Gå til innhold
Hundesonen.no

Samme navn på flere hunder? Oppkalling?


Recommended Posts

Skrevet

Tror ikke hund, men muligens om jeg får egne sønner engang så vil en av dem få navnet til min første hund, Rasmus.

Kunne ikke hatt samme navn på mine hunder, ihvertfall ikke de jeg har vært borti til nå.

Skrevet

Vet av noen som ser ut (ser ut fordi jeg kjenner dem ikke personlig) til å rullere på ett knippe hannhund navn som begynner på Z.

For meg vil det aldri bli en ny Zippo, som var barndoms hunden min. Hvis jeg får en ny Zippo, han lever og så går bort, kan man jo aldri fortelle om noen av dem uten litt forvirring? Hvordan løser man å holde styr på forskjellige hunder som har hatt like navn?

Jeg kan ikke bruke andre navn jeg har brukt tidligere heller, selv ikke hamster navnene mine :P Jeg føler at de mister identiteten sin og er ikke så unike individ lengre om jeg skulle bruke ett navn flere ganger.

Skrevet

Vet om et eldre par som er på sin border collie-Tanja nr 5.

Og husker bestemoren til en venninne som hadde kattene Lurifaks. Kattene jeg husker var nr 22 og 23 :lol:

Skrevet

Tremenningen min har annenhver Binna og Tussi. De siste har vel hett Tussi alle sammen tror jeg. Norsk elghund grå.

Vi har ikke gjort det, men vi har hatt to Storm'er fordi de var ferdignavna når de kom :P Er mulig at jeg kanskje kan kalle opp en hund om mange år etter noen av de vi har hatt. Kommer litt an på.

Skrevet

Da morfar var liten het alle hundene Laika. Men da han fikk sine egne hadde alle forskjellige navn. Hans siste schæfer het Kero, og da jeg endelig skulle få meg en egen schæfer hadde jeg tenkt å kalle den opp etter han, men så endte jeg opp på å få meg tispe. Men jeg kunne aldri kalt opp etter noen av hundene vi selv har hatt i familien. Det finnes bare en Sting, Floyd, Zeppelin og Aska.

Skrevet

Jeg kunne nok ikke gjort det, det navnet er det individet. Jeg vurderte derimot å sende et lite nikk til min første groenendaeltispe, Dibah (feilstavet med h) som betød enormt mye for meg ved å kalle den neste svarte jenten Farah. Det vet jeg ikke om jeg gjør (har et annet navn på lur), men det ville vært en riktigere måte å gjøre det på for meg :)

Guest Gråtass
Skrevet

Vi hadde noen slektninger i Gudbrandsdalen som hadde harabikkjer, de het Peik og Fant annenhver gang. Sist jeg så de var jeg vel 13 år (noen år siden..) og da hadde de Peik nr 6 og Fant nr 4 tror jeg, så gudene vet hvor langt uti rekka de er nå :D

Jeg har brukt det samme hundenavnet to ganger, først på en hund jeg hadde på foravtale fordi den hadde så håpløst navn da jeg fikk henne 3 mnd gammel, men da jeg leverte den tilbake 6 mnd senere, brukte oppdretter tidligere navn i stedet. Da jeg fikk en annen hund av annen rase 10 år senere, kalte jeg valpen det samme, fordi jeg syntes navnet var så fint. Og det føltes ikke "oppbrukt".

Skrevet

Næh. Kanskje, kanskje jeg kunne kalt en fremtidig hund Frøken, men det måtte vært en helt annen rase enn papillon som nåværende Frøken er. Og, hun måtte VÆRT en frøken. :) Grumpy og Ympa derimot kommer ikke fremtidige hunder til å hete. Akkurat hvorfor det er sånn, at jeg potensielt kunne kalt opp etter den ene av hundene og ikke de andre aner jeg ikke :lol:

Derimot, har jeg allerede kalt opp Ympa etter hamsteren jeg hadde. Jeg var 6-7 år og hadde dilla på Zelda og trodde den ene karakteren i Zelda het Ympa (hun het egentlig Impa, så det var nesten!). Kommer helt sikkert til å bruke navn på tidligere kaniner også, som Ante, Tristan, Japsy, Blomst, Andros, Yvaine ++ :lol:

Skrevet

Tanten min har hatt mange som har hatt navnet Lady, av rasene Schæfer, Pyreneer og Rottweiler :)

Hjemme hadde oldeforeldrene mine flere Laika'er, alle var Buhunder ;)

Skrevet

Det med oppkalling er noe jeg misliker. Det å gi samme navn til en hund som dør som har betydd mye for mange, gjør ikke navnet ensbetydende lengre og like verdifullt lengre. Jeg forstår, at for mange er det viktig at neste hund har samme navn fordi noen har relasjon om at det er viktig for en selv, men for meg blir det bare feil. Ett dyr - ett navn! For mange år siden hadde min tante en blandingshund ved navn Snuska, og nå holder min bestemor på med at hun skal kalle opp sin fremtidige hund for nettopp det samme. En ting er sikkert hos meg, at jeg skal kunne si et navn f.eks. Snuska, og alle skal vite at det er den hunden jeg snakker om, ikke "hvilken hund snakker du om?" Det blir så feil!!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...