Gå til innhold
Hundesonen.no

Idemyldring, "liten" hund som tåler vinter


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg har møtt en kul tibbe, det var den bananen hadde - tingeling :wub: Men nei, syns vel heller ikke den passer helt til kriteriene. Men then again, gjør noen? :lol: Men skal jeg først ha mindre hund enn 40 cm så kan jeg jo likegodt gå for løwchen. Får den ha pels på bakparten på vintern så tåler den jo endel vær.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shetland sheepdog? tispene er jo ikke så store hvis du skal gå etter ideal malet som er 35,5 og hanner 37 +/- 2,5 cm.. Man får jo ofte sheltier som er litt på den større siden også..De er jo værbestan

Vastgøtaspets er jo søt da Og liten og hardfør

Enn ungarere da? Puli, Pumi og Mudi er jo alle i størrelsesgruppa di. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan de er om vinteren, men når man tenker på at det blir 15-20 minus her om vinteren PLUSS at det er m

Tibetansk terrier var i grunnen ikke dumt forslag. Den er litt større enn løwchen, mye samme pels da. Men har kun møtt en sånn i mitt liv, den var råkul da. Men hva syns de om vinter? Ser for meg at de kladder mye i 0 føre og floker som et uvær av dresser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med cocker i en eller annen variant? Jeg har aldri truffet en jaktcocker, faktisk, men de virker jo veldig sympatiske og greie. Men, den skal vel helst aktiviseres ... Engelsk cocker har jeg egentlig ikke så veldig god erfaring med og det sies jo mye rart om hvor strie de er, men det er en flott rase på mange måter. Hvis man finner en oppdretter som i tillegg har stødige hunder så kunne det være verdt å se nærmere på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasist :aww: Værbestandig og tøff liten sak vet du jo hva er!

*fnis* Men skal jeg ha snuser så skal jeg ha riesen. :aww: Dvergene blir uansett for små, da kan jeg likegodt gå for løwchen.

Enn ungarere da? Puli, Pumi og Mudi er jo alle i størrelsesgruppa di. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan de er om vinteren, men når man tenker på at det blir 15-20 minus her om vinteren PLUSS at det er mye vanligere å ha uteboende hunder her, så virker det jo lovende. Pulien jeg kjenner bruker vinterdress, men det er for at hun ikke skal bli en rastafari-snøball, ikke fordi hu fryser :P

De kjenner jeg over hodet ikke til, ikke litt engang. Kun hørt om vært borti mudi som har vært fryktelig stresset og nervøs. og har vel intrykk av at de kanskje ikke er den "ultimate" familiehund, at de er litt mer for spesielt interesserte?

Vastgøtaspets er jo søt da :) Og liten og hardfør :)

Lancashire Heeler :) De er testet i arktisk vinter et par år nå, og de fungerer godt :P

Cardigan :-) Alle mine elsker vinteren og leker for det meste ubåt i snøen. Alle jeg kjenner til elsker vinteren og ingen har noen problemer med den. Går for Pembroke også. Trenger meget skjeldent å kle på de. God pels som vel. Jeg gjør aldri noe med min unntatt å bade til utstilling :-P førerorientert er de også er de veldig søte, morsomme og en god dose humor må du ha.

Corgi, vestgøtaspets og heeler utgår pga rygg (og støttelse på spetzen). Ønsker meg ikke langrygga hunder. De er kjempesøte, jeg digger både heelerne og amiga var jo bare :wub: Men vil ikke ha selv.

Jeg synes ikke du skal ekskludere hele spisshundgruppen bare fordi.. ja hvorfor egentlig? :-) Jeg synes lapphundene er utrolig flotte og virker så sunne og funksjonelle. De har ingen problemer med å tålen vinter iallfall.

Shiba Ina er jo en annen vinterherdig hund.

Griffon (bruxellois) er en utrolig kul hund, og litt nærmere både løwchen og schnauzer (må jo nappes :drool: ) - tøff hund i liten innpakning :-)

Tibbe er jo en veldig koselig rase, tåler vær og førerorientert. Men kanskje for vanlig?

Vet ikke helt hva det er med spisshunder jeg ikke liker, men jeg liker ikke samojeden her, og jeg har som sagt aldri møtt en buhund jeg liker. De er fjerne, men intense og bråkete og maset. De er "der" oppi, hele tiden, men samtidig så når jeg ikke inn til dem på en måte. Vet ikke helt. Møtt noen elghunder jeg liker godt, men så var det det med jakt da. Helt sikkert mye oppdragelse om å gjøre på de jeg har vært borti, men det frister veldig veldig lite.

Entlebucher sennenhund. Men hvorfor skal den være så liten 'a, trodde vi var enige om tibetansk mastiff jeg? *snufs*

Hm! Den må vi se på. Husker ikke hvilken det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie var det første jeg tenkte. Hmm, kunne lundehund gått?

Tibetansk terrier er det vel en del ymse med gemytt? Og fryktelig lydnivå? Eller har jeg helt feil inntrykk?

Nei, de er helt forjævlig bråkete både mtp lyd og mot hverandre, men jeg får egentlig ikke lov til å uttale meg, for jeg har aldri hatt noe med dem å gjøre utover 12 timer fordelt på to dager på nabostanden deres på Dogs4All. :D

Hm! Den må vi se på. Husker ikke hvilken det er.

Det er dessverre den med lang rygg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, vi hadde definitivt tenkt til å ta ansvar for det! :D Men nå ser det ikke ut som det passer mtp tida likevel. :hmm:

Jaja, vi skal ikke ha hund på noen år, så du har noen år på deg til å overbevise meg om at Shiba er tingen. :lol: Hadde jeg drømt om ny basenji, så hadde jeg nok reelt vurdet shiba til tross for erfaringene mine, basenjo oppi her på vinterstid er ikke spesielt brukbart.

Jeg trenger jo ikke hund som overnatter ute i 20 blå - men en hund som kan trives ute selv om det er 6-7 minus og blåser litt, som i dag. Litt altså. Hverken kasko eller hottie syns det er noe vær å være ute i mer enn akkurat ide de løper full spiker rundt. Når de er ferdig med nødvendighetene sine så vil de inn, helst i går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger jo ikke hund som overnatter ute i 20 blå - men en hund som kan trives ute selv om det er 6-7 minus og blåser litt, som i dag.

Det er oppskriften på en japaner. Ozu har overhodet ingen problem med minusgrader, snø og kraftig vind. :) De har også en hendig størrelse, og er enklere å ha med og gjøre med mindre jaktinstinkt enn mange andre spisshunder. Ozu kan gå løs selv når han treffer på rådyr og katter - etter å ha jaget dem noen få meter, så kommer han tilbake til meg av seg selv. Japaneren er mer selskapshund enn spisshund på akkurat det området, og har liten radius.

Når det er sagt, så ER de jo spisshunder. Det er ikke å komme fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk terrier var i grunnen ikke dumt forslag. Den er litt større enn løwchen, mye samme pels da. Men har kun møtt en sånn i mitt liv, den var råkul da. Men hva syns de om vinter? Ser for meg at de kladder mye i 0 føre og floker som et uvær av dresser?

Da ser du nok for deg helt riktig :lol:. De har vel pels som er ganske lik briarden, og for å si det sånn: Man går ikke på langtur i mye snø dersom det er 0 grader og nysnø. Heldigvis er det ikke ofte forholdene er slik, da :). Tur med dress lager floker men gjør det jo mulig for hunden å bevege seg uten å få pelsen full av snøballer i hvert fall :). De er artige hunder, men det er ganske mye lyd, ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppskriften på en japaner. Ozu har overhodet ingen problem med minusgrader, snø og kraftig vind. :)

Men japaneren utgår, jeg er ikke noe fan av dem. Vet at det hadde vært perfekt i forhold til de kriteriene, men jeg må like resten av hunden også. Møtt endel trivelige eksemplarer - men de "snakker" ikke samme språk som meg i det heletatt.

Da ser du nok for deg helt riktig :lol:. De har vel pels som er ganske lik briarden, og for å si det sånn: Man går ikke på langtur i mye snø dersom det er 0 grader og nysnø. Heldigvis er det ikke ofte forholdene er slik, da :). Tur med dress lager floker men gjør det jo mulig for hunden å bevege seg uten å få pelsen full av snøballer i hvert fall :). De er artige hunder, men det er ganske mye lyd, ja. :)

Akkurat :lol: Ja, det blir jo samme med løwchen også - bare at løwchen er mindre. Det er jo hovedargumentet mitt mot briard også - myyye pels. Ellers digger jeg dem jo heftig. Men klart, mindre hund, mindre arbeid krever pelsen, men det må gjøres.

Heldigvis sjelden 0føre og nysnø her ja, tror vi har hatt kram snø én dag denne sesongen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men japaneren utgår, jeg er ikke noe fan av dem. Vet at det hadde vært perfekt i forhold til de kriteriene, men jeg må like resten av hunden også. Møtt endel trivelige eksemplarer - men de "snakker" ikke samme språk som meg i det heletatt.

Er det "spisshund-språket" du ikke snakker? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, vi skal ikke ha hund på noen år, så du har noen år på deg til å overbevise meg om at Shiba er tingen. :lol: Hadde jeg drømt om ny basenji, så hadde jeg nok reelt vurdet shiba til tross for erfaringene mine, basenjo oppi her på vinterstid er ikke spesielt brukbart.

Jeg synes jo det er veldig morsomt at du fint kan ha basenji, men ikke vil vurdere shiba, når jeg (og flere) som har denne "sære, vrange urhunden" aldri kunne tenkt seg den afrikanske korthårsvarianten nettopp fordi de blir for sære og ukontaktbare. :D

Når det er sagt er det aldri min målsetning å pushe shiba på noen, og jeg forteller villig vekk om alle rasens negative trekk og utfordringer, samtidig som det forhåpentligvis lyser igjennom hvor ufattelig høyt jeg elsker sirkusjentene mine. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "spisshund-språket" du ikke snakker? :)

Regner med det, jeg er ikke på nett med samojeden her heller, og buhunder har jeg enda tilgode å møte et eksemplar jeg virkelig liker. Jeg har møtt japanere jeg syns er trivelige og greie hunder, men ingen jeg kunne tenke meg å ta med hjem og bo med.

Jeg synes jo det er veldig morsomt at du fint kan ha basenji, men ikke vil vurdere shiba, når jeg (og flere) som har denne "sære, vrange urhunden" aldri kunne tenkt seg den afrikanske korthårsvarianten nettopp fordi de blir for sære og ukontaktbare. :D

Når det er sagt er det aldri min målsetning å pushe shiba på noen, og jeg forteller villig vekk om alle rasens negative trekk og utfordringer, samtidig som det forhåpentligvis lyser igjennom hvor ufattelig høyr jeg elsker sirkusjentene mine. :wub:

:lol: ikke sant! Jeg ser kun utseendemessig likhet med shiba og basenji, ellers er de totalt forskjellige (untatt jaktinstinkt kanskje :lol: ) det er ikke det samme. :lol: Men jeg skal ikke ha flere basenjier heller tenker jeg, de passer dårlig her oppe. Jeg må inrømme at nå savner jeg kahlo noe fryktelig, hun elska snø - stupte ut fra trappa og rulla seg :wub: Lupin trives også bedre med snø enn hottie og kasko, logisk for han har mer pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig mildvær igjen (dvs. kun noen få minus) så kunne faktisk gå en lang tur igjen her, med dress, ellers mener hunden det er ren dyremishandling... Går i dvale nærmest på vinteren, for kulde takler han utrolig dårlig. Samtidig som stellet som følger med krever mye tålmodighet fordi det floker seg bare man gnir pelsen litt, eller har vært ute i duskregn uten å gre med en gang man kommer inn igjen, eller har hatt på klær på tur osv.

Så børsen må ligge fremme hele tiden for å si det slik. :)

Men igjen så slipper man jo røyting, da, men har erfaring med Bichon Frisè og det er noe helt annet, floker seg ikke i nærheten av så fort selvom den og krever en del stell. Individuelle forskjeller også, men mange Havanais/Løwchen har jo helt lik type hårlag som min.

Så ønsker du en hund du vet du kan være aktiv med hele året, og som ikke krever børsting hver eneste dag pluss, hadde jeg ikke valgt en Bichon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig mildvær igjen (dvs. kun noen få minus) så kunne faktisk gå en lang tur igjen her, med dress, ellers mener hunden det er ren dyremishandling... Går i dvale nærmest på vinteren, for kulde takler han utrolig dårlig. Samtidig som stellet som følger med krever mye tålmodighet fordi det floker seg bare man gnir pelsen litt, eller har vært ute i duskregn uten å gre med en gang man kommer inn igjen, eller har hatt på klær på tur osv.

Så børsen må ligge fremme hele tiden for å si det slik. :)

Men igjen så slipper man jo røyting, da, men har erfaring med Bichon Frisè og det er noe helt annet, floker seg ikke i nærheten av så fort selvom den og krever en del stell. Individuelle forskjeller også, men mange Havanais/Løwchen har jo helt lik type hårlag som min.

Så ønsker du en hund du vet du kan være aktiv med hele året, og som ikke krever børsting hver eneste dag pluss, hadde jeg ikke valgt en Bichon.

Men jeg har intrykk av at mentaliteten/væremåten på bichon frise og havanais/løwchen er ganske forskjellig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har havaneser som er mer aktiv hele året. Er med på joggetur, skitur, ridetur, eller bare tusletur. De behøver ikke mye mosjon, men vår vil helst være ute hele tiden. Så lenge de får beholde pelslengden tåler de både kulde og varme. Gode familiehunder er de óg - eksepsjonell med barn om det tilvennes (og du har jo akkurat døpt en liten).

Ja, det er mye pelsstell på en bichon, men man slipper alle de verste flokene om man grer igjennom fort hver dag, enn om man tar pelsstellet med flere dagers mellomrom. Men her har vi og @ litt forskjellige individer og forskjellig oppfatning. For vår blir gjerne med ut, uansett vær.

Den klabber noe i snø, men det er ikke større problem enn å påføre minkolje på utsatte steder.

Havaneser, Løwche og Coton er vel de høyeste/største av bichon-rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har aldri likt kulde, og det er ikke så uvanlig for rasen selvom mange nok ikke er like pinglete som min heller, de har tross alt ikke noe underull hvertfall ikke de fleste av dem.

Hvordan forskjeller mener du da, Raksha? Har ikke noe særlig erfaring med dem da de av en eller annen grunn er svært sjelden iforhold til hva f.eks Havanais har blitt. Men den oppdretteren som er her inne, mener hun har sagt at de er så like både i utseende og gemytt at om man ikke ønsker klippen på Løwchen kan man bare like så godt velge Havanais? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatt fra wikipedia:

Lynne og væremåte om løwchen:

"Løwchen er en tålig hund og ivrig følgesvenn som, forutsatt at den er godt sosialisert, kan henge med overalt og som er bygget og skapt for dette. Den liker å få «tenke selv» og løse problemer. Den regnes som en utmerket og selvsikker familiehund, og egner seg godt til agility."

Oppførsel og væremåte om havanais:

"Bichon Havanais er en livlig liten hund som elsker å være midpunktet i familien. Havanaisen er en snill og rolig hund som søker kontakt når han ønsker kos og klem som er noe den aldri blir lei av. Om du en dag ikke finner din Havanais i huset, kan du bare snu deg så står den mest sannsynlig bak ryggen din. En Havanais følger etter de han er glad i. Den er en nysgjerrig liten hund som vil få med seg alt som skjer både inne og utenfor huset. Og den elsker å ha muligheten til å se ut vinduet eller ligge høyt oppe på sofaryggen. Havanisen liker godt å gå tur, men har ikke et stort behov for aktivitet. Den elsker å få lov til å bli med på det familien skal, nesten uansett hva dette er. Liker sjeldent å være lenge alene da den er meget sosial." (Vår passer ofte på huset flere timer om dagen uten problemer. Så lenge den tilvennes er jo ikke det et problem)

Kan også ta med om coton til sammenligning:

"Cotoner er glade, raske, intelligente, lekne, morsomme, røytefrie og allergivennlige. De har heller ikke den karakteristiske «hundelukten» selv når de er våte. De er meget hengivne mot sin eier."

Så jeg tror det er relativt få forskjeller mellom de.

Min har aldri likt kulde, og det er ikke så uvanlig for rasen selvom mange nok ikke er like pinglete som min heller, de har tross alt ikke noe underull hvertfall ikke de fleste av dem.

Hvordan forskjeller mener du da, Raksha? Har ikke noe særlig erfaring med dem da de av en eller annen grunn er svært sjelden iforhold til hva f.eks Havanais har blitt. Men den oppdretteren som er her inne, mener hun har sagt at de er så like både i utseende og gemytt at om man ikke ønsker klippen på Løwchen kan man bare like så godt velge Havanais? :)

Nei, du har helt rett at de ikke har særlig til underull, men pelsen er jo laget for å isolere kulde og varme ;) Vår klarer seg i mange minus uten dekken, men han ble snauet i fjor høst. Til og med med litt over 5cm lang pels har han ikke trengt dekken gjennom vinteren, selv med mange minus :)Men som jeg sa, tror jeg vi har litt forskjellige individ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har aldri likt kulde, og det er ikke så uvanlig for rasen selvom mange nok ikke er like pinglete som min heller, de har tross alt ikke noe underull hvertfall ikke de fleste av dem.

Hvordan forskjeller mener du da, Raksha? Har ikke noe særlig erfaring med dem da de av en eller annen grunn er svært sjelden iforhold til hva f.eks Havanais har blitt. Men den oppdretteren som er her inne, mener hun har sagt at de er så like både i utseende og gemytt at om man ikke ønsker klippen på Løwchen kan man bare like så godt velge Havanais? :)

Tenkte bichon frisé kontra havanais/løwchen - bare jeg som formulerte meg dårlig. :) Har intrykk av at havanais og løwchen er ganske like ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bichon frisé kontra havanais/løwchen - bare jeg som formulerte meg dårlig. :) Har intrykk av at havanais og løwchen er ganske like ja.

Ja, de tror jeg det derimot er litt større forskjell på generelt. :) Hørt at Frisèen gjerne sammenliknes litt mer med terrier iforhold, og det virker ikke helt feil etter min egen erfaring heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke tibetansk så innmari godt, den jeg kjenner mest til er absolutt ikke bråkete i det hele tatt, men vet ikke hvordan rasen er ellers. Moderat pelset cocker høres jo og ut som et godt forslag! Finnes vel oppdrettere som konkurrerer med og MH-tester "utstillings"cockerene sine, sånn mtp mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...