Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hundeeiere - uforsvarlig?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg møter til stadighet svært overvektige hundeiere som åpenbart ikke er i stand til å ta vare på sin egen helse og kroppsform. Til min store forbaulse velger mange av dem å skaffe seg brukshunder, gjeterhunder - generelt hunder med et høyt aktivitetsnivå.

Er dette rettferdig overfor hundene? Og hvilket liv kan disse eierene gi sine kjæledyr når de ikke evner å tilfredsstille de daglige mosjonsbehovene som disse hundene har?

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler ell

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

Skrevet

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

  • Like 16
Skrevet

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

Det er vel ikke noe mer forsvarlig med syltynne eiere som ikke lufter hundene sine vel? :icon_confused:

  • Like 11
Guest lijenta
Skrevet

Det er ikke forsvarlig når hundeeier ikke klarer å gi hunden nok. Spiller mindre rolle med vekta til hunde eier. Det som egentlig spiller mest inn er psyken til mennesket. så kommer alt annet i hultert i bultert etter det. Psyken kan vi ikke se så da er det lett å si at overvektige ikke kan ta seg av hunden fordi overvektige sliter mer når dem beveger seg.

Har da sett fult ut oppegående slanke aktive mennesker som ikke ahr klart å ta seg så godt av hunden sin som den krever

Jeg har selv vært på begge sider av streken for om det egentlig var forsvarlig å ha den rasen jeg hadde. Mitt fokus ble på å mosjonere og og gi hunden det den trengte, Mens jeg jobbet med meg selv for å finne en dato som var fin for at hunden sklulle få et godt liv videre. Innen den datoen kom så var jeg mye friskere og kunne gi hunden et fornuftig liv. Selv om jeg var overvektig, det var sykdommen som gjorde at jeg måtte sette en dato for omplassering, men det var vekta folk så

Skrevet

Man finner jo de som er overvektig og i bedre form enn de som er tynn.

Uansett, så lenge man gir hunden det den trenger så er det akkurat det samme om man bruker str. S i klær eller str. XL.

Kan love deg at de aller fleste er i bedre form enn det jeg er for tiden, og jeg er "normal vektig". Man skal passe seg litt for å generalisere på den måten der.

  • Like 1
Skrevet

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler eller fett. Jepp.

  • Like 18
Skrevet

Tynnhet henger ikke sammen med sunnhet. Som syltynn 15åring med revva kosthold (spiste kun middag, ellers nada) hadde jeg høyt kolestorol liksom... Ingen hadde mistenkt det hadde de ikke sett blodprøvene mine.

Googler du tynn og usunn eller overvektig og sunn eller lignende setninger finner du flere artikler om temaet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker også at slanke spreke mennesker ikke burde ha raser som er bedagelig anlagt, f.eks eng.bulldog. De kan jo tross alt risikere slite ut hundene ...

  • Like 7
Skrevet

Har det noen gang falt deg inn å tenke litt lengre enn nesetippen før du dømmer folk basert på utseendet? Jeg syntes det er særdeles trangsynt og grensende til fornærmende å uttale seg slik :)

Neida, men joda, hva tilsier at jeg ikke gir hunden min nok mosjon? Er den automatisk feit fordi jeg er det?

  • Like 2
Skrevet

Eller TS genuint mener det/lurer på det.

Da er det på tide at TS skjønner hvor latterlig det er. At hunder ikke får det de trenger har sjelden noe med eiers vekt og gjøre.

  • Like 1
Skrevet

Nå leses innlegget som fanden leser bibelen da. For TS sier ikke at alle feite ikke klarer å ta seg av hundene sine.

Jeg møter til stadighet svært overvektige hundeiere som åpenbart ikke er i stand til å ta vare på sin egen helse og kroppsform. Til min store forbaulse velger mange av dem å skaffe seg brukshunder, gjeterhunder - generelt hunder med et høyt aktivitetsnivå.

Er dette rettferdig overfor hundene? Og hvilket liv kan disse eierene gi sine kjæledyr når de ikke evner å tilfredsstille de daglige mosjonsbehovene som disse hundene har?

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

Er man i så dårlig form, enten det er overvekt eller undervekt eller andre ting, at man ikke kan gi hunden det den krever; så ER det jo ikke rettferdig for hundene, er det vel? Det er ikke rettferdig for mine hunder at de har fått minimalt med stimuli siden januar i fjor, siden jeg var dårlig hele svangerskapet, fikk baby med kollikk og så gallesteinoperasjon osv. Det ER jo ikke rettferdig, ikke litt engang. Heldigvis er veldig mange hunder som mine, de takler det helt utmerket. Men at de takler det fint, betyr ikke at det er optimalt.

  • Like 9
Skrevet

Dersom man er så tung at det setter ekstremt store begrensninger til å bevege seg, og man ikke har noen til å hjelpe seg med å lufte hunden, så synes jeg det er egoistisk og lite gjennomtenkt å skaffe seg en hund som er langt utenfor hva man klarer å tilfredsstille den både fysisk og mentalt.

I Oslo har det kommet den første "Jumbolansen" som er ment for folk i 250 - 400 kilos klassen. Når man er i de vektklassene, så er de fleste ikke i stand til å ture rundt med en aktiv hund. De fleste er vel knapt i stand til å gå selv på en skikkelig måte. Og med tanke på hvordan verden utvikler seg, så får vi fler og fler i den kategorien også i Norge. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ser ekstremt lite folk i de vektklassene med hund... De menneskene jeg kjenner som er overvektige og har aktive hunder, er også aktive selv. Kanskje ikke alle går 2 mil tur om dagen med de nei, men det gjør heller ikke alle tynne folk.

Men det gjelder jo uansett hva slags begrensninger man har, enten det er fysisk eller psykisk. Man ser jo på folk med fysiske handicap eksempel, hvor forskjell det er på aktiviteten til de. Noen vil klare å gi en hund et fullverdig liv, andre hadde slitt med å gi en gullfisk et fullverdig liv.

Man skal kjøpe hund etter hva man kan gi den, ikke hva man ønsker man kunne gi den. For mange kan en hund være et godt selskap til å få bedre livskvalitet. Men å ha et understimulert monster i hus, øker nok ikke livskvaliteten for hverken den med pels, eller den uten pels... Men det gjelder tross alt alle mennesker.

  • Like 9
Skrevet (endret)

Da er det på tide at TS skjønner hvor latterlig det er. At hunder ikke får det de trenger har sjelden noe med eiers vekt og gjøre.

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag?

Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Endret av Marie
Ordbruk
Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Jeg går da heller ikke mange timer med hundene mine hver dag, og jeg er 55 kg. Utsagnet ditt i midten gidder jeg ikke å kommentere engang.

Endret av Marie
ordbruk i sitat
  • Like 4
Guest lijenta
Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Hvor mange går flere timers tur hver dag?

Endret av lijenta
ordbruk i sitat
Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre

Hvilke hunder trenger flere timer tur hver dag?

Endret av Marie
Ordbruk i sitat
Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Om bikkjene skulle være prisgitt min evne til å GÅ tur for å få mosjon og aktivisering, så hadde det vært dårlig stelt. Heldigvis finnes det alternativer ;-) Tidligere i dag leverte vi en valp til en som har hatt slag, og er enda verre til beins enn meg. Jeg har dog ingen tvil om at de greier å gi hunden et flott og aktivt liv, også i skauen på jakt :D

Endret av Marie
redigert bort henvisning til stygg ordbruk fra annen bruker
  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...