Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Slik jeg har forstått det, så markerer en hund for å markere sitt territorie. En hund som da f.eks hele tiden går løs (eller lever som gatehund) vil da antagelig ta mer eller mindre faste hunder for å holde markingen fersk, slik katter gjør.

Men jeg ser at Ozu markerer veldig ofte - og hvor som helst. Hvis jeg tar ham i bilen og kjører 1 mil for å komme til et annet turområde/min bror/hvorsomhelst, så vil han markere der også. Det rimer ikke med tesen om at hunder markerer for å sette sitt territorie - Ozu vil jo ikke ha noen mulighet for å følge opp markeringen på disse stedene.

Er dette bare blind instinktatferd? Kan det komme av usikkerhet, at han kan føle seg tryggere på nye steder hvis det lukter av ham? (Spørsmålet omhandler vel mer markering generelt enn Ozu spesielt, da han nok ikke er den eneste hannhunden som oppfører seg sånn).

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mine markerer faktisk veldig mye oftere (eller vil markere oftere :P ) på de vanlige rundene våre enn på langturer. Men de har nok behov for å "skrive over" andre hunder uansett hvor de er :)

Skrevet

Det er nok kanskje blitt mest en blind instinktiv greie, men siden du synes det er rart med markering av nye områder, vil ikke en ulv feks markere om den er på streif/nye plasser? Kodak markerte selvfølgelig på eget initiativ også, men mest markerte han der andre hadde tisset før han. Samme med Varga, hun vil veldig gjerne tisse over der andre har vært før henne.

Skrevet

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Skrevet

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Markering vil vel kanskje også være en måte og "fortelle at man er her", ikke nødvendigvis bare for og fortelle at dette er mitt. Altså komunikasjon.

  • Like 1
Skrevet

Oskar markerer også konstant uansett hvor vi er og det er jo som du sier vanskelig for han å følge opp :P

Men det du sier om usikkerhet; hva med tisper som markerer da? Kan de være av den usikre typen f.eks?

Skrevet

Tisper markerer vel av samme grunn som hanner.

Mhm, har aldri møtt en tispe som markerer, bare hørt om dem :lol:

Har jo hendt noen ganger at Oskar finner seg en tisseflekk som man bare ser på hele kroppsspråket hans at det er noen han ikke liker og tisser og tisser over igjen.

Noe som jeg da regner med er markeringen til en av hundene i nabolaget han ikke liker.

Så der er det iallefall kommunikasjon, for jeg regner med at den andre hannen "tar over" igjen neste gang han går der..

Skrevet

Jeg har alltid tenkt på markering som en sånn "hallooo her er jeg" mer enn revirmarkering, men mulig jeg har tenkt litt vel naivt på det :lol:

  • Like 2
Skrevet

Mange tisper markerer kun ved feks løpetid, og dette vil jeg nok anta er for å fortelle andre hunder at de er i nærheten og hvordan "statusen" er. Noe som er helt normalt innenfor dyreverden.

Hannhunder har nok også markeringstrang for å fortelle at de er der, men jeg vil nok ikke gå så langt å si at det er for å markere territoriet sitt. Markeringen skjer vel heller på "grensen" til området for å fortelle evt streifdyr at hannene er i området og de bør ikke oppholde seg her. Markere sitt område og beskytte det vil jeg nok heller anta skjer ved fysisk jaging evt slossing.

Skrevet

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Skrevet

Kua (tispe) markerer ofte, og tisser alltid der andre tisser. Hun løfter ikke beinet alltid da :P Det var morsomt da jeg hadde fire stykker, som alle markerte etter tur :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Jeg vil heller tippe det har en sammenheng med at når hun ikke får lov til å markere slik hun vil, så har hun krav hun er nødt å forholde seg til i løpet av turen og dermed legger du også krav på hennes oppførsel i forhold til andre hunder osv. Når hun får lov til å gjøre som hun vil, altså markere, gjør hun også det hun selv vil ved møte med andre hunder, altså bråke.

Skrevet

Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Ozu vil ofte sparke bakover med beina, knurre og bråke, etter han har markert. Jeg kan ikke for det, men jeg tenker alltid "Her kommer tøffe-tøffe-tøffe-tøff" når jeg ser det, og føler det blir litt overkompensering.

  • Like 2
Skrevet

Aro gjør også litt sånn "tøffe tøffe tøff", men veldig sjeldent nå, han får ikke lov :P Han er så høy på pæra at jeg gidder ikke la han holde på sånn, så jeg stopper all antydning på slikt :P . Han markerer mye, og gjerne over der andre har vært. Noen ganger er han veeldig opptatt av å markere, så han markerer på samme plassen to ganger ganske fort etter hverandre :P Han markerer også på fjellet for eksempel. Egentlig på det meste som stikker seg ut, stolper, reingjerdet, store steiner, ja.. Når han går i bånd så gidder jeg ikke stå å vente på han for at han skal "rigge seg til" og finne høy og perfekt plassering over en gammel tisseflekk. Det har hjulpet veldig, i alle fall på langturer. På morgen og kveld så blir jeg bare glad om han gjør seg fort ferdig, så da hender det seg jeg geleider han bort til faste tisseplasser :P Litt ukonsekvent kan man si :innocent:

Tispa til mamma og pappa markerer også, men lite hjemme på de faste rutene, mest borte på nye plasser faktisk. Men hun er så renslig at hun ikke tisser eller gjør nr. 2 innenfor eller rett på utsiden av huset. Hun vil helst på vegen eller i skogen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...