Gå til innhold
Hundesonen.no

Vegvesen: viltgater


Recommended Posts

Skrevet

Noen som kjenner til hvordan svenskene gjør det med vilt som ønsker å passere europavegen? Jeg har kjørt nesten hele E4 i Sverige og kan ikke å huske en eneste viltovergang eller noen form for mulighet til viltet å passere vegen, med unntak av et par områder uten viltstängsel (gjerder på vegen, noe svenskene er vanvittig mye flinkere til enn oss å ha langs motorvegene…).

Hvordan avgjør man om det er "nok" med bare en pause i gjerdene? Når trengs det viltovergang? Skjønner jo at kostnaden av et overbygg er høy og at man unngår det så langt man kan.

Skrevet

Håper jeg og, men det er vel et par flere som har jobbet / jobber i vegvesen og i annen forvaltning.

Alle de rare tingene man lurer på når man sitter og filosoferer og ser i en vegg…. :D

Skrevet

Svenskene har - tro det eller ei - langt færre slike vilttiltak enn det vi har her i Norge. Det de gjerne har, er lengre bruer, der det er mulig for viltet å gå under (som også oftest er det billigste tiltaket). Det er gjerne ikke sånt man legger så godt merke til, det er jo helst overgangene for vilt man faktisk SER når man er ute og kjører. Jeg er sikker på at de færreste noen sinne har sett at det f eks på strekningen sør for Kolomoen på E6 i Hedmark er hele 3 underganger for vilt. De er omtrent helt usynlige fra veien :).

Hvordan avgjør man om det er "nok" med bare en pause i gjerdene? Når trengs det viltovergang? Skjønner jo at kostnaden av et overbygg er høy og at man unngår det så langt man kan.

Jeg er litt usikker på hvilke "regler" svenskene forholder seg til mht dette, men vi har en tommelfingerregel om at på veier med ÅDT (årsdøgntrafikk) på over 10 000 SKAL det være viltgjerder OG over- eller underganger som viltet kan bruke til trygg passering av veien. På mindre trafikkerte, 2-felts veier kan vi gå for sluser i gjerdene (dvs bare opphør av gjerde og mulighet for dyrene å krysse veien - og bli påkjørt....), men risikoen for påkjørsler er jo alltid til stede da.

Helst vil vi jo unngå viltgjerder, da de er en total barriere for større vilt, så tiltak som rydding av skog i et belte på 10-15 m på hver side av veien er det samfunnsøkonomisk beste tiltaket på mindre veier her til lands :).

  • Like 1
Skrevet

Fullstendig (!) off topic, men.. :offtopic:

*Får skikkelig flashbak til den gangen jeg så Siri in action på viltstengselseminar da jeg var på utplassering hos Asplan Viak*

Hvordan er egentlig forekomsten av storvilt i Sverige kontra i Norge? Og ikke minst ulykkesstatistikkene? Det er vel nokså avgjørende faktorer ved en behovsvurdering ift. viltstengsler og gater.

Skrevet

Litt OT kanskje, men for et par år siden så jeg en hjort i Sverige som hadde forvillet seg til innsiden av viltgjerdene på en svært trafikkert vei (Oslo-Karlstad et sted). Den var superstresset ettersom bilene suste forbi, og det var nok potensielt veldig farlig. :(

Skrevet

Fullstendig (!) off topic, men.. :offtopic:

*Får skikkelig flashbak til den gangen jeg så Siri in action på viltstengselseminar da jeg var på utplassering hos Asplan Viak*

Hvordan er egentlig forekomsten av storvilt i Sverige kontra i Norge? Og ikke minst ulykkesstatistikkene? Det er vel nokså avgjørende faktorer ved en behovsvurdering ift. viltstengsler og gater.

:lol: :lol: Det husker jeg... herregud, det må være noen år siden nå :)

Meget interessant. Har dere noe bilder av undergangene? Ble litt nysgjerrig :P

Jeg har ikke bilder på PC'n her, men fant et gammelt foredrag jeg holdt for noen år siden med noen bilder - det er printscreen-bilder da, så bær over med kvaliteten :lol:

post-611-0-95515600-1392140393_thumb.jpg

post-611-0-07601500-1392140407_thumb.jpg

post-611-0-00672200-1392140419_thumb.jpg

post-611-0-66087000-1392140435_thumb.jpg

Litt OT kanskje, men for et par år siden så jeg en hjort i Sverige som hadde forvillet seg til innsiden av viltgjerdene på en svært trafikkert vei (Oslo-Karlstad et sted). Den var superstresset ettersom bilene suste forbi, og det var nok potensielt veldig farlig. :(

Ja, det der er også et problem her i landet. Vi greier jo aldri å få 100% sikkerhet selv med viltgjerder, for det er alltid åpninger der dyrene kan komme inn (i kryssområder, der gjerdene slutter etc etc). Derfor er det også viktig at vi har porter i gjerdene med jevne mellomrom som gjør at vi kan få jaget dyrene ut fra vegen (det er porter som er dobbelthengslet og som lett kan åpnes av viltnemnda f eks). Dyra blir veldig stresset i slike situasjoner, og handler da gjerne irrasjonelt. Derfor er det viktig å få dem ut så fort som mulig, før de skaper trøbbel i trafikken.

  • Like 1
Skrevet

Utrolig kult, har alltid tenkt det går en liten bekk eller noe sånt når slike underganger forbikjøres. Elsker at alt gir mening :shifty:

Skrevet

Utrolig kult, har alltid tenkt det går en liten bekk eller noe sånt når slike underganger forbikjøres. Elsker at alt gir mening :shifty:

Ofte gjør det det også altså - evt traktorveier for bønder og for skogbruket. Flerbruk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...