Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leiligheten min! Skulle ønske alle kunne kjenne på den følelsen det er å komme hjem til sitt helt eget hjem og vite at alt der er deres

Bunaden min er jo "bare" en ting, men grunnen til at bunaden min betyr så utrolig mye for meg er at den er laget av mamma. Fargene (som har gått ut av sortimentet) er bestemt av oss sammen, det er sam

Han her har stor sentimental verdi for meg Han heter Apan og har fulgt meg hele livet. Fikk han vel når jeg var rundt 1 år. Han er blitt spydd på, vasket i maskin, sydd sammen her og der og bærer gen

Skrevet

Hm. Det må bli gamle bilder av kjæledyr jeg hadde under oppveksten. De bildene er uerstattelige.

I tillegg til et fotografi på lerrett som det vil være veldig vanskelig å erstatte. Og samlefigurer av mario og pokemon, og andre spill.

Skrevet

01114_zpsf73103fa.jpg

Han her har stor sentimental verdi for meg :heart: Han heter Apan og har fulgt meg hele livet. Fikk han vel når jeg var rundt 1 år. Han er blitt spydd på, vasket i maskin, sydd sammen her og der og bærer generelt preg av å ha vært min følgesvenn i mange år.

Ellers så må jeg nok si bunaden min som mamma har laget (mamma døde i 2004).

  • Like 4
Skrevet

Har en hundebamse, som heter Sofus, som jeg fikk av mormor til jul da jeg var rundt 7 år. Den begynner å bli veldig sliten og godt brukt. Men den er vel det eneste jeg har, utenom noen bilder jeg ikke har digital kopi av, som jeg ikke kunne erstattet uten noe særlig om og men.

Skrevet

Ingen ting :P Har enda ikke funnet mine eksterne harddisker med alle bildene mine etter flyttinga, er helt rolig. Ikke har jeg noe særlig annet som "betyr så mye for meg", absolutt nicht nada. Kjedelig :P

Skrevet

Glemte selvfølgelig helt diamanthjerte jeg fikk av bestemor! Det var gave fra bestefar til henne, et til 25års bryllupsdag og et til 50års. Til bursdagene våre fikk søsteren min og jeg hvert vårt.

Jeg har det rundt halsen til enhver tid :)

Skrevet

Det kjæreste jeg eier er bildene av Zippo, og alle de andre bildene jeg har i album, hardisken, PC'en, Kamera, 3DS'en og sist men ikke minst; tegnebrettet som jeg har hatt i 4 år nå :) Ja også dåps gaven i gull fra Farmor og Farfra - smykke med tro, håp og kjærlighet <3

Skrevet

Leiligheten min! Skulle ønske alle kunne kjenne på den følelsen det er å komme hjem til sitt helt eget hjem og vite at alt der er deres :heart:

  • Like 8
Skrevet

Bunaden min, fotoalbum med bilder som ikke finnes digitalt og duken min farmor broderte til 20 års dagen min, siste håndarbeidet hun fullførte før hun døde.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk en sølvskje til konfirmasjonen min, som er over 100 år gammel og har blitt overlevert fra mor til datter nedover hele slektstreet mitt. Den kan selvsagt ikke erstattes dersom noe skulle skje med den. Alt annet jeg har er av nyere dato og kan kjøpes om igjen.

  • Like 1
Skrevet

- Et grønt bånd jeg fikk av nabokona/min "partner in crime" og kjærligste voksne venn. Brukes som armbånd, akkurat nå henger det om håndleddet på min samboer.

- Klokka mi, som jeg fikk til jul av mamma og pappa.

- En A3-plakat med bilde og tekster fra sentralstyret jeg satt i, den er virkelig uerstattelig (eierskapet er delt på 14 personer, men jeg har den hjemme hos meg).

Skrevet

Jeg begynte å tenke på dette spørsmålet i dag ettersom jeg vurderer å selge fiolinen min og kom frem til at jeg virkelig ikke har lyst ettersom den er noe av det kjæreste jeg eier. (Men jeg må nesten selge den jeg har for å få råd til en bedre en. :aww: )

Ja, så svaret på mitt eget spørsmål må nesten bli fiolinen min i tillegg til arvesmykker fra min bestemor og oldemor.

Det er forøvrig interessant å se at mye av det som nevnes har lav verdi når man måler i kroner og øre, men høy affeksjonsverdi for den enkelte. :) Tråden har vel egentlig fått meg til å tenke at selv om det er mye som hadde vært kjedelig å miste, så er det ikke mye som er uerstattelig, slik menneskene i livet mitt er.

Hmm, det var vanskelig når du utelukket hundene :lol:

Jeg kom jo inn selvfølgelig inn på denne tråden bare for å si at det er uavgjort mellom fjotten og pus, og syntes egentlig det var et litt teit spm :P Men med en gang dyrene ikke får være med, blir det jo litt verre å svare på.

Hehehe. Hvis ikke jeg hadde utelukket hundene så ville jo denne tråden fort blitt særdeles kjedelig. :P

Skrevet

Må jeg velge en ting? Jeg har jo så mye fint...

Jeg har Lilleingvild, bamsen som har fulgt meg nesten hele livet.

Jeg har et lite sølvskrin hvor det ligger et roseblad fra hver rose kjæresten har gitt meg.

Til jul smeltet mamma om gullsmykken min avdøde, elskede mormor alltid gikk med til to hjerteanheng til meg og søsteren min.

Jeg har en sølvpenn fra nevnte mormor, med pikenavnet mitt inngravert i hennes håndskrift.

Jeg har en plakat fra en musikal som endret livet mitt, med signaturen til alle skuespillerne på.

Kan man eie kjæresten sin? Hvis ikke må jeg si uglebamsen Melvin han kjøpte til meg da jeg lå på sykehus. Melvin er babyen vår :aww:

Jeg kan stoppe der, men jeg klarer ikke å ta bort noe av dette.

Skrevet

Jeg så tråden og tenkte "Hva ER det kjæreste jeg eier egentlig?" Sånn utenom barna mine (som jeg ikke "eier", men "låner") og hundene mine. Og hvis huset mitt brenner ned, hva vil jeg savne mest?
BIldene - er vel det jeg kom frem til. Av min avdøde datter, av barna som små og av mine besteforeldre da de var barn og unge (jeg har arvet en del fotoalbum etter mine besteforeldre).
Men om tragedien skulle rammet, så hadde jeg nok hatt fokus på å få alle de som lever ut av huset og i god behold. Og fint fikset å gå videre i livet uten så mye jordisk gods. De gode minnene lever på innsiden av meg uansett. :wub:
Og jeg er opptatt av å ikke bli eid av ting…..

Skrevet

Jeg klarer faktisk ikke peke på en ting. Eneste tanken som slo meg er at jeg faktisk er totalt avhengig av bilen min for å både komme meg på jobb og drive med min hobby. Men den er forsikret og ikke uerstatelig.

Det fins ting jeg hadde vært trist/sur/sint for å miste, men under katagorien "kjæreste jeg eier" har jeg faktisk ikke noe som jeg kommer på i farten.

Skrevet

Jeg har mistet alt i husbrann for noen år siden,og det eneste jeg nesten gråt en svett over var alle gamle LP plater,hadde en kjempesamling av masse spesielle singler og liveplater. Endel signerte fra konserter som jeg aldri får igjen. Ellers er alt mulig å erstatte

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...