Gå til innhold
Hundesonen.no

Holde apport


Kaja
 Share

Recommended Posts

Okei, new dog, different problem.

Kua vil ikke engang se apporten, Ymse elsker å apportere.

Han har på tre økter lært å hente, komme tilbake med og slippe leken i hånda mi. Han slipper den ikke før den er over hånda mi, men jeg får han ikke til å holde den lenger enn et tiendedels sekund.

Målet er jo at han skal finne fugl, komme tilbake med og sitte pent før han avleverer. Men hvordan lære dette inn (holde til jeg ber om ddn)? Tesje takk!

:lol:

Har prøvd å ikke belønne om han slipper før takk, men da setter han seg bare ned å ser dumt på meg. Kan kaste på nytt, han henter og leverer før han får beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gråtassoppskrifta tror jeg er fin å starte med. Den løste mye da rotta og jeg var på kurs med Maren. Rotta kan fortsatt ikke apport, for han haaaaaater apportbukken, men han kan nå gå med ting i munnen, jeg kan gi han noe som han holder på (om enn med fortenna :P) og han kan plukke opp selv, og ta i mot kommandoen sitt mens han holder på "apporten" (som i vårt tilfelle er pinnekjøttpinne, neseprøvepinne, tauleke eller ball). Det er skikkelig big deal for oss, rotta har alltid synes det har vært ekkel å bære på ting i nærheten av meg, tok lang tid før han kom helt inn med leker liksom, han slapp de 1,5 meter foran meg for så å komme helt inn til meg uten leka. Rotta har alltid kunnet hente ting som jeg kaster, men det tror jeg er mer for å jage og vise frem heeeey, se hva jeg fant.. Så det fungerte liksom ikke for oss å kaste :P

gråtass oppskrifta, og sikkert en del andre gode tips
http://hundesonen.no/forum/topic/68115-denne-hersens-apporten/?hl=apport#entry1457714

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo akkurat det samme med Odin. Han kan fint hente, men ikke holde den et halvt sekund mens han står stille eller får beskjed om å gjøre noe (sitt f.eks.). En av de tingene jeg skal jobbe med på kurs om en mnd. Men det jeg fikk tips om sist var det samme som nevnt over, masse jubel og belønning mens han holder apporten. Så det jeg for øyeblikket gjør er å rose masse og løpe og hoppe mens han holder den, slipper han blir jeg helt passiv til han plukker opp igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden vil ha apporten så har du han i nærheten av deg (slik du vil at han skal avlevere, enten det er fremfor deg eller på plass, sittende eller stående) også gir du han apporten og sier hold, vent et par sek så tar du den tilbake. Da får du trent på hold biten. Etterhvert så kan du konvertere det over til at han kommer løpende inn til deg, da sier du komandoen og hunden vil antagelig kjenne igjen settingen og forstå hva du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som lett slipper apporten, særlig når vi begynte å jobbe med å hente og sånn. Så i det siste har vi jobbet mye med det å holde, og det å holde samme hva som skjer.

Har brukt mye omvendtlokking med hell, så enkelt som å holde en godbit foran mens han har apporten, og fjerne godbiten om han åpner munnen før han får takk, men også med leke og større utfordringer (stable godbiter oppå apportbukken blant annet :lol: ). Har også jobbet med å la han velge apporten, altså, en hånd med apporten og en hånd med godbit, og det sekundet han aktivt velger apporten = belønning. Det har også gjort han ivrigere på å holde fast til han får slipp-kommando. Får frem kampen i ham på det viset (uten at det har blitt tygging og sånn da).

Jeg har en hund som ikke er naturlig apportør, og har jobbet mye med dette, hundre prosent i mål er vi ikke, men har nå i det minst gått fra en hund som snudde seg vekk når jeg tok frem apportbukken til å hoppe opp etter den for å få holde den når jeg tar den frem, og han har blitt mer og mer stødig på å faktisk holde den fast, så gjennom omvendtlokking virker det som at selve det å holde har blitt en kul jobb for ham.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg med her.. Mi slipper apporten dersom jeg beveger hånda mi mot den, og hvis hun henter apporten så kan hun slippe den før hun er kommet helt inn til meg. Og da kan hun gå å hente den igjen, og slippe den i fanget mitt. Får hun heller ingenting da, så blir hun sittende å lage frustrasjonslyder.. Så her følger jeg med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som lett slipper apporten, særlig når vi begynte å jobbe med å hente og sånn. Så i det siste har vi jobbet mye med det å holde, og det å holde samme hva som skjer.

Har brukt mye omvendtlokking med hell, så enkelt som å holde en godbit foran mens han har apporten, og fjerne godbiten om han åpner munnen før han får takk, men også med leke og større utfordringer (stable godbiter oppå apportbukken blant annet :lol: ). Har også jobbet med å la han velge apporten, altså, en hånd med apporten og en hånd med godbit, og det sekundet han aktivt velger apporten = belønning. Det har også gjort han ivrigere på å holde fast til han får slipp-kommando. Får frem kampen i ham på det viset (uten at det har blitt tygging og sånn da).

Jeg har en hund som ikke er naturlig apportør, og har jobbet mye med dette, hundre prosent i mål er vi ikke, men har nå i det minst gått fra en hund som snudde seg vekk når jeg tok frem apportbukken til å hoppe opp etter den for å få holde den når jeg tar den frem, og han har blitt mer og mer stødig på å faktisk holde den fast, så gjennom omvendtlokking virker det som at selve det å holde har blitt en kul jobb for ham.

Åh, når jeg får kjøpt meg (må finne den først...) en liten men ordentlig apportbukk skal jeg jobbe med det der. Alt kan løftes og plukkes opp, bortsett fra apportbukken.. Nå er den jeg har ganske teit og ekkel fra før av, så styrer ikke med den lengre. Men det der har jeg ikke tenkt på, så det skal jeg ta med meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad jeg har en lystapportør hvertfall, han elsker å hente ting!

Skal lese gråtass sin oppskrift og fokusere på holde biten og ikke alt det andre:)

@Aslan med omvent lukking, vil de da bare slippe apporten masse i starten før lyset slås på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, når jeg får kjøpt meg (må finne den først...) en liten men ordentlig apportbukk skal jeg jobbe med det der. Alt kan løftes og plukkes opp, bortsett fra apportbukken.. Nå er den jeg har ganske teit og ekkel fra før av, så styrer ikke med den lengre. Men det der har jeg ikke tenkt på, så det skal jeg ta med meg :D

Jeg har en mini en som jeg brukte litt i begynnelsen, kanskje den passer LinL? Isåfall kunne du fint fått den fort portoen evt neste gang du er i Trøndelag :)

804196_10153349108725341_1353678011_n.jp

Akkurat trang for lapphundmunn :lol:

Jeg er veldig glad jeg har en lystapportør hvertfall, han elsker å hente ting!

Skal lese gråtass sin oppskrift og fokusere på holde biten og ikke alt det andre:)

@Aslan med omvent lukking, vil de da bare slippe apporten masse i starten før lyset slås på?

Hum, min gjorde ikke det, men han er vant med å bli trent slik på å holde posisjonen, så kanskje lyset kom på veldig fort hos han? Det vet jeg ikke. Ihvertfall var det veldig effektivt med en gang han kom over det å slippe apportbukken det sekundet han bet over den ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...