Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syns det beste er å alltid gå med en diger kjepp, hjelm og vernesko. Slik kan jeg denge løs, sparke med jerntuppen og ta i mot det som måtte ramle i hue på meg

Jeg synes det er en merkelig "trend" som dukker opp på nettet nå, det her med å "forberede" seg på eller planlegge å skade en eventuell agressiv hund.

Om noen hadde valgt å stikke hunden min (åh bare tenk ansiktet.. øyne.. ) med noe slikt om den f.ex kom løs bort på tur ol fremfor mer vanlige metoder ala husje på, ta tak i ol så tror jeg ikke at du

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er helt sikker på at dere oppegående, smarte hundeeiere så det retoriske i mitt innlegg, men jeg kan godt presisere det: om alle hadde giddet å lagt ned en liten innsats i å oppdra sine hunder, så er det ikke noe problem med ufine løse hunder. Forøvrig så er det i løpet av de snart 25 årene jeg har hatt hund, vært kanskje 2-3 episoder som har vært trøblete og det har vært fordi MIN hund har vært hundeaggresiv. Så jeg gjør ikke narr av noen som tenker i de baner. Jeg sier bare at det er ikke en problemstilling man trenger å bekymre seg nevneverdig over mtp hyppighet.

Skrevet

Også har man ulykkesfugler som meg, som måtte sende bikkja til veterinær to ganger pga angrep fra samme forbaska bikkje i to helt forskjellige byer. Eller møter på løse dyr på streif i byen, tre ganger på to uker, endte selv på legevakta den siste gangen. Angrepet i lysløypa er vi også blitt, og på trening, dog i mildere variant. Når jeg tenker meg om, så er det ikke rart Bonnie kan reagere på andre hunder i blant, spesielt de løse...

For min del har det faktisk kommet til det punktet at jeg har tenkt på forsvarsmetoder, spesielt når jeg kjent igjen den ene hunden son hadde angrepet oss tidligere. Jag har sparket, smelt treklosser, gault, snerret og sperret, iblant kan det være greit å ha en liten formening om hva som kan være lurt å gjøre. Uten å bli fanatisk.

Skrevet

Jeg har hatt Ozu litt lenger enn ett år, og har på den tiden truffet på fire løse hunder, tre av dem var eieren ingen steder å se i det hele tatt. Ironisk nok - eller kanskje heller logisk nok - var det hunden med eier til stede som var den eneste som viste noen form for aggresjon.

Skrevet

Vi treffer stadig løse hunder på tur, både med og uten eier. Stort sett er det helt udramatisk, og oppleves sjelden værre enn irriterende.

Men jeg har opplevd alvor en gang. En stor tispe kom ut av intet og gjøv løs på P. Det værste var at den ikke ga seg, P skrek sammenhengde og prøvde å forsvare seg. Vi var to som prøvde å slå og sparke men til ingen nytte. Til slutt fikk min samboer nærmest lagt seg oppå den og fikk kvelertak til den slapp. ( I ettertid er jeg veldig takknemlig for at han ikke ble bitt, det kunne blitt veldig skummelt med ansiktet så nærme hundens.) Når hunden endelig slapp var det som om en bryter ble skrudd av, den bare sto der, og lot seg villig føre tilbake til sitt nek av en eier, som bare hadde stått og sett på, på avstand. (Vi så i ettertid at hun sto og holdt en annen liten hund, og følte derfor at hun ikke kunne gjøre noe, men det føltes ikke veldig hjelpsomt der og da!)

Det ble noen runder hos veterinær med dren og infeksjon, men det har heldigvis blitt helt bra :)

Lagt til:

Den andre hunden hadde angrepet andre hunder uprovosert før, og vi fikk vite av eier at den ble avlivet da den gjorde det igjen bare uker senere.

(Hvordan man kan ha en slik hund løs, forstår jeg ikke, men jeg slipper i alle fall å beskymre meg over å møte den igjen på tur.)

Oppsummert, det er sjelden og de fleste slipper å oppleve det, men det kan skje.

Skrevet

Når hunden endelig slapp var det som om en bryter ble skrudd av, den bare sto der, og lot seg villig føre tilbake til sitt nek av en eier

Dette har jeg også erfart flere ganger. Har skilt noen hundekamper i min tid, og alle - uten unntak - har skrudd seg av som en bryter bare man får skilt hundene og får et par meter mellom dem.

Husker en gang jeg gikk tur med en (av utallige nabohunder) schäfer. Han var løs i skogen, og forsvant akkurat rundt en sving - og kort tid etter hørte jeg den umiskjennelige lyden av hundeslagsmål. Jeg løp etter og ser min og en annen schäfer i tottene på hverandre. Den andre eieren, en voksen kvinne, sto bare og så på, ute av stand til å foreta seg noe. Jeg var ikke da eldre enn 16-17 år, og måtte skille hundene alene.

Din erfaring høres veldig skummel ut - bra det gikk fint til slutt!

Skrevet

Jeg er nok en av disse som må tenke på det, ikke fordi jeg har en løs hund som angriper, men jeg har en som faktisk ikke skrur seg av på samme måten når de får et par meter imellom seg. Det skulle et alvorlig angrep hvor det endte med dyrlegebesøk som utløste dette, og vi trener som bare det på det, men selv om han gir seg med ageringa fortsetter han å bjeffe for å si ifra at det her liker han ikke og det her er skummelt (altså en helt annen bjeffing enn sinnabjeffinga), men andre hunder har da prøvd seg igjen flere ganger!

Skrevet

Stort sett syns jeg det er irriterende men helt ok med løshunder på tur, sjeldent noe problem da min stort sett har behov for å tygge på andre hunder heller, og er det en løshund som virker trivelig og min hund virker avslappa så får han nå bare frikommando, lettere det enn å jage vekk syns jeg, sånn i lengden. Men har møtt på en virkelig utrivelig løshund en gang, men det hjalp heldigvis at jeg gjorde meg stor og skummel og gikk bestemt mot den. Vil tro det holder på de aller aller fleste heldigvis :)

Skrevet

Jeg er helt sikker på at dere oppegående, smarte hundeeiere så det retoriske i mitt innlegg, men jeg kan godt presisere det: om alle hadde giddet å lagt ned en liten innsats i å oppdra sine hunder, så er det ikke noe problem med ufine løse hunder. Forøvrig så er det i løpet av de snart 25 årene jeg har hatt hund, vært kanskje 2-3 episoder som har vært trøblete og det har vært fordi MIN hund har vært hundeaggresiv. Så jeg gjør ikke narr av noen som tenker i de baner. Jeg sier bare at det er ikke en problemstilling man trenger å bekymre seg nevneverdig over mtp hyppighet.

Vi så det retoriske i ditt innlegg, men det forutsetter en utopi jeg tror de fleste andre oppegående, realistiske mennesker som bor i en gjennomsnittlig by større enn 70,000 innbyggere veit aldri kommer til å skje.

Der vil alltid være idioter uansett hvor mye man proklamerer hundetrening, førertrening, no drink and driving, ikke ta dop og kjør bil, en idiot som setter seg ved nødutgangen på et fly uten å skjønne hvordan døra skal åpnes, noen som ikke trener på hva man skal gjøre i eget hus hvis det brenner.

Man er like dum selv hvis man tror andre ikke gjør feil, cause they sure as hell do.

Skrevet

Jeg må bare si at jeg hater løshunder uten kontroll. Og eiere som bare står der og ikke engang gidder å følge etter hunden for å få fatt i den.... argh! Eller eiere som ikke engang er å få øye på!

Jeg benytter pekefinger (peker vekk) og roper eller brøler til løshunder som stormer bort til oss. Jeg venter ikke for å se hva de finner på, men jeg vil ha dem vekk umiddelbart. Mye fordi jeg selv har to hunder som ikke liker fremmede hunders brå påtrengenhet. Den ene av mine er litt engstelig for det og drar seg skremt unna, den andre kan bli aggressiv og kan kanskje finne på å angripe (selv om han aldri har vært i slåsskamp før, men det er bare fordi jeg har hatt han i bånd og kunnet dra han unna). Jeg tror hannhunden min sin aggressjon er litt forsterket av at han vil beskytte eller forsvare tispen, som han anser som sin. Hun har aldri vært særlig glad i andre hunder (ble angrepet som 3-4 mnd gammel valp) og unngår helst andre hunder, viker unna i en stor bue om hun kan og senker rompa til bakken. Hun vil bare leke med de hun kjenner, eller hunder som er små (samme str som seg selv eller mindre, da er det greit).

Hvis ikke brøling og pekefinger og stamping i bakken hadde fungert, ville jeg ikke nølt med å fysisk forsvare mine egne hunder om løshunden gikk til angrep. Sparket den i buken eller noe. Forsøkt å slå kobbelet rundt halsen på den og tauet den vekk, bindt den til et tre eller noe.

Guest Gråtass
Skrevet

Vi så det retoriske i ditt innlegg, men det forutsetter en utopi jeg tror de fleste andre oppegående, realistiske mennesker som bor i en gjennomsnittlig by større enn 70,000 innbyggere veit aldri kommer til å skje.

Godt jeg ikke bor der da, siden jeg tydeligvis lever i en utopi :-)
Skrevet

Godt jeg ikke bor der da, siden jeg tydeligvis lever i en utopi :-)

Det hjelper å bo på landsbygda. Det har jeg også gjort, og akkurat for hundenes del så frister det sinnsykt mye å flytte permanent til mindre sentrale strøk. ;)

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

De to gangene vi har blitt angrepet, har jeg fisket mini opp i selen, og satt han på armen, og beskyttet han med å løfte han så høyt opp at den andre hunden som hoppet rundt og glefset etter han, ikke fikk tak.

Den var ikke så veldig mange kiloene større enn min, hadde det vært en stor, rasende hund som ikke hadde gitt seg, og hvis eier ikke hadde kommet, så kan det vel hende jeg måtte brukt beina til mer enn å holde hunden unna.

Hvis et annet dyr prøver å angripe eller drepe hunden min, så gjør jeg akkurat det som fungerer der og da for å redde hunden min, og siden jeg har hunden min i armene,så må jeg nødvendigvis da bruke beina.

Skrevet

Jeg lever også i en utopi på bøgda omtrent 4 mil utafor Oslo. På 30 år har jeg fortsatt til gode å møte en løshund som vil drepe hundene mine. Jeg skulle gjerne ønsket dere velkommen hit, men med flere folk følger tydeligvis også mannevonde drapshunder, så dere kan egentlig bare bli i byene deres ;)

Skrevet

Man trenger vel ikke en doktorgrad i sosiologi (eller hva man nå bruker for kunnskap om slikt) til å skjønne at når antallet og tettheten av hunder øker så øker antallet problemhunder også. Og at når disse er i nærkontakt med hverandre så blir det en ond sirkel der forekomsten blir større enn steder der det er langt mellom hundene.

Skrevet

Man trenger vel ikke en doktorgrad i sosiologi (eller hva man nå bruker for kunnskap om slikt) til å skjønne at når antallet og tettheten av hunder øker så øker antallet problemhunder også. Og at når disse er i nærkontakt med hverandre så blir det en ond sirkel der forekomsten blir større enn steder der det er langt mellom hundene.

Nei, det trenger man ikke, men jeg tror at minst 1/3 av alle husstandene her har hund, så hundetettheten er allikevel høy. Man trenger ikke å bo i "sentrale strøk" for at det skal være mange hundemøter.

Guest Gråtass
Skrevet

Man trenger vel ikke en doktorgrad i sosiologi (eller hva man nå bruker for kunnskap om slikt) til å skjønne at når antallet og tettheten av hunder øker så øker antallet problemhunder også. Og at når disse er i nærkontakt med hverandre så blir det en ond sirkel der forekomsten blir større enn steder der det er langt mellom hundene.

Jeg har ikke bodd på bøgda hele livet, statistikken min er fortsatt den samme. Til tross for å ha eid opp til flere hunder av tildels frynsete rykte også i norges største by.
Skrevet

Nei, det trenger man ikke, men jeg tror at minst 1/3 av alle husstandene her har hund, så hundetettheten er allikevel høy. Man trenger ikke å bo i "sentrale strøk" for at det skal være mange hundemøter.

Av hvor mange husstander som ligger hvor tett?

Av 25 hus i gata her har minst halvparten minst én hund. Vi bor omtrendt midt i gata, og må ergo passere rundt 10 husstander med hund uansett hvilken retning vi går i, før vi kommer ut på "allfarvei". Og da snakket vi under 100 meter i hver av disse retningene... ;)

Det holder at én (nå er det minst tre) av disse hundene er aggressive for å (flere ganger) daglig risikere å utsettes for en konfrontasjon på tur.

Og det blir ikke mye bedre i resten av nærområdet. Klart, man velger jo hvor man bor. Neste gang blir det litt mindre sentralt, litt større hage, og selvføgelig litt mer veloppdragen og stabil hund. ;)

  • Like 1
Skrevet

Av hvor mange husstander som ligger hvor tett?

Av 25 hus i gata her har minst halvparten minst én hund. Vi bor omtrendt midt i gata, og må ergo passere rundt 10 husstander med hund uansett hvilken retning vi går i, før vi kommer ut på "allfarvei". Og da snakket vi under 100 meter i hver av disse retningene... ;)

Det holder at én (nå er det minst tre) av disse hundene er aggressive for å (flere ganger) daglig risikere å utsettes for en konfrontasjon på tur.

Og det blir ikke mye bedre i resten av nærområdet. Klart, man velger jo hvor man bor. Neste gang blir det litt mindre sentralt, litt større hage, og selvføgelig litt mer veloppdragen og stabil hund. ;)

Nei, skal vi se, bare på feltet her jeg bor, så er det 2 hus på ett mål. Det er 17 hus bare på dette feltet. Det bor hund i 6 eller 7 av dem, i et par av dem bor det mer enn 1 hund. Det er bare her på feltet.

Skrevet

Jeg lever også i en utopi på bøgda omtrent 4 mil utafor Oslo. På 30 år har jeg fortsatt til gode å møte en løshund som vil drepe hundene mine. Jeg skulle gjerne ønsket dere velkommen hit, men med flere folk følger tydeligvis også mannevonde drapshunder, så dere kan egentlig bare bli i byene deres ;)

Det er ikke utopisk å ikke møte på dritthunder, da har du dritt-misforstått med vilje eller uvilje, hvem veit. Same same :lol:

Det er utopisk å tro / si til folk som bekymrer seg for å møte drittbikkjer "hvis man hadde brukt like mye tid på å bekymre seg som å trene bikkja så hadde det ikke vært noe problem". Det er ikke de som bekymrer seg som er problemet, det er de som ikke bryr seg som er problemet. De som ikke bryr seg gir seg en lang f*** i kjørekultur, hundetrening, dopbruk, alkoholbruk, vold mot familiemedlemmer, bruke sikkerhetsbelte and whatever. Idioter fortsetter uansett hvor mye ansvarsfulle folk bruker tid på holdningskampanjer og trening. Og DET er utopien, å tro at idiotene ever slutter å eksistere. Verste er at idiotene er de som får flest barn også, for de tenker jo ikke mye planlegging den veien heller...

Og det kan godt hende man lever et liv uten å møte idiotene. Da har man flaks. Men shit can happen. Du kan treffe på en uansvarlig idiot når som helst.

Skrevet

Haha, jeg tror jeg dauer litt: sambo og Meesha var ute på tur nå i ettermiddag, langs en turvei hvor det pleier å være endel folk. Plutselig kom en stor puddel løpende mot dem, løs, bjeffende og knurrende med "tenna på tørk". Sambo tok Meesha i stramt bånd og stilte seg foran han, og idet puddelen hopper til slår sambo til, tar tak i nakke og pels og legger puddærn flatt på sia på bakken..... :P

Der ble den liggende til eieren kom og plukket den med seg.... :P

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

Guest Gråtass
Skrevet

Det er ikke utopisk å ikke møte på dritthunder, da har du dritt-misforstått med vilje eller uvilje, hvem veit. Same same :lol:

Det er utopisk å tro / si til folk som bekymrer seg for å møte drittbikkjer "hvis man hadde brukt like mye tid på å bekymre seg som å trene bikkja så hadde det ikke vært noe problem". Det er ikke de som bekymrer seg som er problemet, det er de som ikke bryr seg som er problemet. De som ikke bryr seg gir seg en lang f*** i kjørekultur, hundetrening, dopbruk, alkoholbruk, vold mot familiemedlemmer, bruke sikkerhetsbelte and whatever. Idioter fortsetter uansett hvor mye ansvarsfulle folk bruker tid på holdningskampanjer og trening. Og DET er utopien, å tro at idiotene ever slutter å eksistere. Verste er at idiotene er de som får flest barn også, for de tenker jo ikke mye planlegging den veien heller...

Og det kan godt hende man lever et liv uten å møte idiotene. Da har man flaks. Men shit can happen. Du kan treffe på en uansvarlig idiot når som helst.

Og når jeg leser innlegget ditt, så er jeg glad jeg tydeligvis er en optimistisk sjel også, siden jeg heller ikke bekymrer meg over ting jeg ikke får gjort noe med.

Forøvrig betyr hermetegn direkte sitat, da er det lurt at sitatet er korrekt.

Skrevet

Og det kan godt hende man lever et liv uten å møte idiotene. Da har man flaks. Men shit can happen. Du kan treffe på en uansvarlig idiot når som helst.

Javisst, idioter finnes overalt, livsfarlige drapsmaskiner av noen hunder kan man treffe på når som helst, og da er det kjekt å ha litt pepperspray og en sånn en:

Brutus-the-Bull-Dog-Self-Defense-Keychai

Så man kan forsvare seg.. Det pleier å være nødvendig når man bor i litt mer sentralt..

Skrevet

Det hjelper å bo på landsbygda. Det har jeg også gjort, og akkurat for hundenes del så frister det sinnsykt mye å flytte permanent til mindre sentrale strøk. ;)

Ironisk nok er første og eneste gang jeg kan huske å ha opplevd at bikkja har blitt angrepet, her jeg bor nå, midt uti skauen der det knapt nok er folk og jeg kan telle på mindre enn en hånd hvor mange ganger jeg har møtt folk med hund på tur liksom :lol:.

Skrevet

Og når jeg leser innlegget ditt, så er jeg glad jeg tydeligvis er en optimistisk sjel også, siden jeg heller ikke bekymrer meg over ting jeg ikke får gjort noe med.

Forøvrig betyr hermetegn direkte sitat, da er det lurt at sitatet er korrekt.

Hermetegn kan bety så mangt.

Og du kommenterer ikke påstanden din som var feil, nemlig at hvis folk bruker tid på å trene sine bikkjer så møter ingen drittbikkjer. Du kan trene bikkjene dine all you want, han bolertypen som denger bikkja og dama si fordi han har mindreverdighetskomplekser driter seg en lang marsj i det. Og en dag mister han bikkja som innen den tid har tilta fullstendig og går til angrep på det meste som beveger seg.... Kanskje treffer du han, kanskje treffer jeg. Jeg vil iallefall ha en viss kunnskap om hva jeg skal gjøre, så jeg ikke står der i panikken og er tiltaksløs. Akkurat som jeg alltid tenker hva jeg skal gjøre om noe skjer på båt, tog, fly, bil, hotell, kjøpesenter. Det tar meg 1-2 minutter å se etter nærmeste nødutgang, samlingspunkt og vurdere de største hindrene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...