase eller lignende. (Malteser, shi tzu osv) Harley ville kanskje vært en forbilde hvis du skaffet deg en av samme rase. Men før du kjøper valp, la valpen og Harley møtes først. For sikkerthetsskyld :)
Far tåler ikke andre bichon raser enn havanese (heller ikke shih tzu eller lhasa apso), så jeg vil ikke være like snartenkt som søsterne mine. Har funnet rasen jeg vil ha, men det gjenstår å se om far tåler den (han har en kompis med to eksemplarer så det gjør han når han får tid). Å la han møte valpen kan jo være en idé, men hvis det blir av rasen jeg ønsker må jeg et stykke for å komme meg dit. Også blir det noe med det å treffe bare valpen kontra resten av oppdretters hunder og evnt kullsøsken.. Omgivelsene, altså hjemme eller borte, spiller også inn, og han reagerer bedre når vi får besøk enn når vi er på besøk :) Men det skal jeg overveie nærmere når den tid kommer :)

Når jeg skal velge min framtidige puddel kommer det om jeg skal ha den i utstillingspels eller ei til å være med å påvirke hvilket kjønn jeg skal ha. Det blir tispe om jeg har planer om utstilling fordi hannhundene i stor grad tisser ned forbeina sine, i tide og utide. Så det er kanskje noe å tenke på med pelshund? :P
Mitt siste alternativ er en pelsrase da jeg helst vil slippe all stellet, selv om jeg går inn for det om han ikke tåler annet :) Så akkurat den problemstillinga tror jeg ikke blir den samme for meg :) Men takk for innspill alle sammen :) Høres ut som om dette kan gå bra begge veier! Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet

Neste gang skal jeg ha hannhund.. Nå er jeg dritelei løpetid og bitching (allerede! Yngste tispa er under året :D ). Mine tisper må skilles når vi ikke er på tur under løpetid, så kunne like gjerne hatt hannhund kjenner jeg..

  • Like 2
Skrevet

ikke har "bestemt" meg for enda. Har lagt meg noen tanker om det, men har fått det inntrykket at det alltid er lurt å spørre sonen ;)

Ja, alltid lurt å spørre sonen.

:jump:

Jeg landet på hannhund, har ei tispe.

Tisper lukter godt, men har risiko for å krangle ille seg i mellom. Nå har jeg fått beskjed, at min tispe også vil krangle med en hann av str. XL, hun er str. S schäfer. Når han er større og yngre, vil hun stadig sette han pa plass.

Vel, det tror jeg lite på, hun går godt overens med store hunder som oppfører seg slik de skal gjøre. Også XL-hanner hun ikke kjenner, og yngre, er flink å sette de på plass, med sine 25kg.

Tror det kommer an på mentaliteten til hver hund, få en stabil, sosial hund, av det andre kjønn. Løpetid med hann og tispe, er mye mer praktisk enn tispe+tispe.

Slått sammen dobbeltpost. Mod. Kaja

Skrevet

Ja, alltid lurt å spørre sonen.

:jump:

Ja, føler man får et ærlig svar og ikke sånn "hvis du gjør sånn og slik og såder så går det nok".. Også gjør det ikke det :P

Jeg landet på hannhund, har ei tispe.

Tisper lukter godt, men har risiko for å krangle ille seg i mellom. Nå har jeg fått beskjed, at min tispe også vil krangle med en hann av str. XL, hun er str. S schäfer. Når han er større og yngre, vil hun stadig sette han pa plass.

Vel, det tror jeg lite på, hun går godt overens med store hunder som oppfører seg slik de skal gjøre. Også XL-hanner hun ikke kjenner, og yngre, er flink å sette de på plass, med sine 25kg.

Tror det kommer an på mentaliteten til hver hund, få en stabil, sosial hund, av det andre kjønn. Løpetid med hann og tispe, er mye mer praktisk enn tispe+tispe.

Skjønner :) Nå har søstra ei tispe som kommer hjem til ferier.. Men hun bor med en annen jevnaldrende tispe. Tenke tenke, knake knake

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg bestemte meg tidlig for at det var kun hannhund som var aktuelt her. Det var p.g.a løpetid, og fordi jeg har en kastrert hannkatt som er veeeeldig interessert i damer med løpetid.

Jeg ser også at jeg hadde valgt hannhund om jeg skulle få meg en hund til før den jeg har går bort.

Rett og slett fordi jeg kjenner flere med både tispe og hannhund, og hører mye om hvor slitsomt det er under løpetiden.

Skrevet

Neste gang skal jeg ha hannhund.. Nå er jeg dritelei løpetid og bitching (allerede! Yngste tispa er under året :D ). Mine tisper må skilles når vi ikke er på tur under løpetid, så kunne like gjerne hatt hannhund kjenner jeg..

Haha, mine tisper er aldri så gode venner som under løpetid. Nesten kvalmt jo... :P :P

Skrevet

Siden du ikke har noen spesielle preferanser på kjønn, ville jeg rett og slett valgt meg rase og oppdretter og stolt på at denne ville klare å finne den valpen som passer deg best uavhengig av kjønn :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...