Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bunaden min er jo "bare" en ting, men grunnen til at bunaden min betyr så utrolig mye for meg er at den er laget av mamma. Fargene (som har gått ut av sortimentet) er bestemt av oss sammen, det er sammensatt av farger jeg plukket ut, og hva hun mente passet min hudtone/hårfarge/øyefarge og ville ønsker en fjortiss måtte ha. Alt av broderi er gjort av min kjære mamma.

Det mange her inne ikke vet, er at min mor har svært skrantende helse.. Jeg bærer min bunad med en stolthet og glede, for jeg vet at min mamma har lagt ned kjærlighet i hvert eneste sting, og det er en ting jeg kan ha lenge etter hennes tid.

Så selvom det "bare er en bunad som kan erstattes" Så kan det aldri erstattes at det er mammaen min, som engang i fremtiden ikke er her mer som har laget den.

Beltespennen min kan heller ikke erstattes, den er laget av min oldefar. Det finnes like, men det er ingen som er som akkurat den, med de små bulkene i, hakkene som gjør at det "lyser" at den er håndlaget ned til minste detalj.

Sånn er det for meg også. Mamma laget hele bunaden min. Og hun døde i 2004, så bunaden har stort affeksjonsverdi for meg også :)

  • Like 1
  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leiligheten min! Skulle ønske alle kunne kjenne på den følelsen det er å komme hjem til sitt helt eget hjem og vite at alt der er deres

Bunaden min er jo "bare" en ting, men grunnen til at bunaden min betyr så utrolig mye for meg er at den er laget av mamma. Fargene (som har gått ut av sortimentet) er bestemt av oss sammen, det er sam

Han her har stor sentimental verdi for meg Han heter Apan og har fulgt meg hele livet. Fikk han vel når jeg var rundt 1 år. Han er blitt spydd på, vasket i maskin, sydd sammen her og der og bærer gen

Skrevet

Her er det farmor som har sydd bunaden og den er noe av det kjæreste jeg eier : ) Så det er ikke bare å erstatte den med en husfliden sydd bunad.

Skrevet

Det mange her inne ikke vet, er at min mor har svært skrantende helse.. Jeg bærer min bunad med en stolthet og glede, for jeg vet at min mamma har lagt ned kjærlighet i hvert eneste sting, og det er en ting jeg kan ha lenge etter hennes tid.

Du gir meg gåsehud! :heart:

Det er så flott å høre alle historiene deres, spesielt bunadsfortellingene. :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Forlovelsesringen min betyr mye for meg, men aller mest betyr kjedet jeg har med gravert bilde av Tuva på og et tro, håp og kjærlighet-anheng på i tillegg. Ellers er selvsagt bildene viktige, men de har jeg jo backup på overalt, så sånn sett forsvinner jo ikke de så lett.

Skrevet

Det kjæreste jeg eier må være det første smykket jeg fikk av min kjære, det er noe så enkelt som en mutterdel hun fant innimellom byggedelene når vi undersøkte en ny bro de skulle bygge i oslo.

Jeg har mange ganger tenkt at det er tåpelig at den betyr så mye for meg. Men den har nå hengt rundt halsen min i ett sølvkjede i snart 4 år, bortsett fra når jeg har blitt tvunget til å ta den av pga diverse ting. Alt annet jeg har kan erstattes. Men akkurat den mutterdelen fra den brua den dagen. Det vil jeg aldri kunne få igjen.

  • Like 2
Skrevet

Synes det er et vanskelig spørsmål, men det jeg kommer på er vel bunaden, mac, alle bilder (være seg på pc, hardisk, album eller dias), ting/gaver/sølv/smykker fra barndom/dåp og heste/rideutryret mitt siden jeg oppbevarer alt hjemme nå.. Har også en del rosetter etter NM og andre stevner som er uerstattelig(noen bærer litt preg av hesten jeg ikker har mere) :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tror ikke jeg kommer på noe bra nå, men jeg syns det er morsomt at det er de små tingene som teller. Jeg hadde fått noen kjempe deilige sokker med en ugle på hver sokk som stakk opp fra den som en bamse om noen skjønner. De sokkene fikk jeg av bestevenninen min etter at hun hadde vært i London. Så en natt hadde Tidi revet av den ene uglen. Jeg ble sååå sint og lei meg. Det var jo bare en sokk, men haha, hun kan heller få ødelegge en fin bukse enn de sokkene :lol:

Skrevet

Kommer ikke på noe som ikke kan erstattes som jeg har akkurat nå. Har klart å miste første "kjæresteringen" jeg fikk av min samboer, og for mange år siden mistet jeg rubinringen min i en sprekk i en terrasse som var arvegods, ble utrolig lei meg over å ha mistet begge deler. :-(

Angrer jo egentlig på at den terrassen ikke ble dratt opp en planke eller to på, men var på besøk så turte jo ikke akkurat å kreve det dengang heller, og kjæresteringen mistet jeg i forrige leilighet og på mystisk vis aldri ble funnet igjen, må ha falt ned i et avløp på badet e.l.

Skrevet

Absolutt ingenting! Jeg har ikke et sånt forhold til familien min at ting får så veldig stor affeksjonsverdi for meg.... det er per i dag INGENTING som er uerstattelig i mitt liv.

Jeg prøver å ikke se bakover, men fremover.

Jeg fikk en klokke av kjæresten min rett etter vi ble sammen, den var utrolig fin. Mistet den etter noen uker, det var dumt, men gjorde meg ingenting. Det er ordene, samtalene og intimiteten som gjør vårt forhold spesielt og som jeg koser meg med å minnes og å tenke på, ikke blomster, smykker, bilder og andre materialistiske ting! :)

Skrevet (endret)

Hvis det ikke er lov å si levende ting, så ville det ha vært bilen min, men med en bil som har prøvd å forgifte meg med frostvæske og som nekter å bli varm om vinteren, så tipper jeg at det ikke er det kjæreste jeg eier annet enn i sommerhalvåret :aww:

EDIT: Måtte bytte ut kald med varm. Vi liker biler som blir varme om vinteren :P

Endret av 2ne
Skrevet

Det må nok være alle bildene mine. Hadde jeg mistet dem ville jeg blitt veldig lei meg, de viser så mange gode stunder og minner. Utenom de er det første (og eneste hittil) smykket jeg fikk av samboern veldig viktig for meg. Og til sist bilen min, den er jeg glad i og avhengig av :sleep:

Skrevet

Har tenkt litt over det, og tror kanskje det må være halsbåndet til den avdøde hunden min som døde alt for tidlig. Det ligger på peishyllen, sammen med en liten figur som minner meg om henne. :icon_cry:

Skrevet

Jeg har flyttet utrolig mange ganger i mitt liv så det må være leiliheten min. Har aldri tenkt på det før, men det er første gang jeg har et hjem. Jeg er glad i å reise, men har aldri opplevd på en to ukers ferie før at nå gleder jeg meg til å kome hjem, en absurd tanke!

Utenom det elsker jeg badekaret mitt! Der kan jeg lese, høre musikk, slappe av etter en dag på jobben eller bare kose meg og høre på Mads & Monopolet en lørdag formiddag.

Den gjenstanden som er kjærest for meg er en hjøneseksjon/hylle som jeg har arvet fra farfar/farmor, den betyr utrolig mye for meg, det er mitt symbol på hvor vigtig de var for meg. Den er godt patinert som det jo heter i disse tider (slitt sa man for et par år siden), men jeg elsker den!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...