Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet: Halsbånd, skadelig?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Men da blir det hysterisk, sjansen er jo like stor for at man eks. tryner oppå hunden om man sklir på isen (selvom den da har på seg sele). Eller hva om man faktisk er så opptatt av å ikke rykke i båndet slik at man glipper i det hunden napper til og vips er den ute i veibanen.

Poenget mitt er at uhell kan skje, om man virkelig skal gå rundt å passe seg for alt mulig rart som KAN skje, så blir det ikke noe hyggelig å gå tur.

Aha, så det handler rett og slett bare om krisemaksimering?

Jaja. Vi fortsetter som før med sele til sitt bruk og halsbånd til sitt bruk :)

Poenget var vell at dette var poenget til TS, og selv om man ikke er enig så er det vell ikke så vanskelig og se hva hun skriver? Så får nå hun mene det/gjøre det slik også gjør andre som de vil. Veldig enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dersom man har en hund som drar veldig i sele og som på toppen av det hele har feil tilpasset sele, så står skadene mest sannsynlig på kø. Selv har jeg behandlet flere hunder med skader etter feil t

Amerikansk akita -> med sele -> ser elg -> jeg står igjen med brannsår i hendene, heldigvis stoppet hun på at jeg ropte "stopp for fa**", et under i seg selv at hun kom til meg fremfor å løpe

Og etter 3 sider lurer jeg fortsatt på hvorfor det er "skadelig" å gå med halsbånd for hunder som går pent i bånd?

Jeg bruker sele til daglig tur men på fjellet under jakttrening bruker vi halsbånd. Da skal de gå pent, men de trekker og rykker til innimellom likevel. Jeg har ikke noe problem med det.

For min del oppleves det som hysterisk at man ikke skal kunne bruke halsbånd, men det er min mening. Vi er heldigvis ulike.

Som Renate sier, det er viktig at selene passer godt også, ellers er man like langt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor anses det som hysterisk og krisemaksimering at man tar opp det problematiske med halsbånd når dyrleger faktisk snakker om at mange hunder kommer inn med nakkeskader? Folk er jo opptatt av godt fôr, dekken for at hunden ikke skal fryse, potesokker for å skåne mot hard snø og is osv. Hvorfor er det da hysterisk å bry seg om nakkeskader?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor anses det som hysterisk og krisemaksimering at man tar opp det problematiske med halsbånd når dyrleger faktisk snakker om at mange hunder kommer inn med nakkeskader? Folk er jo opptatt av godt fôr, dekken for at hunden ikke skal fryse, potesokker for å skåne mot hard snø og is osv. Hvorfor er det da hysterisk å bry seg om nakkeskader?

Det hysteriske er vel de som overhode ikke forstår at folk velger å bruke halsbånd om hunden så godt som aldri trekker. Eller stort sett går pent. Og det er hysterisk og si at man overhode ikke må bruke halsbånd, mens man selv går rundt med seler som neppe er noe bedre.

Jeg bruker selv sele på Kua fordi Kua ikke kan gå pent for fem øre. Ymse går med halsbånd når vi går pent, og sele når han skal trekke/spore. Han elsker å trekke, og legger seg i selen så fort han får den på. Jeg orker ikke gå med han med sele (han trekker i vanlig sele også han.) Jeg VIL at han skal trekke i sele og gidder ikke lære han at "i denne skal du ikke trekke, osv". I halsbånd går han pent så godt som alltid, men han er 7 mnd, noen ganger strammer han lina.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor diskutere motpoler? I stedet for å diskutere de med ekstreme standpunkt om aldri å gå med halsbånd, hva med å diskutere det reelle - at halsbånd kan skape nakkeskader, og da ikke bare hos hunder som drar som uvær, men på smårykk over tid man kanskje ikke er helt bevisst på. Det synes jeg er mer interessant enn å argumentere mot de mest ekstreme utsagn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor diskutere motpoler? I stedet for å diskutere de med ekstreme standpunkt om aldri å gå med halsbånd, hva med å diskutere det reelle - at halsbånd kan skape nakkeskader, og da ikke bare hos hunder som drar som uvær, men på smårykk over tid man kanskje ikke er helt bevisst på. Det synes jeg er mer interessant enn å argumentere mot de mest ekstreme utsagn.

Og når vi allikevel er inne på det, så kan vi også snakke om disse skadene RenateA skreiv om, på hunder som hadde gått med feil sele?

Jeg bruker begge deler på mine hunder, alt ettersom hvor vi skal gå. Skal vi bare gå tur er det sele og flexibånd som gjelder, skal vi ut blant folk (altså, et sentrum eller en utstilling eller lignende), så bruker jeg halsbånd. Men den hunden jeg har hatt som virkelig har fått gjennomgå i nakkeområdet - Gubbelille, AH'en som aldri lærte seg å gå pent i bånd, og ble utsatt for forholdsvis stygge måter for å lære han det - var hos Are Thoresen som 11åring, og han hadde ingen problemer med nakken what so ever, AT var faktisk smålig imponert over det, og da har jeg ikke helt troa på at det er "så lett" eller "fort gjort" å ødelegge nakken på en hund jeg altså. Da er det snakk om uflaks og bad timing - og det skjer like gjerne når hunden er løs, selv om det ikke nødvendigvis er nakken det går utover da.

Kanskje vi alle bare skal gå over til å bruke noe sånt:

DSC01336.JPG

Bildet er stjålet fra denne siden. Og ja, jeg fleiper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper ikke med anekdoter om enkelthunder som alltid har gått med halsbånd og som var friske og fine hele livet. Enkelthistorier bare enkelthistorier, man trenger større tall for å få et overblikk over hvor stort problemet er. Min forrige hund hadde knapt noe synlig tannstein selv når hun var både 13 og 14 år, og var frisk og full av energi helt til det siste. Betyr historien on min hund at jeg kan avfeie at tannstein og sykdommer kan være et problem på mange eldre hunder?

Og, ja, det er like viktig å se på at feil bruk av sele også kan gi belastningsskader. Men nå handlet denne tråden om halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke irrelevant, men det er jo heller ikke trådens tema. Men det virker som om man ikke vil høre at halsbånd kan gi skade. Jeg får det inntrykk at skader av halsbånd bare avfeies med "Jamen, feil bruk av sele kan også gi skader.", som om det skulle være et argument som støtter halsbånd eller gjør at man ikke trenger å debattere skader pga halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget var vell at dette var poenget til TS, og selv om man ikke er enig så er det vell ikke så vanskelig og se hva hun skriver? Så får nå hun mene det/gjøre det slik også gjør andre som de vil. Veldig enkelt.

Kommer man med påstander, så er det vel ikke uventet at noen ønsker å se noe dokumentasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da leser jeg det helt annerledes enn deg. For jeg leser det mer som en info om at seler heller ikke er guds gave til hundenakker, og at feil bruk er feil bruk og kan gi skader og feilbelastninger, enten det er puppia-sele lagd av bobleplast eller nylonstrup.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da leser jeg det helt annerledes enn deg. For jeg leser det mer som en info om at seler heller ikke er guds gave til hundenakker, og at feil bruk er feil bruk og kan gi skader og feilbelastninger, enten det er puppia-sele lagd av bobleplast eller nylonstrup.

Tror ingen er uenig i dette. Og ingenting er bedre enn om jeg har feil inntrykk, men for meg virker sele-diskusjonen mer som et slags motargument. Og jeg synes det er rart at man er så opptatt av fôr, dekken, trening og stell på alle andre områder, men det virker som om det er stor motvilje mot å ta inn over seg at halsbånd faktisk kan føre til en del nakkeskader hos hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her brukes det ikke halsbånd, aldri, med mindre vi skal på utstilling med småtten. Rett og slett fordi får eldstehunden på seg halsbånd, så drar han! Har vi på han hurrta selen når vi går, så drar han ikke (med mindre vi møter andre hunder). Han kunne dra seg hes og hostet som en gærning i halsbånd, men aldri i selen. Så da blir det automatisk til at vi heller bruker sele på minstemann enn halsbånd. Dessuten syntes jeg det er ufattelig mye mere knot med halsbånd enn sele når det gjelder å ta av og på. Han eldste vet også fint forskjell på om han får på seg kløvselen (turselen), hurrtaselen (tissetur) og trekksele :) Så han trekker ikke før det er en trekksele på han :)

Så lenge hunden ikke drar og oppfører seg pent ser jeg ikke problemet. Et halsbånd er ikke skadelig før man kommer i situasjoner som min vennine, med en husky, som drar alt hun bare klarer, til tross for at hun har på seg strupehalsbånd og omtrent kolapser fordi hun kveler seg selv konstant!

Og om det er sele eller halsbånd som blir brukt så er det aller viktigste at det ikke gjør noen skade på hunden! Man har halsbånd som kan skade og man har seler som kan skade, ingen av delen er greit!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke irrelevant, men det er jo heller ikke trådens tema. Men det virker som om man ikke vil høre at halsbånd kan gi skade. Jeg får det inntrykk at skader av halsbånd bare avfeies med "Jamen, feil bruk av sele kan også gi skader.", som om det skulle være et argument som støtter halsbånd eller gjør at man ikke trenger å debattere skader pga halsbånd.

Hvordan debatterer man skader pga halsbånd om ikke det som frelser oss fra halsbånd - selen - ikke kan diskuteres her, og ikke anekdoter om enkelthunder? Da er det eneste korrekte svaret "vi bruker aldri halsbånd", da? Det er strengt tatt ingen debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anekdoter om enkelthunder er ingenting annet enn anekdoter. Som sagt - hvorvidt min hund hadde tannstein eller ikke sier ingenting om hvorvidt tannstein kan være et problem for en del hunder. Da er min anekdote om min hund helt irrelevant.

Og når du bruker uttrykk som "frelser oss fra halsbånd" så kjenner jeg at jeg mister litt interessen for videre diskusjon. Noe jeg tror er like greit, jeg regner ikke med vi kommer noe videre her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen debatt i det hele tatt, om man ikke skal kunne diskutere hvorvidt det faktisk er mye skader ved bruk av halsbånd, eller hvorvidt det faktisk er mye bedre å bruke sele fremfor halsbånd, da er det en rein opplysning - en opplysning som har vært delt før, med den samme uenigheten som nå.

Fremfor å mase på andre om å debattere, hadde det jo vært greit om du kom med en eller annen form for argumenter selv, Tabris, fremfor å bare avvise alt alle andre skriver som irrelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er vel ingen her som har nekta på at halsbånd kan føre til skader på hunder som trekker og rykker i båndet hele tida. Men det blir rimelig hysterisk å bannlyse all bruk av halsbånd på hunder som går pent i bånd. At båndet enkelte ganger stammer seg kan gi skader uansett om vi snakker om halsbånd eller sele. Alle gode seler er lagd for å trekke fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn ting er når hunden trekker og rykker hele tiden. Det er vel de færreste uenig i. Men så har man det som er litt vanskeligere å se, og som kanskje er hvor uenigheten kommer inn. De tilfellene hvor hunden - eller eieren - trekker og rykker av og til. Så få og så lite at man kanskje ikke er bevisst på det, men så ofte at hunden kanskje får belastningsskader eller smerter av det. På samme måte som vi mennesker kan få belastningskader over tid ut av små ting vi knapt er bevisst at vi gjør (som f.eks å bruke en datamus) og som ikke en gang er vondt når vi gjør det.

Det er ting jeg synes det er viktig å være bevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer man med påstander, så er det vel ikke uventet at noen ønsker å se noe dokumentasjon.

Neida, og det var ikke det jeg svarte på heller. Noen sa at de ikke skjønte hva som ble diskutert etter 3 sider, jeg svarte og du siterte meg på det igjen. Jeg har ikke sagt at jeg er hverken for eller imot bare hva som er blitt sagt. Jeg opplever heller ikke at dette fra TS side var ment som en diskusjon, bare at hun delte sin mening om hvorfor hun ikke ville bruke halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å svare på det med riktig sele er det såklart viktig og, sett seler som ser ubehagelige ut fordi de sitter feil på akkurat den hunden eller rett og slett rart konstruerte seler, kan uansett ikke trekke en konklusjon om at sele ikke er bra fordi enkelt bruker helt feil sele til sin hund.

Selv er jeg veldig nøye med bruk av sele og jeg, da, kjøper bare selevester sydd etter egne mål nå som fordeler evt trykk veldig godt og dermed synes jeg de er mye bedre enn f.eks Puppia som jeg brukte tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest alle sidene men er det dokumentert at hundene får skader, eller er det kun en liten % som får skader.

For mitt tilfelle (selv om man ikke skal nevne enkelt hunder) så fikk han skade i nakken, men det var ikke pga bruken til halsbåndet men at han dro hodet bakover når han gikk ut av halsbåndet. Startet med halsbånd jeg knipset på og problemet løste seg. Noe av det samme vil man vel kunne oppleve med seler, der hvor hunden rygger ut (men med seler bruker de kanskje ikke nakken like mye selv når de rygger ut av den?)

Jeg bruker aldri strupebånd men mange i fuglehund miljøet bruker dette.

Om det er så skadelig som det påstås burde veldig mange av disse hundene være skadet, for det røskes veldig godt i de båndene. Opplevde det senest i helga på samling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget var vell at dette var poenget til TS, og selv om man ikke er enig så er det vell ikke så vanskelig og se hva hun skriver? Så får nå hun mene det/gjøre det slik også gjør andre som de vil. Veldig enkelt.

Ja for all del, jeg fikk bare ikke helt taket på om det var noe dokumentasjon for meningen eller om det bare var "hysteri" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja for all del, jeg fikk bare ikke helt taket på om det var noe dokumentasjon for meningen eller om det bare var "hysteri" :)

Det er vell dokumentert at hundehalser ikke tåler veldig mye mer enn menneskehalser. Sele vil unngå bløtvevsskade og være mer behagelig om hunden rykker til fordi trykket kommer på en litt mer kompakt del av kroppen og fordi trykket fordeles bedre, men sele vil ikke beskytte noe bedre mot ting som whiplash osv, da det ikke har noe med hvor ting er festet eller ikke, hvordan utsty man bruker osv.

Så ergo vil det være bortimot like skadelig/lite skadelig med begge deler. Med unntak av hunder som trekker da vil halsbånd være atskillig mer skadelig (bløtvevsskade, anspente muskler og ubehag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...