Gå til innhold
Hundesonen.no

Beauceron


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Jeg kjenner jeg er generelt veldig nysgjerrig på denne rasen, men at jeg ikke vet så mye om den enn hva man kan lese på nettet. Har noen erfaring med rasen? Nå er det jo kanskje naturlig å sammenligne med rasen man allerede har selv om dette ikke er perfekt, men om man skal gjøre det, hvordan er en beauceron ift belger? Da tenker jeg på det sosiale, lek, jakt, avreagering, skudd, trenbarhet osv.

Hva sliter rasen med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare sammenligne med belgeren (terv) jeg selv hadde for en del år tilbake. Hun var forholdsvis rolig av seg, men jeg finner beauceronen mer "stabla" på jorden enn hva jeg syntes terven min var. Jeg synes belgere ofte er litt "trippete"

Rasen er veldig knyttet til mennesket sitt, det er enkelte individer som kan være litt uinteresserte i andre mennesker fordi eieren er alt for den. Men den er ikke agressiv og skal ikke være nervøs.

Jeg synes rasen er lett å jobbe med.
De jeg kjenner har ikke vist skuddredsel.
Lett å få med i lek, avreagerer kjapt er min erfaring.
Den trenes innen IPO i Frankrike bl.annet.

Det er ikke så mye info å finne om rasen på norske sider, desto mer er det da å finne på franske sider.

I Norge pr i dag er det én aktiv oppdretter: Annebeth Reinert, Kennel Star Du Nord. Hun har forresten to valper igjen av et kull på 8. De ble født 17.11. Jeg kjenner begge foreldrene, herlige hunder.

Jeg hadde en periode ei tispe hjemme hos meg. Hun var vokst opp i Frankrike, på en gård visstnok. Så ble hun plassert på en går i Norge og traff knapt andre folk enn eieren. Hun var veldig reservert og redd for det meste. Da hun kom hit var det første hun måtte gjennom en operasjon pga en kul på under magen som hun slikket mye på og den hadde vokst en del fra første gang jeg så henne til jeg hentet henne hjem hit. Allikevel var hun en glad og åpen hund ovenfor meg, og ovenfor sønnen min. Det tok ikke lang tid fra hun gikk fra å synes alt ute i en store verden var skummelt til at det var ellevill jubel når hun skjønte vi skulle ut. Og fremmede folk ble plutselig intressante og langt fra skumle.

Vil du treffe rasen, er Annebeth rette person å kontakte. Hun kan mye om rasen og hun har 11 stykker, pluss da de to valpene som skal selges. I samme hus bor også Marianne som har 5 (to av dem fra et ikke planlagt kull i fjor - disse skal forresten selges, to tisper). De bor på Skarnestraktene. Annebeth er som regel alltid på utstillinger med to eller flere hunder også. Jeg vet hun skal til Bø, hun stiller lørdag.

Jeg synes rasen er herlig, og skal jeg ha stor hund igjen, så skal jeg ha en beauceron.
Årsak: Jeg liker eksteriøret, de er store og flotte, jeg er svak for black/tan hunder, jeg liker gemyttet til de jeg har truffet av rasen, de er lette å trene, jeg har ikke opplevd samskjønnsaggressjon på dem, de har vaktinnstinkt uten å være for mye "på". Jeg synes de kobler av kjapt og er generelt stødige.

Mange er skeptiske til de doble ulveklørene, men pr i dag vet jeg ikke om noen som har opplevd problemer med dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nå kommer nok ikke neste hund sannsynligvis inn hit før om 7-9 år og kjenner to aktive belgere holder i massevis når jeg har jobb og skole å tenke på i tillegg :P Sånn at det er sagt. Dette er også mer for å tilfredsstille min nysgjerrighet angående rasen, for den er veldig fascinerende, om ikke litt for stor etter min smak.

Det høres jo veldig fint ut det du beskriver der. Nå er jo belgeren en rase jeg trives utrolig godt med og det blir helt sikkert hvert fall en av de i hus fremover. Takk for at du svarte litt på spørsmålene angående beauceron! Mentalt sett virker de jo herlige i beskrivelsen. Er det noe spesielt man bør passe på når det kommer til rasen? Helse, mentalitet osv?

Skal ta kontakt og høre litt om rasen! Også får jeg komme meg på utstilling og treffe noen individer :) Nysgjerrigheten skal stilles! :P Jeg ser også at det er en annen oppdretter i Norge Kennel Javisst. Er hun noe aktiv oppdretter lenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på kurs med en beauceron! Han var helt ellevill av glede, utrolig flott, høyt, høyt elska av eierne sine og virkelig dritkul. Mye hund, men det er jo greit om en ønsker seg det. Vi brukte ganske mye av kurset på å trene på å gå bort til eier uten at han skulle bompe oss ned. :D Takk for tråden, hadde helt glemt denne rasen!

Sånn, tipper du føler du kan alt nå. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anita på Kennel Javisst er ikke spesielt aktiv, hverken innen oppdrett eller annet.
Når det kommer til helse så er det HD og AA på rasen. Ellers er den stort sett frisk og grei.
Når det kommer til det mentale så er det linjer som er avlet på i Norge som ikke var spesielt stødige mentalt. Jeg tror (og håper) disse ikke blir ført videre.

TullBull: Det er nok en av valpene fra Annebeth tenker jeg. En av I'ene. Hun følger det franske systemet når det kommer til navngivning på kullene, de har nemlig en bokstav hvert år, og i år er det I.


  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mye fin info om rasen på den svenske beauc. klubben sin nettside :) Jeg har ikke hilst på noen live, avstandskikka på de på ei utstilling en gang bare. Men jeg var jo veldig intr i rasen, men fant ut at jeg bare ønsker meg svæær hund når jeg er ute :P Jeg synes de er så utrolig flotte og staselige! Jeg var litt i kontakt (via e-post) med kennel Grand Lutin en periode, og likte det hun sa og tenkte i alle fall. Satchmo`s utmerka seg også, i og med at det er disse to kennelnavnene jeg husker på :P Men har som sagt ikke møtt noen av de irl, men det var disse jeg vurderte å besøke da jeg var intr i rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Litt random, men så det er påmeldt en beaucerovalp på valpeshow på Gran til søndag. En rase jeg liker også, særlig harlequin-varianten utseendemessig :)

Aww shoot, jeg jobber :( Hadde vært flott å fått hilse på denne rasen.

Jeg har vært på kurs med en beauceron! Han var helt ellevill av glede, utrolig flott, høyt, høyt elska av eierne sine og virkelig dritkul. Mye hund, men det er jo greit om en ønsker seg det. Vi brukte ganske mye av kurset på å trene på å gå bort til eier uten at han skulle bompe oss ned. :D Takk for tråden, hadde helt glemt denne rasen!

Sånn, tipper du føler du kan alt nå. :teehe:

:lol: Snakker vi Angus eller? :P My kind of dog :wub:

Anita på Kennel Javisst er ikke spesielt aktiv, hverken innen oppdrett eller annet.

Når det kommer til helse så er det HD og AA på rasen. Ellers er den stort sett frisk og grei.

Når det kommer til det mentale så er det linjer som er avlet på i Norge som ikke var spesielt stødige mentalt. Jeg tror (og håper) disse ikke blir ført videre.

Kjekt å vite hva man skal se etter! :) Igjen, takk :D

Jeg synes det er mye fin info om rasen på den svenske beauc. klubben sin nettside :) Jeg har ikke hilst på noen live, avstandskikka på de på ei utstilling en gang bare. Men jeg var jo veldig intr i rasen, men fant ut at jeg bare ønsker meg svæær hund når jeg er ute :P Jeg synes de er så utrolig flotte og staselige! Jeg var litt i kontakt (via e-post) med kennel Grand Lutin en periode, og likte det hun sa og tenkte i alle fall. Satchmo`s utmerka seg også, i og med at det er disse to kennelnavnene jeg husker på :P Men har som sagt ikke møtt noen av de irl, men det var disse jeg vurderte å besøke da jeg var intr i rasen :)

Da må jeg friske opp i svensken min :P haha! Størrelsen er noe av det som er mindre ønskelig for min del, men det er jo ikke alt heller da (selv om Alice med sine 56 cm er veldig handy å ha med å gjøre :D). Skal sjekke ut masse info og ta kontakt med noen oppdrettere for å høre hva de tenker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TullBull: Det er nok en av valpene fra Annebeth tenker jeg. En av I'ene. Hun følger det franske systemet når det kommer til navngivning på kullene, de har nemlig en bokstav hvert år, og i år er det I.

Hvis valpene er født i november er dem bare 3 måneder og ikke klare for valpeshow enda vel :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en del år siden hadde vi ei dame som jobba på gården vår som ønska seg hund, hun dro til Tyskland og hentet seg ei voksen beauceron tispe. Hvorfor hun valgte den rasen husker jeg ikke men jeg tror hun hadde litt kjennskap til den fra før. Denne hunden hun fikk tror jeg ikke var representativ for rasen for den var enormt nervøs, livredd for alt av lyder.

Den var også livreddfolk og den virka ikke som den hadde det bra. Men hva den hadde opplevd før den kom til hun som kjøpte den vet jeg jo ikke. Utrolig vakker hund og jeg regner med gemytt og mentalitet skal være helt annerledes på de ;) Spennende rase synes jeg, skjønner ikke helt hvorfor den ikke er mer utbredt i Norge? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TullBUll: det har du rett i.
Da kan det være Annebeth som har meldt på Ima eller Izzie. Eller det kan være en helt annen :)

roxie88: Folk kjenner for lite til den tror jeg. Her i Norge er det så og si bare Annebeth som er på utstilling og promoterer rasen. Og har de vært i kontakt med "rett" person om de har ringt for å få vite om rasen, så blir det fort til at man ombestemmer seg.

Shlush: Jeg vet at Annebeth har hatt to hunder i elite. Rasen brukes innen IPO i frankrike bl.annet. Jeg vil ikke si den er spesielt tung og treg, men kommer an på hva du sammenligner den med. Den er kjappere og lettere enn en Rottweiler.

I forhold til en Rottweiler er den myk. Men, jeg vil si den er hardere enn de belgere jeg har møtt. I alle fall mye hardere enn terven jeg hadde.

F.eks faren til Fram som Annebeth har, han gjeter, går lydighet og IPO
Moren til Fame er også ganske aktiv på flere fronter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkleste er å si "bosse" :P
Men, båserån er ganske så riktig det.

Opplevde mange artige uttalelser av rasenavnet da jeg hadde en i huset. Boucheron (som parfymen) var veldig vanlig at folk sa. Også er det mange som er nysgjerrig på hvordan rase det er, ofte er det blanding mellom dobermann og rottweiler, det var det jeg ble spurt mest om. Et par lurte på om det var rottweiler og om det var mor og barn, da gikk jeg med ei beauceron tispe og en heeler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en eier av en Beauceron, og jeg regner med at det var en av de ikke planlagte til Marianne :)

VI visste hva vi gikk til når vi bestemte oss (hun var da 6 måneder gammel), da kona har vokst opp sammen med rasen.

Vi er veldig godt fornøyd med vår hund, og hun går godt sammen med barn og voksne. Noen boff er det når det kommer fremmede, men det er slik det skal være.

Hun elsker snø :)

DSC_0043.JPGDSC_0036.JPGDSC_0009_17189.JPGIMG_20140215_134149.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en eier av en Beauceron, og jeg regner med at det var en av de ikke planlagte til Marianne :)

VI visste hva vi gikk til når vi bestemte oss (hun var da 6 måneder gammel), da kona har vokst opp sammen med rasen.

Vi er veldig godt fornøyd med vår hund, og hun går godt sammen med barn og voksne. Noen boff er det når det kommer fremmede, men det er slik det skal være.

Hun elsker snø :)

attachicon.gifDSC_0043.JPG

attachicon.gifDSC_0036.JPG

attachicon.gifDSC_0009_17189.JPG

Får ikke sett bildene :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne, som noen har nevnt, bodde et par hus nedenfor meg før hun flyttet, så jeg har hilst på alt hun har hatt av hunder, både Huskybebiser og alle Beauceronene hennes :)

Etter at jeg møtte henne så har jeg funnet ut av at jeg SKAL ha Beauceron en gang. Uansett.

Jeg er helt hodestups forelsket, fordi de har vært så fantastisk kosete, sosiale og lojale. I tillegg lærer de utrolig fort, det er jo en gjeter, så det er nok en utrolig god LP/IPO-hund. Min framtidige skal bli LP-hund i hvert fall :)

Det eneste som avskrekker meg litt er at de er så UTROLIG mye når de er unghunder. Herre,.. Har jo både sett den første og andre til Marianne vokse opp, og de var ikke akkurat rolige og greie som unge :P fortsatt kosete og rolige inne, men de var hoppete, energiske og overalt da de var ute. Beauceron er en håndfull når de er unge, men de roer seg som regel veldig i to-/treårsalderen.

På grunnkurset på OHS var det en instruktør som også hadde Beauceron. En vakker Harlequin som hun hadde som sin LP-hund. Det var utrolig fascinerende å se på når de trente, for han var egentlig alt jeg ville ha. Lettlært, rask i svingene, leken, vakker og stor :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

..

Det eneste som avskrekker meg litt er at de er så UTROLIG mye når de er unghunder. Herre,.. Har jo både sett den første og andre til Marianne vokse opp, og de var ikke akkurat rolige og greie som unge :P fortsatt kosete og rolige inne, men de var hoppete, energiske og overalt da de var ute. Beauceron er en håndfull når de er unge, men de roer seg som regel veldig i to-/treårsalderen..

Det skal jeg skrive under på, når hun er i gang med lek går det over og under de andre hundene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en eier av en Beauceron, og jeg regner med at det var en av de ikke planlagte til Marianne :)

VI visste hva vi gikk til når vi bestemte oss (hun var da 6 måneder gammel), da kona har vokst opp sammen med rasen.

Vi er veldig godt fornøyd med vår hund, og hun går godt sammen med barn og voksne. Noen boff er det når det kommer fremmede, men det er slik det skal være.

Hun elsker snø :)

DSC_0043.JPGDSC_0036.JPGDSC_0009_17189.JPGIMG_20140215_134149.jpg

Jeg hadde valpene hjemme hos meg i flere uker, så det var veldig artig å se bilde av en av dem :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...