Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om slalom ( newbie)


Mud
 Share

Recommended Posts

Vi er så heldige å ha feriested i Kongsberg og der skal vi være hele påskeuka.

Jeg er ei pingle på nedoverski, min enste erfaring med slalom er den ene gangen jeg tok på meg slalomstøvler og endte på legevakta.. Jeg kødder ikke.

Sånn kan jo ikke en liten gutt som liker å gå fort på ski nedover vokse opp, så mamma må skjerpe seg.

Han får slalomski neste uke, jeg eier ikke og har ikke råd til å kjøpe.

Så hva gjør jeg.

Planen er å tilbringe mest mulig tid i barnebakken i påsken, men MÅ jeg ha ski? Jeg har aldri vært i en sånn skibakke. MÅ vi ta den skumle heisen? Hvis jeg må ha noe alpint på beina, kan jeg ta snowboard? Det har jeg tilgang til. Men jeg har aldri hatt det på føttene...

Kan jeg risikere at A forsvinner nedover alle bakkene som på film? Sikkert vannvittig dumt Spørsmål, men jeg aner virkelig ikke.

Jeg vil så veldig gjerne gi han gode opplevelser i bakken fra han er liten, vi bor liksom med 2 slalombakker i nærheten og har feriested i nærheten av et skisenter. Alt er tilrettelagt for en barndom fylt av beinbrudd og fantastiske skiopplevelser.

Pappaen er gammel skiløper ( langrenn) og bortoverski er alt som gjelder der i huset, så nedoverski blir mitt ansvar..

Er det noen som har gode råd?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du jan jo leie en skiinstruktør som er med han i barnebakken og lærer han tinga. Du kan jo også leie ski og få opplæring i bakken.

Nå er ikke jeg reser i bakken selv, ødela 2 knær og en tur på legevakta sjøl. Men sto et par ganger etter det sammen med en som var veldig flink og som fortalte og lærte meg hvordan en burde gjøre det. Da ble det brått moro og mindre skummelt. Tenk i ettertid at en instruktør burde vært lurt når vi begynte å stå på slutten av barneskolen, særlig siden foreldrene mine ikke sto og kunne lære oss noe.

Eldste bror er dritgod på brett, men de leide alikevel en instruktør til guttungen for å få lagt et godt grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leie eller spørre på sonen?

Jeg har sko du kan låne ;)

Selvom jeg tror det kan gå greit om du er til fots. Men optimalt er det nok ikke.

Kan man leie? Meneh.. Siden jeg sannsynligvis har nok med meg selv hvis jeg får ski på beina, er det kanskje best uten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du jan jo leie en skiinstruktør som er med han i barnebakken og lærer han tinga. Du kan jo også leie ski og få opplæring i bakken.

Nå er ikke jeg reser i bakken selv, ødela 2 knær og en tur på legevakta sjøl. Men sto et par ganger etter det sammen med en som var veldig flink og som fortalte og lærte meg hvordan en burde gjøre det. Da ble det brått moro og mindre skummelt. Tenk i ettertid at en instruktør burde vært lurt når vi begynte å stå på slutten av barneskolen, særlig siden foreldrene mine ikke sto og kunne lære oss noe.

Eldste bror er dritgod på brett, men de leide alikevel en instruktør til guttungen for å få lagt et godt grunnlag.

Instruktør hørtes lurt ut! Jeg tror A er bedre enn meg, han klarer nemlig å stå på beina nesten hele veien ned en bakke med langrennski, det klarer ikke jeg. Går det ann å ha en som lærer oss begge? *plystre*

Edit: ser det er 5 års aldersgrense på skiskole, så da regner jeg med det er samme greia på instruktør :(

A er 3..

Er det veldig dyrt?.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får lære sammen, det blir sikkert kjempe bra :) Ellers har jeg sett endel rundt om i bakker at folk har seler med sånn flexibånd liknende greier på unga sine i bakken :P

Jeg fikk anbefalt sånn sele, men jeg er oppriktig redd jeg kan komme til å skade ungen hvis jeg mister kontrollen og ramler over han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk anbefalt sånn sele, men jeg er oppriktig redd jeg kan komme til å skade ungen hvis jeg mister kontrollen og ramler over han..

Hehe, men hvis du har langt bånd, eller om det er flexi eller hva det er, så kan han jo kjøre noen meter foran deg, så om du tryner, så tryner du bak han i stedet :D Dog kan det være litt vanskelig for deg, dersom du ikke har kontroll på skia selv, å holde igjen A. Men i stedet for sele så ville jeg ha tatt heisen bare et lite stykke hvis det er mulig, eller gå opp bakken, så dere kjører den siste biten bare. Frem til dere begge har litt mer kontroll (sikkert litt avhengig av hvordan bakkene der er da) Da trenger du ikke være redd for at han kjører rett ned fra toppen av bakken liksom. Mamma og pappa gjorde det da vi var små iallefall, det var veldig greit egentlig. Da kan man falle og styre, kjøre rett ned uten å svinge, uten at man får så alt for stor fart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste skisenterene jeg har vært på har, i tillegg til enkel grønn løype, en slak og kort bakke hvor de minste kan prøve seg. Du kan jo undersøke om de har noe slikt? Da kan du være til fots, og A kan lære seg det grunnleggende uten fare for å fyke av sted rett frem.

De to yngste søstrene mine lærte seg å stå på ski i en slik bakke når de var på alder med A.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sambo våknet og minnet meg på at om snøen holder seg har vi en mer enn egnet lærebakke på baksiden av huset nå som hestene er tatt inn fra beitet. Det slo meg faktisk ikke. Man MÅ ikke i slalåmbakken for å lære å stå på slalomski visstnok. Da kan jeg lære litt også, uten å gjøre meg selv til offentlig underholdning...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva prisene på instruktør er, det varierer sikkert litt fra senter til senter. Dumt at det er 5 års aldersgrense på skolen, men kan jo hende det er lavere når man kun er ett barn og en instruktør og ikke mange barn og en instruktør? Hør med senterene som er aktuelle.

Ville nok ikke kjørt med han i sele når du ikke er trygg/god på ski selv, er nok lurt å være litt stødig før en gjør det.

Lurt med den lille bakken han kan øve seg i hos dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye vettugt å komme med siden det trossalt er 15 år siden jeg prøvde slalom, men jeg har alikevel et lite tips. Enten lære deg å stå på ski selv først, eller gå på beina når du skal lære han. Tipper man har nok å passe på i starten selv. Hilsen hun som ikke skjønte hvordan hun skulle svinge eller bremse, og kjørte rett inn i en påle med et bein på hver side.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange steder har jo også fine barnebakker. Gålå har barnebakke med bare litt hellning, og myke figurer man kjører rundt og "hinder" (typ foam "stenger" man kjører under, rundt osv). Der er det i alle fall ikke vanskelig å gå rundt etter ungen til fots :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fint an å "trappe" seg opp nederste henget i ei bakke og stå ned, oppatt og oppatt. Men det er jo en idè at den som skal lære din sønn å svinge, ploge, skrense, huke seg ned og fjære i homper og hva det nå små alpinister in spe bør lære, selv kan det h*n skal lære bort :D

Ikke minst lære å ta heisen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi skal kombinere egentrening på småbruket med instruktør på skisenter hvis han får lov? Han lærer fortere av andre enn av meg uansett, og det er greit å gi han god start. Jeg bremser ved å sette meg på rumpa liksom, jeg har lite å lære bort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vi pleier å stå - I varingskollen- har de en veldig fin "rulleheis" som både Sindre (5) og Magnus (3) klarer å gå både gå av på helt alene. Den er også grei å bruke uten ski på beina.
Men hva de har for slags heis i Kongsberg klarte jeg ikke å finne ut.
I varingskollen er denne heisen gratis (uten heiskort).

Det er nok best om du også har ski, men kanskje ikke så mye om du føler deg så utrygg der selv.
Det er mye du kan gjøre uten ski også- om dere får dette med heisen til å funke.
Du kan både løpe etter han med sele, eller løpe med en stav han kan holde i ved siden av deg.
Etterhvert kan han kanskje ploge mot deg?

Ellers er nok skiskole lurt!

Litt du kan gjøre selv:
Fokuser først på balansepunkt:
Blikket dit du skal, tærne fram, knerne svakt bøyd og kroppen litt forover.
Deretter kan man øve på vektfordeling under svinger og ploging.

Magnus gikk på slalom for første gang (såvidt) som 1,5 åring, og står delvis alene ned barnebakken nå (3 år).


Det finnes forøvrig mye bra brukt slalomutstyr til både barn & voksne på Finn. Jeg er for tiden på utkikk etter snowboard til eldstemann!
Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom han bare er 3 år, kanskje det er like greit, eller til og med bedre, å la han trene på vanlige ski i en liten bakke i området? Det er i alle fall bedre for å utvikle balanse, enn slalomstøvler som stiver av de små helt opp til knærne.

Ellers vil jeg ikke anbefale å ta med ungen i en slalmobakke med mor på snøbrett for første gang.

Lykke til begge to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Yodel : takk for masse tips! Sambo mener at det hadde vært lurt om jeg tok meg en tur eller to uten barn først. Han står bare på snowboard og er ikke god på slalom, så jeg burde kanskje investere i instruktør?

Jeg er så himla dårlig på alt sånt, jeg var i stallen når andre gikk på ski liksom, men jeg NEKTER å bli en sofamor som står i bunnen av bakken og er hysterisk.

@Hanna : han er allerede dyktig på vanlige ski i nedoverbakke. Langt bedre enn meg. Han har stått siden han var 1, 5 år på langrenn. Null stress.

Edit: bildebevis... :P

IMG_20140126_151342.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste barnebakker har vel enten slike rullebånd de stiger på, eller en taubane med håndtak man bare holder i (ikke T-krok) slik at det er lett for ungene å bruke, uansett nivå. De bakkene er ofte også veldig greie for mødre som ikke er helt trygge selv :aww: Bare finn ut av hvordan du skal svinge og sånt før du skal lære det vekk, men det er veldig greit for deg også å øve deg der i stedet for den store bakken :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...