Gå til innhold
Hundesonen.no

FOD-gården


mushi
 Share

Recommended Posts

Jeg er på utkikk etter et nytt familiemedlem om dagen og fant et par hunder som virket interessante der. Har noen her erfaringer med adopsjon fra FOD? Svarte hunden til opplysningene som ble gitt? Hvor mange besøk ble det før hunden kunne bli med hjem? Er det noen her som ikke har blitt godkjent som hjem? Det er snakk om hund som er til fjernadoptering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig interessert i om noen har erfaring med FOD det siste året. FOD har ikke alltid vært like bra, hun som i praksis har drevet det har vært av typen flinkere med dyr enn folk. De hadde jo også den Shira-saken, der det ble gjort grove feil fra flere kanter, inkludert FOD. Også er (var?) praksis der at FOD beholder eierskapet for hunden, omplasseringshjem er faktisk forverter, ikke fullverdig eiere, for at FOD skal kunne ha kontroll med hva som skjer videre med hunden.

Det var en del styr i fjor da Ellen ble skjøvet ut av styret og driften, så jeg er veldig spent på hva det nye styret har fått til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk Chicka derfra for 11år siden da Ellen og Brit holdt på.

Vi kom opp og ble ønsket velkommen av Brit, vi ga opplysninger om oss og hva vi kunne tilby hunden.

Fikk valget mellom 3 forskjellige hunder som hun mente ville passe oss, valget var lett og falt på Chicka.

Vi gikk opp på kontoret og pratet med Ellen, der fikk vi endel mer informasjon om Chicka.

Det var ganske så inngående utspørring av oss, og siden vi valgte Chicka som egentlig ikke skulle omplasseres mer (hun var blitt omplassert 2 ganger før og hun skulle egentlig til hun som drev hønefoss avdelingen og bo hos hun), så måtte vi utdype erfaringer, om jobb, hva vi drev med på fritiden osv.

Jeg syntes det var veldig bra at de spurte såpass inngående, da var vi også sikre på at de viste mye om oss og at de kunne finne en hund som matchet oss.

Vi gikk en liten tur med Chicka, og da var det akkurat som om Chicka hadde vært hos oss hele tiden, hun var så god.

Da vi kom tilbake stod Brit der med tårer i øynene og sa "endelig fant du et hjem som kan elske deg, Chicka", det var rørende å høre.

Dette var en lørdag og siden vi skulle på jubileumsbursdagen til min bestefar senere på kvelden så ble vi enige om å hente Chicka dagen etter, så hun slapp å være alene hjemme den førsre kvelden i nytt hjem.

Vi hentet hun dagen etter og hadde tre uker prøve tid, da de tre ukene var gått møtte vi opp på gården igjen og fortalte vi hvordan det hadde gått og de kunne se på hvordan hunden var i forhold til oss.

Vi skrev under på kontrakten, betalte og dro derfra med lille gull :wub:

Nå har det kommet et helt nytt styre på FOD gården, så jeg har ingen erfaringer med dem, men jeg har kjempe bra erfaringer med de som har vært der fra begynnelsen av.

Noen kan nok syntes det er litt mye spørsmål og vurderinger fra dem for å få en hund, men jeg syntes som sagt at det er bare bra, da vet man at de kan plukke ut en hund til deg som passer deg.

De lar deg ikke gå langs burene og plukke ut en hund bare fordi man liker utseende på hunden, noe jeg også syntes er bra :)

Selvom Chicka ikke står på meg i andre registre enn hos fod så føler jeg ikke at fod har hatt noe med Chicka å gjøre i disse årene (@simira sa noe om at de ville ha kontroll på hva som skjedde med hundene og at det var som en fôravtale), har aldri følt det som en fôravtale i det hele tatt.

Eneste kontakten jeg har hatt med fod i ettertid er noen brev med bilder av Chicka og noen telefoner hvor jeg har prøvd å finne ut hvor søsknene til Chicka er (søsknene og Chicka havnet på fod for omplassering da de var små valper ca 12uker gamle).

Så jeg kan anbefale deg hund fra fod så lenge de driver på samme måte som de gjorde før, det vet jeg som sagt ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Øhhh........ hva mener du med at det er snakk om en hund som er til fjernadoptering?

For meg er fjernadoptering det samme som å være Plan fadder for en unge i bortvekkistan - dvs. du betaler en viss sum penger pr. måned men har ingen nærkontakt med individet utover sporadisk info.

Skjønner liksom ikke greia med at FOD da skal være nøye på hvem som får fjernadoptere liksom - det må jo være samme pokker bare folk betaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh.... hva mener du med at det er snakk om en hund som er til fjernadoptering?

For meg er fjernadoptering det samme som å være Plan fadder for en unge i bortvekkistan - dvs. du betaler en viss sum penger pr. måned men har ingen nærkontakt med individet utover sporadisk info.

Skjønner liksom ikke greia med at FOD da skal være nøye på hvem som får fjernadoptere liksom - det må jo være samme pokker bare folk betaler.

Jeg tenkte på at de kunne fortelle at de kun adopterte hunder til folk i nærområdet :-) at han jeg kjenner bodde for langt unna, desverre. Hvis ikke hadde han hatt en hund fra dem nå ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenkte på at de kunne fortelle at de kun adopterte hunder til folk i nærområdet :-) at han jeg kjenner bodde for langt unna, desverre. Hvis ikke hadde han hatt en hund fra dem nå ;-)

Jeg gikk inn på FOD og sjekket, det handler om hunder som fortsatt oppholder seg hos eier, men som omplasseres gjennom FOD - tror ikke hvor du bor har noe å si, jeg veit folk i Stavanger som har adoptert hund fra FOD, ikke noe problem. Men man skal svare rett på spørsmålene.

Jeg ble for øvrig IKKE GODKJENT som adekvat hjem for hund når jeg skulle ha min første hund for hundre år siden. Jeg fikk blankt nei fra FOD - der fikk jeg ikke hund. *ler*

Ganske morsomt egentlig, men argumentet var at jeg bodde alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Fjernadopsjon betyr at eier har hunden frem til evt. omplassering (og at den ikke bor på FOD-gården).

2) Vet ikke hvordan FOD stiller seg til at folk kommer langveis fra for å få seg hund, men det er iallfall ikke uvanlig at hundene til fjernadopsjon bor såpass langt unna at det ikke er helt aktuelt å dra til FOD-gården for å la hunden treffe evt. nye eiere, så da må nødvendigvis treffet foregår på annet vis.
3) Ring FOD heller enn å stole på det vi, som egentlig ikke vet hva som er rett, sier :-)

Og ang Charlottes så har jeg inntrykk av at hun er veldig flink med omplasseringer, men litt ustadig på tilgjengelighet. En venninne som ønsket å overta en gammel og vanskelig omplasserbar hund fikk ikke kontakt med henne uansett hvor mye hun prøvde. Det er noe å ha i bakhodet når man vil ta over eller omplassere en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kontaktet FOD ang omplassering da jeg var på besøk hos en venninne i fredrikstad. Fikk klar beskjed om at de ikke omplasserte hunder til folk som bodde så langt unna!(trondheim).. rakk ikke engang å fortelle noe om meg selv! Ble avslørt på dialekten..

Begrunnelsen var at da kunne de ikke følge opp hunden. Selv om hun jeg var på besøk hos pent kunne fortelle at hun har fått NULL oppfølging på hunden hun fikk derfra tre år tidligere:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kontaktet FOD ang omplassering da jeg var på besøk hos en venninne i fredrikstad. Fikk klar beskjed om at de ikke omplasserte hunder til folk som bodde så langt unna!(trondheim).. rakk ikke engang å fortelle noe om meg selv! Ble avslørt på dialekten..

Begrunnelsen var at da kunne de ikke følge opp hunden. Selv om hun jeg var på besøk hos pent kunne fortelle at hun har fått NULL oppfølging på hunden hun fikk derfra tre år tidligere:p

Samme som min slektning fikk beskjed om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at før så hadde de et kriterie om at de ikke omplasserte hunder langt unna.

Tror det var av praktiske årsaker, dersom den nye familien trengte hjelp med noe så var det ikke langt å dra eller om hunden av en eller annen grunn må tilbake, da er det kjekt at den ikke bor langt i fra.

Det sier seg selv at de ikke kan ringe til alle eiere og høre om de har problemer, da kan ny eier ringe selv.

Jeg fikk beskjed om at jeg måtte bare ringe dersom det var noen problemer, også kunne de prøve å hjelpe til.

Nå har jeg ikke hatt noen problemer, men det har vært ok å ha i bakhodet at jeg kunne ringe dem dersom det var noe.

Ser at mange oppdrettere helst vil ha fôrhjem i rimelig avstand så det blir lett å hente for utstillinger, pelsstell, parringer osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk inn på FOD og sjekket, det handler om hunder som fortsatt oppholder seg hos eier, men som omplasseres gjennom FOD - tror ikke hvor du bor har noe å si, jeg veit folk i Stavanger som har adoptert hund fra FOD, ikke noe problem. Men man skal svare rett på spørsmålene.

Jeg ble for øvrig IKKE GODKJENT som adekvat hjem for hund når jeg skulle ha min første hund for hundre år siden. Jeg fikk blankt nei fra FOD - der fikk jeg ikke hund. *ler*

Ganske morsomt egentlig, men argumentet var at jeg bodde alene.

Akkurat sånn ble det når jeg ville ha hund derfra også :) ..... Jeg fikk IKKE hund fordi jeg var i full jobb og ikke hadde inngjerdet hage :huh: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøsses, jeg kunne få hund selv med Oslo-adresse, liten leilighet og stor stillingsbrøk. Kommer nok an på hvem man snakker med, som overalt ellers i livet.

De holder jo til ikke så langt fra Oslo da.

Men jeg tror nok mye har skjedd det siste året med nytt styre, så erfaringer som er noen år gamle er ikke nødvendigvis mye verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...