Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okei, new dog, different problem.

Kua vil ikke engang se apporten, Ymse elsker å apportere.

Han har på tre økter lært å hente, komme tilbake med og slippe leken i hånda mi. Han slipper den ikke før den er over hånda mi, men jeg får han ikke til å holde den lenger enn et tiendedels sekund.

Målet er jo at han skal finne fugl, komme tilbake med og sitte pent før han avleverer. Men hvordan lære dette inn (holde til jeg ber om ddn)? Tesje takk!

:lol:

Har prøvd å ikke belønne om han slipper før takk, men da setter han seg bare ned å ser dumt på meg. Kan kaste på nytt, han henter og leverer før han får beskjed.

Skrevet

Den gråtassoppskrifta tror jeg er fin å starte med. Den løste mye da rotta og jeg var på kurs med Maren. Rotta kan fortsatt ikke apport, for han haaaaaater apportbukken, men han kan nå gå med ting i munnen, jeg kan gi han noe som han holder på (om enn med fortenna :P) og han kan plukke opp selv, og ta i mot kommandoen sitt mens han holder på "apporten" (som i vårt tilfelle er pinnekjøttpinne, neseprøvepinne, tauleke eller ball). Det er skikkelig big deal for oss, rotta har alltid synes det har vært ekkel å bære på ting i nærheten av meg, tok lang tid før han kom helt inn med leker liksom, han slapp de 1,5 meter foran meg for så å komme helt inn til meg uten leka. Rotta har alltid kunnet hente ting som jeg kaster, men det tror jeg er mer for å jage og vise frem heeeey, se hva jeg fant.. Så det fungerte liksom ikke for oss å kaste :P

gråtass oppskrifta, og sikkert en del andre gode tips
http://hundesonen.no/forum/topic/68115-denne-hersens-apporten/?hl=apport#entry1457714

Skrevet

Jeg har jo akkurat det samme med Odin. Han kan fint hente, men ikke holde den et halvt sekund mens han står stille eller får beskjed om å gjøre noe (sitt f.eks.). En av de tingene jeg skal jobbe med på kurs om en mnd. Men det jeg fikk tips om sist var det samme som nevnt over, masse jubel og belønning mens han holder apporten. Så det jeg for øyeblikket gjør er å rose masse og løpe og hoppe mens han holder den, slipper han blir jeg helt passiv til han plukker opp igjen.

  • Like 1
Skrevet

Så lenge hunden vil ha apporten så har du han i nærheten av deg (slik du vil at han skal avlevere, enten det er fremfor deg eller på plass, sittende eller stående) også gir du han apporten og sier hold, vent et par sek så tar du den tilbake. Da får du trent på hold biten. Etterhvert så kan du konvertere det over til at han kommer løpende inn til deg, da sier du komandoen og hunden vil antagelig kjenne igjen settingen og forstå hva du vil.

Skrevet

Jeg har en hund som lett slipper apporten, særlig når vi begynte å jobbe med å hente og sånn. Så i det siste har vi jobbet mye med det å holde, og det å holde samme hva som skjer.

Har brukt mye omvendtlokking med hell, så enkelt som å holde en godbit foran mens han har apporten, og fjerne godbiten om han åpner munnen før han får takk, men også med leke og større utfordringer (stable godbiter oppå apportbukken blant annet :lol: ). Har også jobbet med å la han velge apporten, altså, en hånd med apporten og en hånd med godbit, og det sekundet han aktivt velger apporten = belønning. Det har også gjort han ivrigere på å holde fast til han får slipp-kommando. Får frem kampen i ham på det viset (uten at det har blitt tygging og sånn da).

Jeg har en hund som ikke er naturlig apportør, og har jobbet mye med dette, hundre prosent i mål er vi ikke, men har nå i det minst gått fra en hund som snudde seg vekk når jeg tok frem apportbukken til å hoppe opp etter den for å få holde den når jeg tar den frem, og han har blitt mer og mer stødig på å faktisk holde den fast, så gjennom omvendtlokking virker det som at selve det å holde har blitt en kul jobb for ham.

  • Like 1
Skrevet

Slenger meg med her.. Mi slipper apporten dersom jeg beveger hånda mi mot den, og hvis hun henter apporten så kan hun slippe den før hun er kommet helt inn til meg. Og da kan hun gå å hente den igjen, og slippe den i fanget mitt. Får hun heller ingenting da, så blir hun sittende å lage frustrasjonslyder.. Så her følger jeg med! :)

Skrevet

Kan være lurt å trene å plukke opp og holde, og bare holde i flere variasjoner før selve hentingen. Da får de det ikke så travelt med å slippe for belønning, men heller å holde for belønning :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund som lett slipper apporten, særlig når vi begynte å jobbe med å hente og sånn. Så i det siste har vi jobbet mye med det å holde, og det å holde samme hva som skjer.

Har brukt mye omvendtlokking med hell, så enkelt som å holde en godbit foran mens han har apporten, og fjerne godbiten om han åpner munnen før han får takk, men også med leke og større utfordringer (stable godbiter oppå apportbukken blant annet :lol: ). Har også jobbet med å la han velge apporten, altså, en hånd med apporten og en hånd med godbit, og det sekundet han aktivt velger apporten = belønning. Det har også gjort han ivrigere på å holde fast til han får slipp-kommando. Får frem kampen i ham på det viset (uten at det har blitt tygging og sånn da).

Jeg har en hund som ikke er naturlig apportør, og har jobbet mye med dette, hundre prosent i mål er vi ikke, men har nå i det minst gått fra en hund som snudde seg vekk når jeg tok frem apportbukken til å hoppe opp etter den for å få holde den når jeg tar den frem, og han har blitt mer og mer stødig på å faktisk holde den fast, så gjennom omvendtlokking virker det som at selve det å holde har blitt en kul jobb for ham.

Åh, når jeg får kjøpt meg (må finne den først...) en liten men ordentlig apportbukk skal jeg jobbe med det der. Alt kan løftes og plukkes opp, bortsett fra apportbukken.. Nå er den jeg har ganske teit og ekkel fra før av, så styrer ikke med den lengre. Men det der har jeg ikke tenkt på, så det skal jeg ta med meg :D

Skrevet

Jeg er veldig glad jeg har en lystapportør hvertfall, han elsker å hente ting!

Skal lese gråtass sin oppskrift og fokusere på holde biten og ikke alt det andre:)

@Aslan med omvent lukking, vil de da bare slippe apporten masse i starten før lyset slås på?

Skrevet

Åh, når jeg får kjøpt meg (må finne den først...) en liten men ordentlig apportbukk skal jeg jobbe med det der. Alt kan løftes og plukkes opp, bortsett fra apportbukken.. Nå er den jeg har ganske teit og ekkel fra før av, så styrer ikke med den lengre. Men det der har jeg ikke tenkt på, så det skal jeg ta med meg :D

Jeg har en mini en som jeg brukte litt i begynnelsen, kanskje den passer LinL? Isåfall kunne du fint fått den fort portoen evt neste gang du er i Trøndelag :)

804196_10153349108725341_1353678011_n.jp

Akkurat trang for lapphundmunn :lol:

Jeg er veldig glad jeg har en lystapportør hvertfall, han elsker å hente ting!

Skal lese gråtass sin oppskrift og fokusere på holde biten og ikke alt det andre:)

@Aslan med omvent lukking, vil de da bare slippe apporten masse i starten før lyset slås på?

Hum, min gjorde ikke det, men han er vant med å bli trent slik på å holde posisjonen, så kanskje lyset kom på veldig fort hos han? Det vet jeg ikke. Ihvertfall var det veldig effektivt med en gang han kom over det å slippe apportbukken det sekundet han bet over den ihvertfall :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...