Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund - nå med flere bruksområder :)


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Her er en liten historie om min avdøde hund Aika (blanding av akita inu og alaskan malamute)

novembertur08-forstesnoen145_zps5af69280

Som pelshunder flest så røytet også hun noe helt vanvittig to ganger om året og jeg som i grunnen HATER husarbeid holdt på å tørne gæern av alle hybelkaninene hun etterlot seg.

Så i stedet for å la kaninene gjemme seg under sofaen og i alle krinkler og kroker så bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

aikaroslashyter_zps725a8e89.jpg


Bildet skulle vel tale for seg selv...? Dette er forøvrig resultatet etter to minutter med stålbørsten.... jihaaaaaaa så gøy det er med pelsdyr!

Nå syntes jeg jo ulla var veldig deilig å ta i der den lå i en diger haug (naboen trodde forøvrig at det var katta som var tygget i filler som lå der når han så bildet...).

Så jeg bestemte meg for å spare den. Man vet jo aldri hva man kan få bruk for som Øystein Sunde sier i sangen.

Hver vår og høst ble ulla tatt vare på og stappet i en striesekk og gjemt nede i kjellerstua og glemt. Det ene året etter det andre gikk og til slutt var sekken full. Hva nå?

Ei dame jeg kjenner fikk overta ulla og etter noen uker fikk jeg den tilbake...

bilde2_zpsa325b1b2.jpg

... en smule forvandlet!!

Saueull og hundeull i skjønn forening og verdens mykeste å ta i :)

genseraika_zps5bf4fa74.jpg

Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Min skjønne Aika døde for 3 1/2 år siden i en alder av nesten 11 år. Jeg savner henne kjempemasse men hun lever liksom videre i de varme myke plaggene som kommer fra henne - jeg gleder meg veldig til genseren er ferdig :)

Snipp snapp snute - kanskje flere med pelshunder som kan gjøre det samme?

  • Like 28
Lenke til kommentar
Del på andre sider

>> Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Artig historie, takk for at du delte dette, utrolig flott hund du hadde!

Skulle tro man kunne lage en slags varm vinterdyne av ulla også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å se :) Spinner og strikker av hundeull selv, men får ganske mange kommentarer på det, ikke alltid av den hyggelige typen... Holder på å spare opp ull av gronnisen nå :)

Hvorfor i all verden skulle folk ha negative kommentarer til det? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol:

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

For min del ville jeg heller ikke hatt på meg plagg av sau eller angorakanin om jeg hadde et like personlig forhold til de som til hunden min. Like ekkelt det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Samboer også sa "æsj, hvorfor i all verden skulle man gjøre det?"

Litt kult, men ville ikke gjort det selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...