Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor, enkel og "fluffy" hund?


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hehe, selvfølgelig kan de være med på joggeturer. Mannen til oppdretteren min løper maraton og jogger mange mange mil i uka med deres 5 bernere. Hverken de eller deres tidligere bernere har noen gang

Synes Berneren virker helt perfekt jeg. Jeg har aldri møtt en usosial Berner tror jeg, selv om det sikkert finnes

Bernerne skal vel ha ganske så stramme lepper (og i hvertfall i sammenligning med de andre bamsehundene), ergo ikke så mye sikkel?

De bør bare være klar over at med en stor bamsehund så vil det bli en del sikkel (bortsett fra med leonberger, de er unntaket) og MYE skitt. Du kan si bye-bye til noensinne å ha ren yttergang igjen. :P

Bernerne skal vel ha ganske så stramme lepper (og i hvertfall i sammenligning med de andre bamsehundene), ergo ikke så mye sikkel?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bernerne skal vel ha ganske så stramme lepper (og i hvertfall i sammenligning med de andre bamsehundene), ergo ikke så mye sikkel?

De er ikke så ille som nuffe og st.bernard, men de jeg har vært borti sikler.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bernerne skal vel ha ganske så stramme lepper (og i hvertfall i sammenligning med de andre bamsehundene), ergo ikke så mye sikkel?

Sikling og skitt er jo ikke farlig da, har jo ingenting å si at man må vaske gulvet ofte om man har en snill hund :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ikke så ille som nuffe og st.bernard, men de jeg har vært borti sikler.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Vi er vant med sikling hele gjengen, BC'en min renner det fra munnen på etter han har drukket... (null tenner på sidene :P )

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan er dine sammenlignet med landseere flest?

Et par individer sier ikke nødvendigvis så mye om en rase.

Av de landseerene eg har møtt (rundt 10-15 stk nå) så er mine typiske landseere. Så langt har jeg bare møtt to styk som har trent og konkurrert med sine landseere (i lydighet), ene sluttet etter opprykk til klasse to og den andre fikk landseeren sin til elite (sverige). I Tyskland er rasen populær i vannkonkurranser, og av de tyskerene som har møtt mine hunder ble jeg fortalt at mine var utmerkede eksemplar av rasen. Ellers blir de fleste landseerene jeg har møtt godt brukt i skog og mark, de løper gjerne km på km sammen med deg, drar pulk/vogn og bærer kløven full. De fungerer også utmerket som bare selskapshund. Har møtt landseere som ikke har bært kløv i hele sitt liv og stortsett bare gått rolige turer med eierene sine og stortrivedes med det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns bernern høres perfekt ut jeg. De er fint med på joggeturer så lenge man ikke forventer noe ekstremt tempo og trekking :) veldig greie og sosiale hunder. Jeg kjenner en sum var litt usikker på folk som ung, men selv hun er blitt sosial og trygg som voksen :) vær veldig nøye på helse på den rasen da(men det gjelder alle de store bamsehundene, p bernern r det bare litt mer oppmerksomhet på helseproblemene). De er relativt greie å trene og veldig enkle å få god hverdagslydighet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns bernern høres perfekt ut jeg. De er fint med på joggeturer så lenge man ikke forventer noe ekstremt tempo og trekking :) veldig greie og sosiale hunder. Jeg kjenner en sum var litt usikker på folk som ung, men selv hun er blitt sosial og trygg som voksen :) vær veldig nøye på helse på den rasen da(men det gjelder alle de store bamsehundene, p bernern r det bare litt mer oppmerksomhet på helseproblemene). De er relativt greie å trene og veldig enkle å få god hverdagslydighet på.

Hehe nei altså jeg tror ikke det er maratontempo han jogger i altså :P Men bare så det er sagt at hunden ikke blir gående innendørs og leke gulvmatte hele dagen ;) Og trekking regner jeg med er fy-fy (vi er ganske små i familien) :P Skal komme med en lang formaning om innavl, HD, AD, skjelett, kreft, utstyr osv osv til de :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De bør bare være klar over at med en stor bamsehund så vil det bli en del sikkel (bortsett fra med leonberger, de er unntaket) og MYE skitt. Du kan si bye-bye til noensinne å ha ren yttergang igjen. :P

Av de bernerene jeg kjenner er det vel bare ytterst få som sikler,ikke synes jeg de drar inn mye skitt heller.Lett pelsstell er det også :) .( Men jeg synes ikke de er spesielt store heller jeg da,hvis de ønsker seg STOR bamsehund liksom :P )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de bernerene jeg kjenner er det vel bare ytterst få som sikler,ikke synes jeg de drar inn mye skitt heller.Lett pelsstell er det også :) .( Men jeg synes ikke de er spesielt store heller jeg da,hvis de ønsker seg STOR bamsehund liksom :P )

Selv skjønner jeg ikke hvordan hun kan ønske seg en så stor hund, da jeg tviler på at hun noen sinne kommer til å tippe over 50 kilo selv o.O Slo jo fra meg tanken om Aussie selv, siden selv det blir for stort i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner er i mine øyne en passe stor hund,mange andre synes de er digre.... Kommer helt an på øynene som ser det der :)

Synes de er passe store jeg også, men man må jo være realistisk med tanke på hva man faktisk er i stand til å kontrollere. Hadde hunder vært svake engler som aldri dro i båndet, hadde jeg nok anskaffet meg den største jeg hadde funnet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lettere enn? Jeg vil tro leonbergere har mer vaktinstinkt enn berneren. Enig med Lill her, alle bernerene jeg har møtt har vært veldig gode og sosiale hunder. Har både noen i nabolaget og flere i rallymiljøet, pluss ymse treningsvenner,

Leonbergeren har ikke meir vaktinnstinkt enn berneren. Har møtt mange bernere, og det er og hærlige hunder på lik linje med leonberger :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, selvfølgelig kan de være med på joggeturer.

Mannen til oppdretteren min løper maraton og jogger mange mange mil i uka med deres 5 bernere. Hverken de eller deres tidligere bernere har noen gang hatt problemer med det. Og da går det mye i tungt terreng.

Har merket meg at berneren er en fryktelig undervurdert rase her på forumet når det kommer til fysisk trening..

Tror en berner kan passe godt inn hos TS :)

Funker videoen under? Er fra en 15 km joggetur

Https://www.facebook.com/photo.php?v=10150097364276791&set=vb.712946790&type=3&theater

Om jeg sier at berner e.l. muligens ikke er de beste om man skal løpe raskt eller langt så er det ikke fordi de ikke klarer og løpe, men fordi de faktisk ikke er bygget for fart, spesielt over lengre distanser. Kan de gå løse feks og følge etter på eget vis, og om tempoet ikke blir for høyt, og kanskje man løper i tungt terreng, noe som setter ned tempoet på mennesket (det er jo ikke terrenget eller tyngden jeg tenker er et problem), så er det neppe noe problem. Men som med alt annet så spørs det hva man ser for seg, hva man ønsker seg. Det er ikke sort hvitt, løping er ikke bare løping og 15 km er ikke bare 15 km, det kommer også an på hvordan de gjennomføres.

Edit: Og er hunder løse så kan det ikke en gang sammenlignes med og jogge med båndhund så der igjen kommer det jo an på mulighetene man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Om jeg sier at berner e.l. muligens ikke er de beste om man skal løpe raskt eller langt så er det ikke fordi de ikke klarer og løpe, men fordi de faktisk ikke er bygget for fart, spesielt over lengre distanser. Kan de gå løse feks og følge etter på eget vis, og om tempoet ikke blir for høyt, og kanskje man løper i tungt terreng, noe som setter ned tempoet på mennesket (det er jo ikke terrenget eller tyngden jeg tenker er et problem), så er det neppe noe problem. Men som med alt annet så spørs det hva man ser for seg, hva man ønsker seg. Det er ikke sort hvitt, løping er ikke bare løping og 15 km er ikke bare 15 km, det kommer også an på hvordan de gjennomføres.

Løping blir det ikke, mer i det tempoet slike hunder "lunter" i. Og ikke 15 kilometer heller:) Fysikken til denne typen hunder er tatt med i betraktning, det er som sagt lynnet og mentaliteten de kommer til å velge eksakt rase ut ifra :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det med størrelse på bernere er litt merkelig. Alle tenker oppå dem som fryktelig store hunder, og små er de jo selvfølgelig ikke, men ene terv hannen min er sikkert nesten 15 cm høyere enn berner tispa til foreldrene mine. Selv om bernern er ca 12 kg tyngre. Det er bernern av de to som folk tenker på som størst. Men de er sum regel ikke de vanskeligste hundene å kontrollere selv om de er relativt store da. God hverdagslydighet må man jo ha, men jeg oppdro ei Berner tispe som ble 40 kg fra jeg var 13 år, og kontrollerte henne fint selv om vi veide akkurat det samme i en del år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om flere oppdrettere/utstillere som sykler opptil en mil flere ganger i uka med sine bernere, og en godt konstruert berner med god muskulatur som er vant til slik aktivitet klarer det, dette er ikke sære eksempler.

Angående sikling, så skal en eksteriørt korrekt berner ikke sikle. Min eldste tispe har en detaljfeil i hodet som gjør at hun sikler, hennes datter er bedre på det området og sikler ikke tradisjonelt seigt sikkel - men det kan komme noen dråper dryppende i forbindelse med mat og godbiter, men det ligger til rasen å være matvrak, særlig tispene,

Det er sant at berneren har sine helseutfordringer. Det er også sant at raser det er naturlig å sammenligne seg med - for eksempel newfoundlandshund, st. bernhardshund, leonberger og pyreneerhund - ikke har den samme helseinformasjonen og statistikken, så det blir heller ikke i like stor grad brukt mot dem. Vår raseklubb og våre oppdrettere har et stort fokus på helse og levealder, og jobber stadig med å kartlegge, undersøke nye helseundersøkelser, sette krav til kombinasjoner og forhåpentligvis forbedre rasen. Ikke for å si at de andre raseklubbene ikke gjør dette, langt derifra, men at vi har statistikk skal ikke brukes mot oss når andre kluber ikke kan bevise at deres hunder blir noe eldre. I fjor hadde vi for eksempel 15 veteraner påmeldt på rasespesial med cirka 100 bernere. Jeg har vært på nuffespesialer uten en eneste veteran påmeldt. Utstilling er ikke alt, men det er i hvert fall et sted hvor en KAN se veteraner. Og berner har flere og flere veteraner påmeldt gjennom årene, både for å synliggjøre at de blir gode og gamle, og fordi vi har flere veteraner som fremdeles kan hevde seg i ringen og er gode travere og imponerer dommerne.

Til trådstarter: Framfor å lese utsagn fra noen som kjenner noen som har en berner, eller har møtt to i skogen en gang, anbefaler jeg at de bernerinteresserte oppsøker rasemiljøet for å treffe mange individ av rasen og få et mer generelt inntrykk - og dette er et tips jeg ville gitt til enhver, uansett raseønske. Kontakt en lokalavdeling (jeg vet ikke hvor i landet dere bor?), dra på utstillinger med mange påmeldte, eller spør en oppdretter eller syv om å få komme på besøk. Spør gjerne om tips - jeg sitter i styret i klubben på landsplan, og kan sette dere i kontakt med lokale avdelinger og aktivitetsgrupper.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med størrelse på bernere er litt merkelig. Alle tenker oppå dem som fryktelig store hunder, og små er de jo selvfølgelig ikke, men ene terv hannen min er sikkert nesten 15 cm høyere enn berner tispa til foreldrene mine. Selv om bernern er ca 12 kg tyngre. Det er bernern av de to som folk tenker på som størst. Men de er sum regel ikke de vanskeligste hundene å kontrollere selv om de er relativt store da. God hverdagslydighet må man jo ha, men jeg oppdro ei Berner tispe som ble 40 kg fra jeg var 13 år, og kontrollerte henne fint selv om vi veide akkurat det samme i en del år.

Men hva gjør man den dagen den drar, og man ikke har sjangs til å holde den igjen? Enn om den blir påkjørt? Det kan alltid skje, og hadde dette skjedd meg så hadde jeg vært hjelpesløs - ikke kunne jeg holdt den igjen, ikke kunne jeg båret den hjem f.eks. om den hadde blitt skadet på tur..

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva gjør man den dagen den drar, og man ikke har sjangs til å holde den igjen? Enn om den blir påkjørt? Det kan alltid skje, og hadde dette skjedd meg så hadde jeg vært hjelpesløs - ikke kunne jeg holdt den igjen, ikke kunne jeg båret den hjem f.eks. om den hadde blitt skadet på tur..

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Det fine med berner, er at de veier bare åtte-ti kilo når de kommer til sitt nye hjem, så ny eier blir gradvis sterkere og sterkere i armen suksessivt som valpen gror seg til og kan dra mer og mer i båndet.

Eller så lærer en valpen å gå pent i bånd fra første stund, kombinert med å ha en god innkalling ;) Berner er også en rase med så lite jaktlyst, at det er sjelden de kommer med slike uventede byks fordi de bare MÅ løpe etter naboens katt.

Jeg skal ikke si noe, for mine går ikke alltid perfekt i bånd. Men jeg har enda ikke mistet lenka, som du frykter, selv om jeg har over 100 kilo berner som trekker i lenka og er ivrige etter å komme oss ut i skauen.

Jeg, derimot, er mer redd når jeg går med liten hund, for den er så liten at det er vanskeligere for en bil å se den og unngå å treffe den om den brått hiver seg uti veien ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX Og sykle en mil er faktisk ikke en bragd, og det er vell ikke rart at en berner klarer det? Det er vell ikke det det er snakk om her. Jeg både syklet og jogget med malamutene mine, og det var ingenting i veien med dem, hverken i konstruksjon eller kondisjon. De var med på tur, gjerne 2-3 mil hver dag med hesten og løp/gikk etter vogna, fortsatt ingen god løpehund i bånd. Ikke sykkelhund heller om jeg hadde syklet for min del, men det gjorde jeg jo ikke, så lenge det gikk på deres premisser var det greit. Og det er jo det det er snakk om. Hunders variasjoner og premisser. Ikke alle ønsker og løpe eller sykle for den del på hundens premisser, noen ønsker og løpe for og løpe, for sin egen del. Og det er jo ikke noe problem, samme hvor langt og fort egentlig, om hunden kan gå løs feks, men ikke alle som har muligheten til det. Samme med Varga, en malinois. På joggetur i byen så er det flexi som gjelder, evt sele og trekk (men da er det jo ikke bra for meg igjen), bånd er kjedelig og pyton og mitt tempo og hennes joggetempo er forskjellig, derfor blir det ikke spes bra flyt om hun skal løpe i vanlig bånd uten og trekke. Samme med skiløpere med malamute feks, malamute i bånd klarer ikke henge på en skiløper som er ute og trener for sin egen del og blir mer i veien enn den blir koselig og ha med. Det er ikke noe galt med hunden eller rasen, men man må være realistisk på hva man ønsker seg, og der er folk forskjellige.

@SunsetYang Jeg tror alle disse passer jeg, det er jo stort sett selskapshunder nå, og jeg har ihvertfall til gode og møte en vaktsom/usosial berner/nuffe/leonberger/sanktbernard. Med litt sjekking av oppdretter og linjer så bør det ihvertfall gå an og finne rett type av alle disse(gemyttmessig), uansett hvem man bestemmer seg for. De jeg har møtt og kjent av disse rasene har bare vært kosebamser rett og slett. Sindige, stødige, tolmodige godinger.

Vell og ikke få meg seg hunden hjem ved alvorlig skade/uhell (hvor den ikke kan gå selv) er faktisk en realitet, men man kan jo ikke gå rundt og være redd for alt heller. Man får passe på så godt man kan og resten kan man ikke gjøre noe med, sånn er det jo med alt. Og skulle uhellet være ute så er det jo alltids en eller annen løsning. Ang krefter så er jo fordelen med disse store bamsene at de gjerne er veldig sindige, så med litt innsats i oppdragelsen med impulskontroll og båndtrening så er det lite sannsynlig at man behøver og være redd for at hunden skal dra ut i veien eller andre slike ting. I verste fall har man jo grime eller andre slike hjelpemidler også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX Og sykle en mil er faktisk ikke en bragd, og det er vell ikke rart at en berner klarer det? Det er vell ikke det det er snakk om her. Jeg både syklet og jogget med malamutene mine, og det var ingenting i veien med dem, hverken i konstruksjon eller kondisjon. De var med på tur, gjerne 2-3 mil hver dag med hesten og løp/gikk etter vogna, fortsatt ingen god løpehund i bånd. Ikke sykkelhund heller om jeg hadde syklet for min del, men det gjorde jeg jo ikke, så lenge det gikk på deres premisser var det greit. Og det er jo det det er snakk om. Hunders variasjoner og premisser. Ikke alle ønsker og løpe eller sykle for den del på hundens premisser, noen ønsker og løpe for og løpe, for sin egen del. Og det er jo ikke noe problem, samme hvor langt og fort egentlig, om hunden kan gå løs feks, men ikke alle som har muligheten til det. Samme med Varga, en malinois. På joggetur i byen så er det flexi som gjelder, evt sele og trekk (men da er det jo ikke bra for meg igjen), bånd er kjedelig og pyton og mitt tempo og hennes joggetempo er forskjellig, derfor blir det ikke spes bra flyt om hun skal løpe i vanlig bånd uten og trekke. Samme med skiløpere med malamute feks, malamute i bånd klarer ikke henge på en skiløper som er ute og trener for sin egen del og blir mer i veien enn den blir koselig og ha med. Det er ikke noe galt med hunden eller rasen, men man må være realistisk på hva man ønsker seg, og der er folk forskjellige.

 

@SunsetYang Jeg tror alle disse passer jeg, det er jo stort sett selskapshunder nå, og jeg har ihvertfall til gode og møte en vaktsom/usosial berner/nuffe/leonberger/sanktbernard. Med litt sjekking av oppdretter og linjer så bør det ihvertfall gå an og finne rett type av alle disse(gemyttmessig), uansett hvem man bestemmer seg for.  De jeg har møtt og kjent av disse rasene har bare vært kosebamser rett og slett. Sindige, stødige, tolmodige godinger. 

Vell og ikke få meg seg hunden hjem ved alvorlig skade/uhell (hvor den ikke kan gå selv) er faktisk en realitet, men man kan jo ikke gå rundt og være redd for alt heller. Man får passe på så godt man kan og resten kan man ikke gjøre noe med, sånn er det jo med alt. Og skulle uhellet være ute så er det jo alltids en eller annen løsning. Ang krefter så er jo fordelen med disse store bamsene at de gjerne er veldig sindige, så med litt innsats i oppdragelsen med impulskontroll og båndtrening så er det lite sannsynlig at man behøver og være redd for at hunden skal dra ut i veien eller andre slike ting. I verste fall har man jo grime eller andre slike hjelpemidler også.

Nå er det jo ikke jeg som skal ha en slik hund da :o Søsteren min skal. Og samboeren - som faktisk ville klart å bære den hjem. De bor sentralt og det er alltid et hus ved siden av om noe skulle skjedd, så de har ikke den bekymringen. Jeg har jo helt andre boforhold og dermed andre bekymringer (og helt annen rase). Men poenget med denne tråden var å få forslag til raser, det er ikke opp til meg å avgjøre denne saken, og det er som sagt hovedsakelig lynnet til hunden som er av interesse, ikke hvor mye trening den og den rasen kan takle. :)

"Store, enkle bamser som egner seg som familiehund"

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om flere oppdrettere/utstillere som sykler opptil en mil flere ganger i uka med sine bernere, og en godt konstruert berner med god muskulatur som er vant til slik aktivitet klarer det, dette er ikke sære eksempler.

 

Angående sikling, så skal en eksteriørt korrekt berner ikke sikle. Min eldste tispe har en detaljfeil i hodet som gjør at hun sikler, hennes datter er bedre på det området og sikler ikke tradisjonelt seigt sikkel - men det kan komme noen dråper dryppende i forbindelse med mat og godbiter, men det ligger til rasen å være matvrak, særlig tispene,

 

Det er sant at berneren har sine helseutfordringer. Det er også sant at raser det er naturlig å sammenligne seg med - for eksempel newfoundlandshund, st. bernhardshund, leonberger og pyreneerhund - ikke har den samme helseinformasjonen og statistikken, så det blir heller ikke i like stor grad brukt mot dem. Vår raseklubb og våre oppdrettere har et stort fokus på helse og levealder, og jobber stadig med å kartlegge, undersøke nye helseundersøkelser, sette krav til kombinasjoner og forhåpentligvis forbedre rasen. Ikke for å si at de andre raseklubbene ikke gjør dette, langt derifra, men at vi har statistikk skal ikke brukes mot oss når andre kluber ikke kan bevise at deres hunder blir noe eldre. I fjor hadde vi for eksempel 15 veteraner påmeldt på rasespesial med cirka 100 bernere. Jeg har vært på nuffespesialer uten en eneste veteran påmeldt. Utstilling er ikke alt, men det er i hvert fall et sted hvor en KAN se veteraner. Og berner har flere og flere veteraner påmeldt gjennom årene, både for å synliggjøre at de blir gode og gamle, og fordi vi har flere veteraner som fremdeles kan hevde seg i ringen og er gode travere og imponerer dommerne.

 

Til trådstarter: Framfor å lese utsagn fra noen som kjenner noen som har en berner, eller har møtt to i skogen en gang, anbefaler jeg at de bernerinteresserte oppsøker rasemiljøet for å treffe mange individ av rasen og få et mer generelt inntrykk - og dette er et tips jeg ville gitt til enhver, uansett raseønske. Kontakt en lokalavdeling (jeg vet ikke hvor i landet dere bor?), dra på utstillinger med mange påmeldte, eller spør en oppdretter eller syv om å få komme på besøk. Spør gjerne om tips - jeg sitter i styret i klubben på landsplan, og kan sette dere i kontakt med lokale avdelinger og aktivitetsgrupper.

Skal selvfølgelig være nøye og kontakte mange oppdrettere og enkeltindivid, men de har ikke bestemt seg for rase enda:) kan jo ta kontakt med deg om de bestemmer seg for BS :) setter pris på tilbudet:)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ikke jeg som skal ha en slik hund da :o Søsteren min skal. Og samboeren - som faktisk ville klart å bære den hjem. De bor sentralt og det er alltid et hus ved siden av om noe skulle skjedd, så de har ikke den bekymringen. Jeg har jo helt andre boforhold og dermed andre bekymringer (og helt annen rase). Men poenget med denne tråden var å få forslag til raser, det er ikke opp til meg å avgjøre denne saken, og det er som sagt hovedsakelig lynnet til hunden som er av interesse, ikke hvor mye trening den og den rasen kan takle. :)

"Store, enkle bamser som egner seg som familiehund"

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Jeg ser det, men det er jo din tråd så jeg svarer jo bare så får du viderebringe den informasjon de vil ha :) Som sagt så tror jeg alle de foreslåtte rasene vil passe, mtp gemytt og væremåte. Greit og være nøye på oppdretter selvfølgelig, som man bør uansett, men er de det så burde det ikke være noe problem og finne det de er ute etter i hvilken som helst av disse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan vel være greit å være litt obs på at det kan være en del vokt i en berner, sammenligna med feks nuffe og leonberger?

Når jeg leste tittelen på tråden, var old english sheepdog det første som slo meg. :D Jeg har null erfaring med rasen, altså, men er det noen som kvalifiserer til "fluffy bamse" så må det jo være dem! Det å tupere opp rompa er heldigvis valgfritt. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan vel være greit å være litt obs på at det kan være en del vokt i en berner, sammenligna med feks nuffe og leonberger?

Når jeg leste tittelen på tråden, var old english sheepdog det første som slo meg. :D Jeg har null erfaring med rasen, altså, men er det noen som kvalifiserer til "fluffy bamse" så må det jo være dem! Det å tupere opp rompa er heldigvis valgfritt. :P

Jeg har lært det motsatte, at leonbergeren (les: ikke nuffen) har mer vokt enn berneren. :P

OES var jo også et godt forslag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...