Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvforsvar mot løse hunder


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Haha, jeg tror jeg dauer litt: sambo og Meesha var ute på tur nå i ettermiddag, langs en turvei hvor det pleier å være endel folk. Plutselig kom en stor puddel løpende mot dem, løs, bjeffende og knurrende med "tenna på tørk". Sambo tok Meesha i stramt bånd og stilte seg foran han, og idet puddelen hopper til slår sambo til, tar tak i nakke og pels og legger puddærn flatt på sia på bakken..... :P

Der ble den liggende til eieren kom og plukket den med seg.... :P

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syns det beste er å alltid gå med en diger kjepp, hjelm og vernesko. Slik kan jeg denge løs, sparke med jerntuppen og ta i mot det som måtte ramle i hue på meg

Jeg synes det er en merkelig "trend" som dukker opp på nettet nå, det her med å "forberede" seg på eller planlegge å skade en eventuell agressiv hund.

Hallo. Alumminiumsballtre. Sikkert som banken. Lett å svinge, men treffer så det ringler i hodet på det du rapper til, vel og merke etter at det har våkna, da.

Guest Gråtass

Det er ikke utopisk å ikke møte på dritthunder, da har du dritt-misforstått med vilje eller uvilje, hvem veit. Same same :lol:

Det er utopisk å tro / si til folk som bekymrer seg for å møte drittbikkjer "hvis man hadde brukt like mye tid på å bekymre seg som å trene bikkja så hadde det ikke vært noe problem". Det er ikke de som bekymrer seg som er problemet, det er de som ikke bryr seg som er problemet. De som ikke bryr seg gir seg en lang f*** i kjørekultur, hundetrening, dopbruk, alkoholbruk, vold mot familiemedlemmer, bruke sikkerhetsbelte and whatever. Idioter fortsetter uansett hvor mye ansvarsfulle folk bruker tid på holdningskampanjer og trening. Og DET er utopien, å tro at idiotene ever slutter å eksistere. Verste er at idiotene er de som får flest barn også, for de tenker jo ikke mye planlegging den veien heller...

Og det kan godt hende man lever et liv uten å møte idiotene. Da har man flaks. Men shit can happen. Du kan treffe på en uansvarlig idiot når som helst.

Og når jeg leser innlegget ditt, så er jeg glad jeg tydeligvis er en optimistisk sjel også, siden jeg heller ikke bekymrer meg over ting jeg ikke får gjort noe med.

Forøvrig betyr hermetegn direkte sitat, da er det lurt at sitatet er korrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kan godt hende man lever et liv uten å møte idiotene. Da har man flaks. Men shit can happen. Du kan treffe på en uansvarlig idiot når som helst.

Javisst, idioter finnes overalt, livsfarlige drapsmaskiner av noen hunder kan man treffe på når som helst, og da er det kjekt å ha litt pepperspray og en sånn en:

Brutus-the-Bull-Dog-Self-Defense-Keychai

Så man kan forsvare seg.. Det pleier å være nødvendig når man bor i litt mer sentralt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper å bo på landsbygda. Det har jeg også gjort, og akkurat for hundenes del så frister det sinnsykt mye å flytte permanent til mindre sentrale strøk. ;)

Ironisk nok er første og eneste gang jeg kan huske å ha opplevd at bikkja har blitt angrepet, her jeg bor nå, midt uti skauen der det knapt nok er folk og jeg kan telle på mindre enn en hånd hvor mange ganger jeg har møtt folk med hund på tur liksom :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når jeg leser innlegget ditt, så er jeg glad jeg tydeligvis er en optimistisk sjel også, siden jeg heller ikke bekymrer meg over ting jeg ikke får gjort noe med.

Forøvrig betyr hermetegn direkte sitat, da er det lurt at sitatet er korrekt.

Hermetegn kan bety så mangt.

Og du kommenterer ikke påstanden din som var feil, nemlig at hvis folk bruker tid på å trene sine bikkjer så møter ingen drittbikkjer. Du kan trene bikkjene dine all you want, han bolertypen som denger bikkja og dama si fordi han har mindreverdighetskomplekser driter seg en lang marsj i det. Og en dag mister han bikkja som innen den tid har tilta fullstendig og går til angrep på det meste som beveger seg.... Kanskje treffer du han, kanskje treffer jeg. Jeg vil iallefall ha en viss kunnskap om hva jeg skal gjøre, så jeg ikke står der i panikken og er tiltaksløs. Akkurat som jeg alltid tenker hva jeg skal gjøre om noe skjer på båt, tog, fly, bil, hotell, kjøpesenter. Det tar meg 1-2 minutter å se etter nærmeste nødutgang, samlingspunkt og vurdere de største hindrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det å fokusere på dippedutter og diverse kjemikalier for selvforsvar mot gærne bikkjer er feil ende å starte i. Jeg tror det fokuset heller skaper enda mer frykt.

Jeg tror veien å gå er å skaffe kunnskap i form av hundespråk, ha god kontroll og tenke føre var. I tillegg kan en være raskere ute med å varsle om uheldige hendelser, uansvarlige hundeeiere og usunt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ironisk nok er første og eneste gang jeg kan huske å ha opplevd at bikkja har blitt angrepet, her jeg bor nå, midt uti skauen der det knapt nok er folk og jeg kan telle på mindre enn en hånd hvor mange ganger jeg har møtt folk med hund på tur liksom :lol:.

Dårlig karma, Siri. :P

Når det er sagt, og tilbake til topic, så hadde det aldri falt meg inn å gå med selvforsvarsvåpen mot aggressive hunder. Skjønt jeg av og til kunne vært fristet til å bruke noe sånt mot enkelte eiere, om jeg hadde fantes snev av voldelig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis bare opplevd én aggressiv hund, som angrep Luna da hun var typ 6 mnd. Etter det har jeg ikke sett henne.

MEN jeg har et grusomt problem med at Luna er en helt sinnsyk guttemagnet :P Hun tiltrekker seg så grusomt mange hannhunder at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. ALLE hannene her jeg bor blir helt hodeløse med en gang vi dukker opp, og nå når jeg går med bæsjespiseren i bånd så kommer de jo sprintende bort for så å jokke for harde livet. Har t.o.m. opplevd flere ganger at en av de største beundrerne har fulgt oss langt og lenge og eieren var ikke å se.

Da har jeg rett og slett bare tatt tak i halsbånd/nakkeskinn/det jeg får tak i og kastet dem av. Hvis de ikke skjønner poenget så stiller jeg meg foran henne, setter foten hardt ned i bakken og sier strengt "nei!" eller "hey!". Pleier som regel å få dem unna :ahappy: (Usikker på om det er like effektivt på aggressive hunder :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hermetegn kan bety så mangt.

Og du kommenterer ikke påstanden din som var feil, nemlig at hvis folk bruker tid på å trene sine bikkjer så møter ingen drittbikkjer. Du kan trene bikkjene dine all you want, han bolertypen som denger bikkja og dama si fordi han har mindreverdighetskomplekser driter seg en lang marsj i det. Og en dag mister han bikkja som innen den tid har tilta fullstendig og går til angrep på det meste som beveger seg.... Kanskje treffer du han, kanskje treffer jeg. Jeg vil iallefall ha en viss kunnskap om hva jeg skal gjøre, så jeg ikke står der i panikken og er tiltaksløs. Akkurat som jeg alltid tenker hva jeg skal gjøre om noe skjer på båt, tog, fly, bil, hotell, kjøpesenter. Det tar meg 1-2 minutter å se etter nærmeste nødutgang, samlingspunkt og vurdere de største hindrene.

Egentlig så burde jeg ikke kommentere dette fordi du lever i en verden som er så fjern fra min at jeg tror ikke vi snakker samme språk engang.

Dine stereotypiske eksempler er jo like usannsynlige som mitt ønske om at folk kunne ta ansvar for sin egen hund og slutte å bry seg så mye med hva andre gjør. Jeg har hatt hund i 25 år og på den tiden har jeg aldri opplevd noen av de scenarioene du skisserer opp, så jeg hevder fortsatt at de ikke er særlig representative.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig så burde jeg ikke kommentere dette fordi du lever i en verden som er så fjern fra min at jeg tror ikke vi snakker samme språk engang.

Dine stereotypiske eksempler er jo like usannsynlige som mitt ønske om at folk kunne ta ansvar for sin egen hund og slutte å bry seg så mye med hva andre gjør. Jeg har hatt hund i 25 år og på den tiden har jeg aldri opplevd noen av de scenarioene du skisserer opp, så jeg hevder fortsatt at de ikke er særlig representative.

Er det stereotyper at togulykker skjer? At flyulykker skjer? At bilulykker skjer? At hotell brenner?

Ruset, uaktsom sjåfør kom over i motgående kjørefelt og kolliderte med en familie. Familiens 2 1/2 år gamle gutt omkom i ulykken: http://www.oa.no/nyheter/gjovik_toten/article4517782.ece

Uaktsom togsjåfør som innrømte råkjøring tar livet av 78 og skader 110: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10118748

Fly tok fyr på bakken, pga dårlig evakueringsmetode døde 55 mennesker og ulykken satte fokus på evakueringsprosedyrene ombord i fly: http://en.wikipedia.org/wiki/British_Airtours_Flight_28M

Uaktsomhet tar liv. Hvis man er OBS på sikkerhet kan man i det minste forsøke å forhindre at andres idioti går utover enselv. Men hey, jeg er jo ikke i din familie Gråtass, så hvis du synes det bare er latterlig å tenke sikkerhet så får du stå for det selv. Jeg håper du aldri sitter ved nødutgangen på et fly, i et tog eller båt med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er det stereotyper at togulykker skjer? At flyulykker skjer? At bilulykker skjer? At hotell brenner?

Ruset, uaktsom sjåfør kom over i motgående kjørefelt og kolliderte med en familie. Familiens 2 1/2 år gamle gutt omkom i ulykken: http://www.oa.no/nyheter/gjovik_toten/article4517782.ece

Uaktsom togsjåfør som innrømte råkjøring tar livet av 78 og skader 110: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10118748

Fly tok fyr på bakken, pga dårlig evakueringsmetode døde 55 mennesker og ulykken satte fokus på evakueringsprosedyrene ombord i fly: http://en.wikipedia.org/wiki/British_Airtours_Flight_28M

Uaktsomhet tar liv. Hvis man er OBS på sikkerhet kan man i det minste forsøke å forhindre at andres idioti går utover enselv. Men hey, jeg er jo ikke i din familie Gråtass, så hvis du synes det bare er latterlig å tenke sikkerhet så får du stå for det selv. Jeg håper du aldri sitter ved nødutgangen på et fly, i et tog eller båt med meg.

Vel, dette avsluttet i hvertfall diskusjonen for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vell diskusjonen falt helt ut. Jeg tviler på at det er noen her som går med pepperspray, balltre eller nøkkelringer som hører hjemme i en krigssone på grunnlag at de er redde for å bli angrepet av en løs hund til daglig. Men det må være tillatt å ha en liten tanke om hva man eventuelt skulle gjøre i en slik situasjon uten å bli stemplet som hysterisk. Vi lærer folk hvordan å håndtere overfallsmenn uten å kalle dem paranoide, det er ikke det samme, men litt kunnskap om forsvar er greit å ha, for situasjoner kan faktisk oppstå. Sier slett ikke at annenhver hund i gata er mannevonde og at man skal gå fryktsom hver eneste dag, men angrep skjer selv om ikke alle opplever det selv :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår virkelig ikke problemet med å ta opp dette temaet, og diskutere hva man vil gjøre - eller hva man har gjort - om man møter løse hunder uten eier, truende eller ei. Hvorfor skal det latterliggjøres eller problematiseres? Det forstår jeg ikke.

Jeg har møtt flere løse hunder, og hvis jeg har nådd det, så har jeg stoppet dem fra å i det hele tatt hilse på Ozu. For jeg vet ikke hvordan de er, og jeg vil ikke ha en potensiell kampsituasjon når jeg står alene med to hunder. Og jeg har aldri bodd midt i noen storby, den ene løshunden traff jeg inni skogen, flere kilometer fra nærmeste hus.

Forøvrig, den eneste gangen hvor det virkelig var aggressjon inne i bildet med Ozu, var den løse hunden vi traff èn meter fra vår egen utgangsdør. Og den jeg nevnte tidligere hvor det BLE slåsskamp, var også i skogen. Har også endt opp med å skille min og en annen hund på fortauet rett forbi bygdas mest trafikkerte vei, fordi hun som gikk tur med den andre hunden var ei lita jente som ikke klarte å holde den igjen.

Så jeg tror ikke det har så mye å si hvor man er, det har mer å si hvilke hunder man treffer på, hvilke hunder man selv har og omstendighetene rundt. Jeg har truffet på flere løse hunder i mitt liv, på forskjellige steder og under forskjellige omstendigheter. Flertallet av dem gikk det helt greit (men også fordi jeg stoppet dem fra å hilse i det hele tatt), og noen ganger har det ikke gått fullt så greit. Så av egen erfaring er dette en reell situasjon som jeg har vært oppi flere ganger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund utagerte mot en boxer som svarte med å filleriste han. Min terrier hang i munnen til boxeren etter nakken, som ristet til. Jeg var oppriktig redd han kom til å drepe min hund. Jeg stilte meg over boxeren og kløyp og dro den i ørene i noen veldig lange sekunder, og da slapp den. Min hund lå på bakken som en ball, hadde blod i pelsen og var helt rolig. Boxeren backa helt ut også. I basketaket tok hunden også en jafs av mitt lår, så det ble tur på legevakta etter veterinæren. Min hund hadde forskjellig størrelse på pupillene og skalv og var fortsatt blodig, så han kom i første rekke.

Hun som gikk med bokseren var yngre og mindre enn meg, og hadde ingen sjanse til å holde den igjen. Jeg har aldri sett dem igjen, så jeg vet ikke hva som skjedde med den.

Hele situasjonen bar preg av human error - jeg var for lite oppmerksom, jenta var for svak, ingen av hundene oppførte seg særlig godt i utgangspunktet. Hadde folk trent hundene sine (inkl. meg selv) hadde det vært mindre angrep å snakke om, men til det skjer (aldri) er det greit å ha en liten strategi. Selv om du antakelig får en idé om hva man bør og ikke bør gjøre hvis du kommer i en sånn situasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi som har hatt hund i mange år må prøve å huske at det er mange førstegangseiere der ute og de burde få lov til å spørre spørsmål.

Om emnet er tatt opp før eller har et enkelt svar vet ikke den nye eieren og vi kan/bør svare på en skikkelig måte.

Jeg vet med meg selv at hadde jeg feks kjøpt et Marsvin så hadde jeg nok hatt veldig mange dumme og enkle spørsmål å svare på for dem som har eid marsvin i mange år.

Det hadde nok vært hyggeligere å få et skikkelig svar enn et svar som får deg til å føle deg 100% amatør og ikke særlig velkommen i miljøet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for å bli angrepet, er mye allerede gjort. Kroppsspråket ditt blir stivt og rart, du stirrer på hunden som kommer mot deg, og du kan framstå som en trussel mot hunden som kanskje i utgangspunktet er litt usikker på hvem du er. Eller du kan gjøre som mange hunderedde gjør her omkring. Vifte med armer og skjørter og hyle i fistel og springe av gårde, bare vi nærmer oss på samme gangvei, med hunder i bånd. Nå bryr ikke hundene her seg nevneverdig, men jeg har da hatt hund som ville tatt slik oppførsel som en invitasjon til å ha ufine utfall med tenna på tørk. Hvis du vet litt om hvordan du skal passere, eller te deg når du møter hunder, løse eller ei, vil du svært sjelden oppleve å bli angrepet. For TS snakket om når mennesker møter aggressive hunder, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi som har hatt hund i mange år må prøve å huske at det er mange førstegangseiere der ute og de burde få lov til å spørre spørsmål.

Om emnet er tatt opp før eller har et enkelt svar vet ikke den nye eieren og vi kan/bør svare på en skikkelig måte.

Det er greit det, RenateA, men her er det snakk om våpen man kan bruke. Våpen. Jeg syns det er drøyt jeg, selv om hundeeieren skulle være fersk.

Som Ida sier, hvis det er noe du går rundt og er redd for, så er du jo allerede halvveis der. Ikke bare kan du provosere denne hunden du møter, men din hund reagerer også på ditt kroppsspråk, og er du anspent og redd så er sannsynligheten for at de barker sammen langt større enn hvis man bare klarte å slappe av litt og ikke irritere seg over at det er ei løsbikkje i nærheten. Jeg er helt for den greia om at man skal kunne velge selv hvorvidt man vil hilse eller ikke, jeg har også hatt hund som fløy på hunder som kom for nære og veit hvor kjipt det er, men å gå rundt og se på alle løshunder som potensielle drapsmaskiner.. Det høres både stressende, slitsomt og unødvendig ut. De aller fleste hundemøter går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett noe om våpen, annet enn fra de som latterliggjør folks forsøk på å være proaktive og sikkerhetsinnstilte.

Tydeligvis mange her som aldri kunne jobbet offshore, i transportindustrien etc. Å tenke risiko er alt annet enn latterlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jeg har et helt annet forhold til å møte løse hunder med Minion og Koios fremfor Kiwi.
Da pga Kiwi er en liten hund, og skaden blir fort mye større hvis en medium/stor hund finner på å reagere på Kiwi enn hvis de hadde prøvd det samme på Minion og Koios.

Jeg skjønner at folk vil tenke risiko, og HVA man bør gjøre hvis hunder barker sammen eller hvis den lille hunden blir angrepet av en stor hund. Og da mener jeg ikke at man skal løpe rundt med våpen, men heller hvordan man skal reagerer eller fjerne en hund som sitter fast i sin egen, helst uten å få skader selv og minimere skader på egen hund.
Men for å ta eksemplet som skjedde for noen måneder siden, hvor den schæferen prøvde å ta Kiwi. Det hjalp fint lite om jeg hadde kontroll på Kiwi, når schæferen løp med flexien etter seg og eier uten kontroll på den hunden. Eller det blir jo ganske feil faktisk, det utgjorde jo hvordan hele situasjonen endte. Hadde ikke jeg hatt kontroll på Kiwi eller at hun har så pass kort radius på tur (for hadde hun hatt lenger radius så hadde hun jo aldri rukket å løpe tilbake til meg uansett, Kiwi i full fart er fortsatt veldig slow-motion i forhold til en hund uten dvergben) så hadde hunden klart å ta henne igjen. Det at jeg hadde kontroll berget hele situasjonen, altså schæferen ville fortsatt tygge litt på henne, men jeg fikk plukket Kiwi opp etter selen og tok tak i halsbåndet til schæferen med den andre hånden. Og der stod vi til eier kom og hentet hunden sin.

Og selv om jeg hadde tenkt på hvordan best å reagere i sånne situasjoner på forhånd betyr ikke at jeg hadde blitt anspent og redd i møte med løse hunder, heller omvendt. Da man føler seg tryggere på hvordan man skal reagerer hvis noe skjer.
Mange folk blir paralyserte i sånne situasjoner, og da kan vel det å vite på forhånd hva man bør gjøre hindre folk i å faktisk bare stå å se på sjokkert? Eller tar jeg helt feil nå? :P

Hadde den ekstremt overvektige og en smule hundeaggressive leonbergeren vi traff for noen mnd siden kommet seg ut av hendene på eier (den var egentlig løs), så hadde jeg ikke hatt noe å stille opp med uansett. Ikke **** om jeg hadde klart å flytte den bikkja av flekken. Men det var kanskje litt vel off-topic. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer Taz når det gjelder stor/liten hund dilemmaet. Jeg tenker ofte dette når det gjelder Blondie og analyserer ofte hundene vi møter på tur. En gang angrep en stor hund Blondie. De hadde hilst på hverandre tidligere på turen uten problemer. Den kunne lett drept Blondie. Jeg løp mot den og skrek "Nei!" og heldigvis løp den bort fra Blondie og eieren fikk hunden ned i dekk.

Jeg har ikke planlagt hva jeg skal gjøre i en slik situasjon, men første blir nok å løpe mens jeg roper noe, også om jeg kommer bort til hunden blir det å få tak i det jeg får tak i og få den bort. Eller sparke den bort. Når det gjeldet Blondie så har jeg nesten Morsinnstinkter og handler helt automatisk og gjør alt for å redde henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva dere mener er beste måten om man skulle treffe på en rabiat og aggressiv løshund eller flere. Selvforsvar med noen slags remedie for å skremme bort hunden eller noe fysisk, for eksempel denne:

http://www.defensedevices.com/dog-defense-keychain.html

Har ikke sett noe om våpen, annet enn fra de som latterliggjør folks forsøk på å være proaktive og sikkerhetsinnstilte.

Neihei? Så en "slåsshanske" med ører er ikke våpen? Jeg synes det minner voldsomt om våpen jeg ser du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neihei? Så en "slåsshanske" med ører er ikke våpen? Jeg synes det minner voldsomt om våpen jeg ser du

Det er et spørsmål, ikke et forslag. Hvis man synes det et dumt kan man jo skrive "nei, i stedet bør man dytte i øynene/vri balla/trampe i bakken". Ikke latterliggjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share




  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...