Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før virket det så omstendelig å avle hunder ... det krevde masse jobb (og hunder) før man fant en verdig tispe, og man var heldig når man omsider kom over den perfekte hannhunden. Og når kullet kom så var det slett ikke sikkert at noen av valpene ble bra nok til å gå i avl. Jeg husker jeg hadde veldig stor respekt for de som var oppdrettere - nesten autoriteter - og jeg har aldri tenkt tanken selv engang at noen av mine hunder kunne gått i avl...tvert imot tenkte jeg at avl er noe for de med stor kunnskap om rasen og det å forbedre den, og selvsagt avlshunder som var bedre enn gjennomsnittet.

Nå virker det som at det er nok å ha en pen tispe ... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er dette en positiv utvikling at alle kan bli oppdrettere nå for tiden, eller begynner det å komme for mange useriøse aktører i "bransjen"?

  • Like 1
Skrevet

En oppdretter er vel enhver som har har en tispe som får valper? Og det har nok skjedd både her og der så lenge mennesker har hatt hund. Det handler nok mye mer om at hund har blitt mye mer populært og "allemannseie", og dermed fått en del mer fokus og oppmerksomhet i media og samfunnet ellers. Jeg tror ikke "oppdrettere" nødvendigvis var noe bedre "før i tiden".

Om du tenker organisert og målrettet raseavl så er nok det også et resultat av popularitet og etterspørsel, og at omfanget ganske enkelt har økt. Dermed ser man mer av det dårlige - og antageligvis mer av de gode også.

Skrevet

... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er det negativt mener du? At man kan bruke mor, datter og datterdatter i avl bør jo tyde på at det er verdt å avle videre på, trodde jeg?

Det har aldri vært noe krav om noe som helst for å være oppdretter. Hverken før eller nå. Du trenger ikke engang å ha en pen tispe, du trenger strengt tatt bare å ha en tispe og tilgang til en hannhund.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Det er litt som å automatisk gi folk som har barn autoritet. Det kreves ikke mye hjerneceller for å produsere et barn. Tvert i mot… :D

Nei, man får gi cred dit cred skal gies! :)

Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Godt poeng! Men det er på en måte poenget mitt .. før sto det liksom respekt av oppdrettere, kanskje fordi jeg "menget" meg med noen som var veldig store innenfor sin rase så jeg fikk inntrykk av at det er sånn oppdrettere er (var). Nå har jeg kanskje oppdaget at det sitter vanlige mennesker med alt fra lite til normalt til mye kunnskap og avler hunder. Mange er selvsagt dyktige, mens jeg mistenker at en del rett og slett det er morsomt å ha valper i huset...tror jeg.

Skrevet

Jeg tror ikke det er nødvendigvis at ting har blitt så mye verre, heller det at du har tilegnet deg mer kunnskap, erfaring og fått en bredere horisont.

Halvhjertet avl har det vært i all den tid, den er bare lettere å avdekke nå som verden har blitt så mye mindre og informasjonen så mye mer tilgjengelig. Jeg tror avlsverktøy som helse og mental testing blir brukt i større og større grad, også av de uerfarne oppdretterene. Det er et substansielt marked for helsetester på hund, det kan vi i stor grad takke oppdrettere for.

  • Like 8
Skrevet

Jeg syns det er dritt at "alle" kan avle, eller tror de kan avle for jeg legger så mye mer i det enn bare parring = valper.
For at man skal avle mener jeg at man skal være veldig nøye med stamtavle, utseende (om det er reelt i forhold til rasen), hd/ad sjekk, mentalhelse sjekk osv.. Man skal dra frem de beste sidene ved en rase, på alle måter, ikke bare avle frem fordi hunden er pen og snill, eller fordi man vil tjene penger.

Men samtidig mener jeg at om du har ei tispe og en hanne, uten stamtavle, og du tester de for alt mulig, og kan legge frem at de er gode hunder (mentalt & fysisk), så er det bare å kjøre på - få valper.

Skrevet

selvsagt er det enkelt å bli oppdretter. det er bare å ha et kull det, så er man oppdretter. men å være en SERIØS oppdretter, det krever mer. Det som er trist er at det for uerfarne valpekjøpere er litt vanskelig å skille mellom seriøse og useriøse oppdrettere...

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror at nå er det mye mer synlig enn før. For 20-30 år siden var det ikke bare å annonsere ut på internett, hjemmesider og finn.no. Nå ser vi ALT.

Det er et godt poeng - men en hjemmeside er jo heller ikke et godt filter som det er lett å bruke for å skille seriøst fra useriøst. Når det er valpeinteresserte som tror at det å ha et kennelnavn er et kvalitetstegn, mangler de nok også visse forutsetninger for å lese mellom linjene på hjemmesider og å forstå hva som ikke sies.

Jeg har for eksempel hørt folk si om en oppdretter at de hundene umulig kunne ha det noe bra, for på hjemmesiden ble det bare oppdatert med utstillingsresultat, så de hundene fikk åpenbart aldri noe tur og moro, og måtte ut fra bildene være nybadet og oppstilt hele tiden - selv valpene (!). Jeg som kjenner oppdretteren, har besøkt dem og vet en del om hundene deres, vet jo at en slik fortolkning av oppdateringene blir helt horribel.

Det er heller ikke slik at den med morsomst hjemmeside, flest søte valpebilder og nusseligste anekdoter automatisk gir valpene den beste starten på livet, selv om folk lar seg blende.

Så det er ikke lett å bli analysert gjennom sin hjemmeside, og en kan også framstille seg selv betydelig bedre enn en er i det foraet.

Hos meg slår i hvert fall "idiotalarmen" ut når jeg leser enkelte ting på enkelte hjemmesider, men uten en del års hundeerfaring vil nye hundeinteresserte ikke se det.

Dessuten er vi mennesker forskjellig, med våre preferanser og meninger. Jeg var en relativt aktiv blogger før, mens den skrivekløa og prioriteringen av tid nå er borte. Men jeg fikk da høre av noen at en blogg var uappetittelig og selvforherligende skryt, en uforståelig tidtrøyte, og vitnet om dårlige sosiale antenner.

Det er ingen universell formell på hva som er en seriøs oppdretter. Det er oppdrettere på min rase jeg aldri kan se for meg å kjøpe valp av, som andre kjøper sin tredje og fjerde valp fra. Det er ikke sikkert verken de eller jeg har feil, men at vi ser etter så forskjellige ting at vi ikke trenger den samme fasiten.

  • Like 5
Skrevet

Men jammen skal det mye detektivarbeid til for å finne ut ting også - det er så mye sykdom på så mange hunder nå og folk er mer eller mindre åpne om sykdommene. På tross av informasjonsverden vi lever i så er det jammen ikke lett å finne fram...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...