Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer du når hunden din stikker når den går løs?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Akkurat når hunden blir redd er det veldig vanskelig, og egentlig ikke så mye å få gjort annet enn å prøve å forebygge. Kanskje også ha på en langline slik at man kan ha en mulighet til å få tråkket på den, eller man kan håpe at hunden setter seg fast i den før den når en evt. bilvei. Jeg lufter en hund som er veldig skvetten (ikke min) og jeg tør ikke å ha den løs. Litt uvvant med en hund som nesten er som en hest i redsel og reaksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"OZZYYY, JAAAA, HURRAAAA, KOM A GUTTEN! JA KOMME DAAAA. JAAAAA HURRAAAAA SÅ BRAAAAAAAAAAAAAAA! DYYYYKTIIIIIIIG " med verdens teiteste stemme.

Hei folkens, hunden stakk fordi den var redd!! Da flykter den jo og det er noe helt annet enn alle andre utflukter. Du kan ikke gjøre annet enn å bygge selvtillit og lære han å ty til deg, når han er

Min erfaring: jeg løper i motsatt retning og lager masse rare lyder og bevegelser. Funker fjell på min unghund. Min løper bare videre dersom jeg kommer etter, for da har han jo "flokken" med seg på "j

Ville gjort som @ida sier. Sosialisert med de tingene han syntes er skummelt. Hilse på alt han syntes er skummelt, gjøre han vant til lydene. Kan også være greit å gå med langline til han blir litt mer trygg på seg og verden :) Da slipper jo også du bekymre deg for å miste han i trafikken samtidig som han får gått litt "løs". I langline får du jo firt han inn, og klappet og rost på han hvis noe skummelt skulle skje :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snur og går motsatt veg, da kommer de alle som olja lyn etter mor.
Men jeg lærer dem tidlig når de går løs at DE må holde styr på MEG, og ikke omvendt. Og jeg går mye løs med dem fra starten av. I "Trass-faser" har de langline, som jeg bruker aktivt for å lære dem at det ikke nytter å prøve å stikke sin veg. Jeg bestemmer sjø!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ : Jeg klapper ikke på redde hunder, jeg er vennlig men bestemt. Fysisk er jeg "den reddende engel", fordi jeg i praksis viser hvordan situasjonen bør løses. Men ros og klapp kommer først når hunden faktisk gjør som jeg ønsker :) Da er jeg til gjengjeld over meg av begeistring. Etter hvert slutter jeg med det også, for det er faktisk sånn her i livet at om du skal komme deg noen vei, må du hoppe over bekken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååh... jeg synes alle her kan få låne Pi hver og enkelt av dere også filme en seanse... :P

Hilsen lekte fang/vent på en corgi i en INNHEGNING i femti minutter.... :gaah::P

Hadde jeg aldri giddet. :P Jeg kan være usikker på noen områder og gjøre hunden svært bortskjemt på andre områder - men på enkelte ting så har jeg fullstendig null-toleranse. Hadde Ozu vært i det humøret, så hadde jeg gått. Spesielt siden han var i en innhegning. Hadde satt meg flere meter borte med ryggen til og heller ventet der - en time om jeg måtte. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det var litt underlig, det som skjedde, for nå gikk vi over et stort jorde, og tilbake igjen. Han gikk løs. Det tar 20 minutter, og bilveien med 80-sona er et stykke over på andre siden, og bilene suser forbi hele tiden. Ingen problem, han ble ikke redd noen av dem, hverken biler, trailere eller annet. Jeg testet innkallingen, når jeg sier navnet, kom eller snacks stopper han, ser på meg, evt setter seg ned med labben i været når han får beskjed om det, og er han et stykke unna, bråsnur han og kommer løpende.

Det var tydeligvis et eller annet med den situasjonen før i dag som ikke var som de fleste andre i hans hode. Synd jeg ikke helt ser forskjellen, med mindre det var noe jeg gjorde som førte til at han oppfattet situasjonen som noe han burde løpe fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg aldri giddet. :P Jeg kan være usikker på noen områder og gjøre hunden svært bortskjemt på andre områder - men på enkelte ting så har jeg fullstendig null-toleranse. Hadde Ozu vært i det humøret, så hadde jeg gått. Spesielt siden han var i en innhegning. Hadde satt meg flere meter borte med ryggen til og heller ventet der - en time om jeg måtte. :P

jeg gikk hjem, for jeg kunne se der hun var hele veien, satte fra meg kamera, hentet mer godbiter, og en leke, og gikk tilbake. men hunden var fortsatt i det "OMG IKKE TA PÅ MEG" humøret hun kan finne på å tilte over.... da var det bare å sitte på en stubbe og ha hunden spinnende rundt seg da.. til slutt kom det en dame som jeg spurte om hun ville komme inn og hilse på hunden min, og samtidig ta tak i nakkeskinnet liksom :lol: men når damen bøyde seg og hilste på så snappet pi ut av moduset sitt og jeg kunne gå bort og koble på hun og vi var bestevenner og pi bare omg, mamma se på meg a vi kan gjøre alt sammen... :no:

Om det samme skjer i skogen så kan jeg bare løpe avgårde og hun følger etter også glemmer hun at hun egentlig drev og stakk også går hele seansen over. Men når sånt skjer innendørs i haller, eller i innhegninger... nei takk da er hun billig :lol:

*sitte og nynne jeg vet det er en fase, jeg vet det er en fase*

Og ja, hun lever i langline/flexi ... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg drar frem den skikkelige brølestemmen min så kan jeg få han bort frA det aller meste, men jeg blir litt flau av å brøle så hele Finnmark hører det :P Jeg har mye bedre suksess med å rope "vent" eller "stopp". Har jeg fått stoppa han en gang så tørr han ikke løpe videre, da kommer han enten tilbake, eller står og venter og prøver seg på noen rolige skritt fremover for å sjekke om jeg fortsatt følger med :P brøler forsåvidt bare hvis det er krise det han skal bort til. Hvis han bare løper rundt uten mål for øyet, eller er for langt foran meg så sier jeg "hadet", så går/jogger jeg motsatt veg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvorfor hun stikker...

Løper hun fordi hun vil eller syns det er gøy så brøler jeg (pleier å funke). Når jeg har fått oppmerksomheten kan jeg ofte gå motsatt vei mens jeg ber henne komme.

Setter hun etter noe i jakt blir det brøling + at jeg løper etter henne og kaver :P Er jeg nærme nok og hun fortsatt løper i jaktmodus tar jeg i henne også. For å bryte ut av jakten. Når jeg får tilbake fokus er det alltid "flink jente" og "kom så går vi denne veien" eller lignende.

Man bør aldri kjefte når hunden kommer tilbake til en, selv om det kan være vanskelig å holde seg av og til.

For oss så holder det heldigvis stort sett å sette i et brøl ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har aldri mine stikki fra meg, men om de ikke kommer med en gang jeg roper eller får mer lyst til å løpe etter noe blir jeg veldig lite blid og roper ord sonen vil sensurere. Det funker utmerket. De kommer så godt som alltid, og får ofte belønning for å komme. Men gjør de ikke det blir jeg ikke blid. Jeg kan også løpe etter, men bikkjene mine tror jeg er et supermenneske som alltid klarer å løpe fortere enn dem, så da stopper de. Men for det meste er det ros og belønning for å komme fort :)

Men mine hunder har aldri løpt fra meg fordi de er redde for noe. Hunden til ts stakk ikke fordi den hadde lyst. Den var redd. Det er noe helt annet. Man kjefter ikke på en hund fordi den er redd og ikke klarer å kontrollere seg selv fra å flykte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååh... jeg synes alle her kan få låne Pi hver og enkelt av dere også filme en seanse... :P

Hilsen lekte fang/vent på en corgi i en INNHEGNING i femti minutter.... :gaah::P

Hehe, jeg hadde seriøst aldri giddet... Jeg hadde åpnet grinden, satt meg i bilen og kjørt også hadde hunden aldri fått gå løs uten langline noensinne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, hva om bikkja driter i om du snur og går den andre veien? Da er det jo enda lengre for deg å gå hvis bikkja ikke kommer og du må hente den? :huh:

Og det er hele poenget med å ha trent mye på både kontakt, på å overlate ansvaret til hunden å holde styr på eier (og ikke motsatt) og vært forutseende og ligget i forkant foran hunden hele vegen….

Om hunden mot formodning ikke snur og følger etter meg, (har til dags dato ikke skjedd), så hadde jeg bare gått videre og sørget for at hunden faktisk måtte tilbake og lete etter meg.(og ventet et egnet sted). Vel tilbake hos meg hadde den fått på kobbel og måttet tilbringe et par mnd i langline med intensiv innkallingstrening.

Jeg går overhodet ikke ETTER hunden for å fange den inn…..det er å be om å bli ignorert som fører fremover. Og hadde bare forsterket trangen til å stikke sin veg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hvilken hund. Tequila kommer til meg når jeg sier i fra. Alltid. Selv i jakt etter fugler eller biler. Det kan hende hun må høre det en gang eller to, men det tar sjeldent lang tid før hun er hos meg. (Og nå jinxer jeg det sikkert skikkelig, nå kommer hun aldri mer til å høre :P ) Syns jeg hun er for langt unna roper jeg "For langt", ser jeg at hun skal til å være dust og jakte på noe f.eks. brøler jeg "NEI" eller "KUTT UT!" med megamorsk stemme.

Khela må jeg være litt mer oppfinnsom på av og til. Men hun også søker til meg om hun er redd eller noe, for vi har bygd på tilliten med at jeg er tryggest og best når ting er fælt. Har ganske god innkalling på henne, men av og til er ting litt mer spennende og må luktes på litt ekstra før hun kommer til meg.

Å jogge i motsatt retning funker om de er oppmerksomme på at jeg faktisk løper fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går overhodet ikke ETTER hunden for å fange den inn…..det er å be om å bli ignorert som fører fremover. Og hadde bare forsterket trangen til å stikke sin veg.

Hysj :o Ikke si det så puddelen hører det, det har fungert helt utmerket på henne!

--

Om hunden har panikk og er redd så vil den ikke reagere normalt for den heller, så jeg veit ikke helt hvor mye det har for seg å rope eller løpe den ene eller den andre retningen. Nora, som vanligvis er en veldig lydig hund, stakk i panikk en gang etter at hun holdt på å bli nedkjørt av syklist (han stupte over hodet på henne, bokstavelig talt), og siden hun ble forfulgt av flexibåndet (som jeg glapp) så var hun ikke akkurat åpen for å høre på fornuft :P Hun løp heldigvis de 200 meterene det var hjem, stadig forfulgt av flexibåndet, og hun var ikke tilsnakkendes før vi sto på gårdsplassen alle sammen. Det er den eneste gangen hun har fått panikk, og det er den eneste gangen hun har ignorert både hvor jeg er og hva jeg gjør. Jeg håper vi ikke havner i en lignende situasjon igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten minibullekar som aldeles ikke gidder å bry seg om hva jeg gjør hvis han bestemmer seg for noe.. Snakker om selvstendig og tøff, 9 uker gammel bare stakk han hjem når han kjente seg igjen 200 meter fra huset, midt i skogen.

Spiller ingen rolle hva jeg har å by på da, for tur er æsj og hjemme best :P Eneste grunnen til at han var glad for å se meg igjen var nok fordi han håpte jeg ville slippe han inn ;)

Han løp hjem et par ganger, noe som jo dessverre er ganske selvforsterkende, så blir langline på han ja. Jaggu prøvde han seg i dag også og fløy avgårde en snarvei gjennom krattskogen da han fikk ferten av retningen hjem. Måtte til slutt inngå et kompromiss å møtes på halvveien, for hvis han skulle kommet hele veien til meg hadde vi stått der enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Mayah holder det å rope "Maaay" strengt om hun ikke hører. Hun kommer stort sett da :) Om ikke kan jeg gå i motsatt retning, og da kommer hun.

Nuka kan jeg bare glemme. Stikker hun gir hun blanke i hvor jeg er hen. Da er det bare å lete og prøve å fange. Hun får ikke gå løs lengre :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herre. Når jeg hadde Borzoier... Om noen av de noen gang kom seg løs, så var det bare å ringe politiet, falcken og bønder i nærheten asap...

Det gjorde jeg og om husky(ene) stakk av, før jeg begynte å gå rundt og leite etter dem. Men de stakk som regel ikke fordi de hadde panikk, de stakk fordi de kunne. De gikk sjeldent løs med vilje annet enn på utvalgte steder til utvalgte tider (på jorder om vinteren, f.eks). Men det er noe annet med en hund som bare ikke har god innkalling og en hund som er redd og er panisk. Jeg har ingen gode råd for hva man skal gjøre da, annet enn å prøve å unngå at hunden får panikk, liksom.

@2ne. Jeg liker ikke at Nora ble redd, men at du faktisk svarer på det det ble spurt om :)

hehe.. Det falt meg ikke inn engang at du likte innlegget fordi at Nora ble redd ;)

Men hun er jo en hund som reagerer på så mangt, og vanligvis, når hun "bare" er redd, så søker hun til meg (eller Belgerpia eller JeanetteH, om de er med). Men i akkurat den situasjonen der var det en rekke uheldige omstendigheter, for å si det sånn. Jeg var irritert på Dina som hadde gått på feil side av en lyktestolpe og plutselig hadde glemt hva "gå rundt" betyr, jeg glapp båndet, noe jeg sjeldent gjør, og vi har aldri noen gang holdt på å bli nedkjørt av noe som helst før da denne syklisten stupte over Nora. Så hun reagerte på at jeg allerede var irritert, på han som fløy over hodet på henne og flexibåndet som forfulgte henne hele veien hjem. Da blokkerte hun faktisk, jeg tror det er den eneste gangen hun ikke engang har prøvd å gjøre som hun har fått beskjed om. Så om vi skulle være så uheldige at vi havnet i en sånn situasjon igjen, så veit jeg ikke hva jeg kan eller bør gjøre. Jeg satser på at jeg slipper å finne ut av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hottie stakk i panikk første dagen her. DA ble jeg stressa da. Men hun hadde ikke rukket å utvikle noe trygghetsforhold til oss, så hun løp hodeløst, rett frem i blind panikk. Da var det ut å lete, ringe politi og spørre skigåere og stoppe biler. Er hunden redd og ikke søker til eier så er det ikke så mye man får gjort annet enn å lete syns jeg. Vente til det "går over" og krysse alt som er for at den stopper før bilveier (det gjorde ikke hottie, jeg stoppet en bil på hovedveien og spurte om de hadde sett henne, det hadde de ikke, men da de skulle andre veien så de henne og ringte Bonden. ) Det gikk heldigvis bra, men vi var nøye på at hun ikke kom seg løs leeenge etterpå. Nå får hun ikke panikk på samme måte, og løper enten til meg eller til døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@2ne. Jeg liker ikke at Nora ble redd, men at du faktisk svarer på det det ble spurt om :)

Trådens tittel er hvordan reagerer DU. Da må man nesten svare ut i fra situasjonene som er aktuelle med egen hund. Men som jeg skrev tidligere: En redd hund er noe helt annet. Det er ikke noe poeng i å kjefte eller korrigere en redd/panisk hund. Den er ikke fornuftig, den har mer eller mindre blokkert, og da må man bare forholde seg rolig og trygg og få tak i den så fort som mulig. Løper man etter hiver man seg jo med på galskapen, men å løpe mottatt vei har liten hensikt ettersom den ikke har fokus på annet enn redselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Maja stikker hvis hun blir skremt så kan jeg bare glemme å få henne til å komme til meg. (ved skudd eller smell f.eks.). Da er det bare å gå pent og pyntelig bak og prøve å få med meg hvor hun går. (eller tenke meg til hvor hun kommer til å dra, noe som er hjemover).

Hvis Milla stikker når hun er redd så kauker jeg og sier NEI, STÅ! eller lignende. Det funker under tvil på henne, aner ikke hvorfor det funker på henne men ikke Maja. Individsforskjeller og alt det der. :)

Hvis Milla stikker uten å være redd så er det bare å heve stemmen eller springe motsatt vei. Hvis Maja ikke hører på meg å stikker/ ikke kommer så bør jeg ha en inderlig god godbit og noe plastikk jeg kan lage lyd med. Hun driter i om jeg oppfører meg som et nek og springer andre veien :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...