Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle kan bli oppdrettere nå for tiden


Sheila
 Share

Recommended Posts

Før virket det så omstendelig å avle hunder ... det krevde masse jobb (og hunder) før man fant en verdig tispe, og man var heldig når man omsider kom over den perfekte hannhunden. Og når kullet kom så var det slett ikke sikkert at noen av valpene ble bra nok til å gå i avl. Jeg husker jeg hadde veldig stor respekt for de som var oppdrettere - nesten autoriteter - og jeg har aldri tenkt tanken selv engang at noen av mine hunder kunne gått i avl...tvert imot tenkte jeg at avl er noe for de med stor kunnskap om rasen og det å forbedre den, og selvsagt avlshunder som var bedre enn gjennomsnittet.

Nå virker det som at det er nok å ha en pen tispe ... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er dette en positiv utvikling at alle kan bli oppdrettere nå for tiden, eller begynner det å komme for mange useriøse aktører i "bransjen"?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter er vel enhver som har har en tispe som får valper? Og det har nok skjedd både her og der så lenge mennesker har hatt hund. Det handler nok mye mer om at hund har blitt mye mer populært og "allemannseie", og dermed fått en del mer fokus og oppmerksomhet i media og samfunnet ellers. Jeg tror ikke "oppdrettere" nødvendigvis var noe bedre "før i tiden".

Om du tenker organisert og målrettet raseavl så er nok det også et resultat av popularitet og etterspørsel, og at omfanget ganske enkelt har økt. Dermed ser man mer av det dårlige - og antageligvis mer av de gode også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er det negativt mener du? At man kan bruke mor, datter og datterdatter i avl bør jo tyde på at det er verdt å avle videre på, trodde jeg?

Det har aldri vært noe krav om noe som helst for å være oppdretter. Hverken før eller nå. Du trenger ikke engang å ha en pen tispe, du trenger strengt tatt bare å ha en tispe og tilgang til en hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Det er litt som å automatisk gi folk som har barn autoritet. Det kreves ikke mye hjerneceller for å produsere et barn. Tvert i mot… :D

Nei, man får gi cred dit cred skal gies! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Godt poeng! Men det er på en måte poenget mitt .. før sto det liksom respekt av oppdrettere, kanskje fordi jeg "menget" meg med noen som var veldig store innenfor sin rase så jeg fikk inntrykk av at det er sånn oppdrettere er (var). Nå har jeg kanskje oppdaget at det sitter vanlige mennesker med alt fra lite til normalt til mye kunnskap og avler hunder. Mange er selvsagt dyktige, mens jeg mistenker at en del rett og slett det er morsomt å ha valper i huset...tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er nødvendigvis at ting har blitt så mye verre, heller det at du har tilegnet deg mer kunnskap, erfaring og fått en bredere horisont.

Halvhjertet avl har det vært i all den tid, den er bare lettere å avdekke nå som verden har blitt så mye mindre og informasjonen så mye mer tilgjengelig. Jeg tror avlsverktøy som helse og mental testing blir brukt i større og større grad, også av de uerfarne oppdretterene. Det er et substansielt marked for helsetester på hund, det kan vi i stor grad takke oppdrettere for.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før virket det så omstendelig å avle hunder ... det krevde masse jobb (og hunder) før man fant en verdig tispe, og man var heldig når man omsider kom over den perfekte hannhunden. Og når kullet kom så var det slett ikke sikkert at noen av valpene ble bra nok til å gå i avl. Jeg husker jeg hadde veldig stor respekt for de som var oppdrettere - nesten autoriteter - og jeg har aldri tenkt tanken selv engang at noen av mine hunder kunne gått i avl...tvert imot tenkte jeg at avl er noe for de med stor kunnskap om rasen og det å forbedre den, og selvsagt avlshunder som var bedre enn gjennomsnittet.

Nå virker det som at det er nok å ha en pen tispe ... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er dette en positiv utvikling at alle kan bli oppdrettere nå for tiden, eller begynner det å komme for mange useriøse aktører i "bransjen"?

OT, men neida, det har ikke vært så omstendelig alltid å avle hunder. :ahappy: Modern og fadern kjøpte en Afghansk mynde midt på 60-tallet og paret henne fordi de skulle tjene seg rike på et valpekull. Rita, som skinnet het, fikk to valper. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er dritt at "alle" kan avle, eller tror de kan avle for jeg legger så mye mer i det enn bare parring = valper.
For at man skal avle mener jeg at man skal være veldig nøye med stamtavle, utseende (om det er reelt i forhold til rasen), hd/ad sjekk, mentalhelse sjekk osv.. Man skal dra frem de beste sidene ved en rase, på alle måter, ikke bare avle frem fordi hunden er pen og snill, eller fordi man vil tjene penger.

Men samtidig mener jeg at om du har ei tispe og en hanne, uten stamtavle, og du tester de for alt mulig, og kan legge frem at de er gode hunder (mentalt & fysisk), så er det bare å kjøre på - få valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvsagt er det enkelt å bli oppdretter. det er bare å ha et kull det, så er man oppdretter. men å være en SERIØS oppdretter, det krever mer. Det som er trist er at det for uerfarne valpekjøpere er litt vanskelig å skille mellom seriøse og useriøse oppdrettere...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at nå er det mye mer synlig enn før. For 20-30 år siden var det ikke bare å annonsere ut på internett, hjemmesider og finn.no. Nå ser vi ALT.

Det er et godt poeng - men en hjemmeside er jo heller ikke et godt filter som det er lett å bruke for å skille seriøst fra useriøst. Når det er valpeinteresserte som tror at det å ha et kennelnavn er et kvalitetstegn, mangler de nok også visse forutsetninger for å lese mellom linjene på hjemmesider og å forstå hva som ikke sies.

Jeg har for eksempel hørt folk si om en oppdretter at de hundene umulig kunne ha det noe bra, for på hjemmesiden ble det bare oppdatert med utstillingsresultat, så de hundene fikk åpenbart aldri noe tur og moro, og måtte ut fra bildene være nybadet og oppstilt hele tiden - selv valpene (!). Jeg som kjenner oppdretteren, har besøkt dem og vet en del om hundene deres, vet jo at en slik fortolkning av oppdateringene blir helt horribel.

Det er heller ikke slik at den med morsomst hjemmeside, flest søte valpebilder og nusseligste anekdoter automatisk gir valpene den beste starten på livet, selv om folk lar seg blende.

Så det er ikke lett å bli analysert gjennom sin hjemmeside, og en kan også framstille seg selv betydelig bedre enn en er i det foraet.

Hos meg slår i hvert fall "idiotalarmen" ut når jeg leser enkelte ting på enkelte hjemmesider, men uten en del års hundeerfaring vil nye hundeinteresserte ikke se det.

Dessuten er vi mennesker forskjellig, med våre preferanser og meninger. Jeg var en relativt aktiv blogger før, mens den skrivekløa og prioriteringen av tid nå er borte. Men jeg fikk da høre av noen at en blogg var uappetittelig og selvforherligende skryt, en uforståelig tidtrøyte, og vitnet om dårlige sosiale antenner.

Det er ingen universell formell på hva som er en seriøs oppdretter. Det er oppdrettere på min rase jeg aldri kan se for meg å kjøpe valp av, som andre kjøper sin tredje og fjerde valp fra. Det er ikke sikkert verken de eller jeg har feil, men at vi ser etter så forskjellige ting at vi ikke trenger den samme fasiten.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jammen skal det mye detektivarbeid til for å finne ut ting også - det er så mye sykdom på så mange hunder nå og folk er mer eller mindre åpne om sykdommene. På tross av informasjonsverden vi lever i så er det jammen ikke lett å finne fram...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...