Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Skrevet

Mine hunder er ikke vant med barn, men de er overhode ikke agressive. De gangene vi treffer barn oppfører de seg pent og hyggelig.

Aldri opplevd noe problemer med dette. Nå venter vi vårt første barn til sommeren og jeg er ikke bekymret.

Utfordringen kan vel heller være at en del hunder blir glade, skal hoppe, gledebjeffe og at foreldre/barn tolker dette som skummelt. Men de er ikke akkurat agressive.

Skrevet

Jeg tror det handler mye om barnet. Så lenge barnet respekterer hunden, og hunden ikke har noen traumatiske opplevelser i bagasjen, har jeg aldri opplevd at det har vært noe problem :)

Skrevet

Det er så individuelt som det kan bli. Noen hunder tåler barn fint, andre synes de er skumle (barn har ofte et voldsomt kroppsspråk for hunder). Man må se det an.

Det å ha respekt for hunden er uansett viktig. La hunden få fred når den ønsker det, ikke la barna herje, lugge, etc. Følg med på hunden og se om den trives eller ikke. :)

  • Like 2
Skrevet

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

  • Like 2
Skrevet

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Nei, det har ikke noenting med raser og gjøre. Det er vell individuelt hvor sosiale hunder er, og hvor mye interaksjon de ønsker/liker, men hunder som ikke er usikre/redde vil ikke være aggressive, selv om de ikke er så voldsomt sosiale. Og om dere har barn i omgangskretsen deres som dere treffer innimellom så holder det i massevis mtp sosialisering. Man trenger ikke treffe noen flere ganger i uken for at hunden skal bli vant til det :)

Uansett hvilken rase du vil ha, legg tid og energi i og finne oppdretter/linjer som er nøye på trygge og stabile hunder, da får du nok en fin barnehund uansett. :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Skrevet

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

Poenget mitt var vel egentlig at hunder som ikke omgås barn til vanlig kan fungere godt sammen med barn likevel, men kom kanskje ikke helt tydelig frem. Hvordan hunder er rundt barn er selvfølgelig individuelt, men det så jeg egentlig ikke poenget i å nevne, siden det er nevnt i omtrent alle svar allerede :)

Skrevet

Min hund er ikke vant til barn, men ser at han trives godt de gangene han treffer barn, og jeg slipper å være hauk :) Barnet han er mest med er oppdretters datter, hun ble født mens min var 7 uker gammel (altså rett før vi fikk ham), og de fungerer godt i lag. Men, hun er jo veldig vant med hunder og lar hundene stort sett være i fred, det tror jeg hjelper. Men ser jo det når han treffer andre barn, han er ikke så opptatt av dem, men syns det er kjekt å interagere med de. Men lar de han være lar han de være, og det syns jeg er greit. Han får lov å styre kontakten selv slik at han får trekke seg vekk om han vil, og det fungerer godt med de barna med foreldre jeg kjenner :) Har barn i familien som får gå tur med ham i hagen og sånn, det ser jeg er kjekt for alle parter :)

Men ihvertfall, det å la hunden få trekke seg ut og styre det litt selv har fungert veldig godt med mitt individ :) Han treffer ikke barn så mange ganger i året :)

Skrevet

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Åltså, jeg tenker at sosialisering med barn fra ung alder er det aller viktigste. Gi valpen flere positive erfaringer med barn, dette kan jo gjøres på så mange måter, selv om du ikke har bil :) Se om du finner noen barn som er vant med hund, og la valpen treffe dem under rolige og kontrollerte omgivelser. Selv om det finnes flere ulike raser som er kjent for å være mer eller mindre flinke med barn, så tenker jeg at tidligere erfaringer i mange tilfeller trumfer gener :)

Det å kjøpe valp fra oppdretter som selv har barn vil jo ofte gi en valp som allerede er vant med barn, også er det bare å bygge videre på dette grunnlaget :) Det var tilfellet med min hund, og han er som sagt, veldig glad i barn :)

  • Like 1
Skrevet

Også tenker jeg som så, at kjøper du en hund med i bunn og grunn stødig mentalitet og som er sosial, så vil mye gå av seg selv. Det har i alle fall gjort det for oss. Det er ikke så mye av slike ting vi har måttet trent spesifikt på egentlig, han er liksom grunnleggende interessert i folk, uten å bli intens eller masete (jeg personlig orker ikke hunder som skal sitte på fanget og ni-elske folk, mens andre vil ha det, så det må du jo kjenne på selv), han er laidback til det meste og tenker at folk er folk og det er kult det, enten de snakker rart, er små eller store, sitter i rullestol etc. Min har fra han var valp blitt dratt med på alt mulig rart, fordi det var et sånt hundehold vi ønsket oss, en hund som kan (men ikke må) være med på alt. Så jeg tror du får mye gratis i å velge et imøtekommende og stabilt individ :)

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Min hund liker babyer. Han liker å snuse på dem, de ler sammen, og han liker å hoppe rundt babyen mens den ligger på teppet.

Han synes ikke det er det minste morsomt lenger når barna blir i alderen at de blir mer interessert i å nappe han i halen, dra han i ørene osv. Eller små jenter på ca 7 år som eeeelsker Chihuahua, og som er veldig voldsomme, roper og hyler og skriker og veiver med hendene over hodet på han. Og han som er så liten selv føler seg fort truet av barn som er voldsomme, så han begynner fort å se engstelig ut, slikker seg rundt munnen, og går helst unna.

Når barna blir rolige, setter seg ned, strekker fram en hånd, og tar det med ro, da er det helt greit igjen.

Så det kommer veldig an på barna hvordan hunden her reagerer. Han omgås babyer på bare noen måneder uten problemer, han er veldig interessert i dem,og en 7-åring som har skjønt at han må ta det med ro sammen med hunden, mens tantebarnet mitt på 1 år vil gjerne nappe og rive, der går det ikke å ha de sammen enda.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Så lenge hunden ikke er mentalt dårlig (og da merker du det i andre situasjoner også) og godt oppdratt og sosialisert, så er det veldig lite sannsynlig at hunden blir aggressiv på barn. Ellers er det jo de voksnes jobb å styre og oppdra barns også så de ikke plager hunden.

Mine bor ikke med barn, og møtet dem bare innimellom. Begge er fine sammen med barn, snille og tolmodige, men jeg ser at de ikke er vant til å måtte være ekstra forsiktige i lek, så om barn får leke med dem er jeg veldig nær og styrer hvordan de får leke :)

Skrevet

Enig med @Snusmumrikk, hunden bør (skal) være ålreit med barn så lenge den er stødig også ellers. Det jeg tror man må passe mest på er at ikke lek blir for voldsomt for barna. Når jeg og Meesha leker dytter jeg han dra side til side, han hopper opp på meg, slår meg med labbene, han ruller rundt oppå fanget mitt og tar armene og hendene mine i munnen (biter ikke), og vi "løper i beina på hverandre". Både han og jeg tåler dette og synes det er gøy. Den typen lek vil nok bli for ivrig for barn. Da må man lære hunden å leke rolig, evt. høre på umiddelbar beskjed om at nå roer leken seg (vi har lyden "hyyysssjjj", da setter Meesha seg ned og "lander" med en gang). Det trenger selvfølgelig ikke å være et problem, men det er greit å være obs på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...