Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før virket det så omstendelig å avle hunder ... det krevde masse jobb (og hunder) før man fant en verdig tispe, og man var heldig når man omsider kom over den perfekte hannhunden. Og når kullet kom så var det slett ikke sikkert at noen av valpene ble bra nok til å gå i avl. Jeg husker jeg hadde veldig stor respekt for de som var oppdrettere - nesten autoriteter - og jeg har aldri tenkt tanken selv engang at noen av mine hunder kunne gått i avl...tvert imot tenkte jeg at avl er noe for de med stor kunnskap om rasen og det å forbedre den, og selvsagt avlshunder som var bedre enn gjennomsnittet.

Nå virker det som at det er nok å ha en pen tispe ... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er dette en positiv utvikling at alle kan bli oppdrettere nå for tiden, eller begynner det å komme for mange useriøse aktører i "bransjen"?

  • Like 1
Skrevet

En oppdretter er vel enhver som har har en tispe som får valper? Og det har nok skjedd både her og der så lenge mennesker har hatt hund. Det handler nok mye mer om at hund har blitt mye mer populært og "allemannseie", og dermed fått en del mer fokus og oppmerksomhet i media og samfunnet ellers. Jeg tror ikke "oppdrettere" nødvendigvis var noe bedre "før i tiden".

Om du tenker organisert og målrettet raseavl så er nok det også et resultat av popularitet og etterspørsel, og at omfanget ganske enkelt har økt. Dermed ser man mer av det dårlige - og antageligvis mer av de gode også.

Skrevet

... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er det negativt mener du? At man kan bruke mor, datter og datterdatter i avl bør jo tyde på at det er verdt å avle videre på, trodde jeg?

Det har aldri vært noe krav om noe som helst for å være oppdretter. Hverken før eller nå. Du trenger ikke engang å ha en pen tispe, du trenger strengt tatt bare å ha en tispe og tilgang til en hannhund.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Det er litt som å automatisk gi folk som har barn autoritet. Det kreves ikke mye hjerneceller for å produsere et barn. Tvert i mot… :D

Nei, man får gi cred dit cred skal gies! :)

Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Godt poeng! Men det er på en måte poenget mitt .. før sto det liksom respekt av oppdrettere, kanskje fordi jeg "menget" meg med noen som var veldig store innenfor sin rase så jeg fikk inntrykk av at det er sånn oppdrettere er (var). Nå har jeg kanskje oppdaget at det sitter vanlige mennesker med alt fra lite til normalt til mye kunnskap og avler hunder. Mange er selvsagt dyktige, mens jeg mistenker at en del rett og slett det er morsomt å ha valper i huset...tror jeg.

Skrevet

Jeg tror ikke det er nødvendigvis at ting har blitt så mye verre, heller det at du har tilegnet deg mer kunnskap, erfaring og fått en bredere horisont.

Halvhjertet avl har det vært i all den tid, den er bare lettere å avdekke nå som verden har blitt så mye mindre og informasjonen så mye mer tilgjengelig. Jeg tror avlsverktøy som helse og mental testing blir brukt i større og større grad, også av de uerfarne oppdretterene. Det er et substansielt marked for helsetester på hund, det kan vi i stor grad takke oppdrettere for.

  • Like 8
Skrevet

Jeg syns det er dritt at "alle" kan avle, eller tror de kan avle for jeg legger så mye mer i det enn bare parring = valper.
For at man skal avle mener jeg at man skal være veldig nøye med stamtavle, utseende (om det er reelt i forhold til rasen), hd/ad sjekk, mentalhelse sjekk osv.. Man skal dra frem de beste sidene ved en rase, på alle måter, ikke bare avle frem fordi hunden er pen og snill, eller fordi man vil tjene penger.

Men samtidig mener jeg at om du har ei tispe og en hanne, uten stamtavle, og du tester de for alt mulig, og kan legge frem at de er gode hunder (mentalt & fysisk), så er det bare å kjøre på - få valper.

Skrevet

selvsagt er det enkelt å bli oppdretter. det er bare å ha et kull det, så er man oppdretter. men å være en SERIØS oppdretter, det krever mer. Det som er trist er at det for uerfarne valpekjøpere er litt vanskelig å skille mellom seriøse og useriøse oppdrettere...

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror at nå er det mye mer synlig enn før. For 20-30 år siden var det ikke bare å annonsere ut på internett, hjemmesider og finn.no. Nå ser vi ALT.

Det er et godt poeng - men en hjemmeside er jo heller ikke et godt filter som det er lett å bruke for å skille seriøst fra useriøst. Når det er valpeinteresserte som tror at det å ha et kennelnavn er et kvalitetstegn, mangler de nok også visse forutsetninger for å lese mellom linjene på hjemmesider og å forstå hva som ikke sies.

Jeg har for eksempel hørt folk si om en oppdretter at de hundene umulig kunne ha det noe bra, for på hjemmesiden ble det bare oppdatert med utstillingsresultat, så de hundene fikk åpenbart aldri noe tur og moro, og måtte ut fra bildene være nybadet og oppstilt hele tiden - selv valpene (!). Jeg som kjenner oppdretteren, har besøkt dem og vet en del om hundene deres, vet jo at en slik fortolkning av oppdateringene blir helt horribel.

Det er heller ikke slik at den med morsomst hjemmeside, flest søte valpebilder og nusseligste anekdoter automatisk gir valpene den beste starten på livet, selv om folk lar seg blende.

Så det er ikke lett å bli analysert gjennom sin hjemmeside, og en kan også framstille seg selv betydelig bedre enn en er i det foraet.

Hos meg slår i hvert fall "idiotalarmen" ut når jeg leser enkelte ting på enkelte hjemmesider, men uten en del års hundeerfaring vil nye hundeinteresserte ikke se det.

Dessuten er vi mennesker forskjellig, med våre preferanser og meninger. Jeg var en relativt aktiv blogger før, mens den skrivekløa og prioriteringen av tid nå er borte. Men jeg fikk da høre av noen at en blogg var uappetittelig og selvforherligende skryt, en uforståelig tidtrøyte, og vitnet om dårlige sosiale antenner.

Det er ingen universell formell på hva som er en seriøs oppdretter. Det er oppdrettere på min rase jeg aldri kan se for meg å kjøpe valp av, som andre kjøper sin tredje og fjerde valp fra. Det er ikke sikkert verken de eller jeg har feil, men at vi ser etter så forskjellige ting at vi ikke trenger den samme fasiten.

  • Like 5
Skrevet

Men jammen skal det mye detektivarbeid til for å finne ut ting også - det er så mye sykdom på så mange hunder nå og folk er mer eller mindre åpne om sykdommene. På tross av informasjonsverden vi lever i så er det jammen ikke lett å finne fram...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...