Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om markering


Tabris
 Share

Recommended Posts

Slik jeg har forstått det, så markerer en hund for å markere sitt territorie. En hund som da f.eks hele tiden går løs (eller lever som gatehund) vil da antagelig ta mer eller mindre faste hunder for å holde markingen fersk, slik katter gjør.

Men jeg ser at Ozu markerer veldig ofte - og hvor som helst. Hvis jeg tar ham i bilen og kjører 1 mil for å komme til et annet turområde/min bror/hvorsomhelst, så vil han markere der også. Det rimer ikke med tesen om at hunder markerer for å sette sitt territorie - Ozu vil jo ikke ha noen mulighet for å følge opp markeringen på disse stedene.

Er dette bare blind instinktatferd? Kan det komme av usikkerhet, at han kan føle seg tryggere på nye steder hvis det lukter av ham? (Spørsmålet omhandler vel mer markering generelt enn Ozu spesielt, da han nok ikke er den eneste hannhunden som oppfører seg sånn).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Mine markerer faktisk veldig mye oftere (eller vil markere oftere :P ) på de vanlige rundene våre enn på langturer. Men de har nok behov for å "skrive over" andre hunder uansett hvor de er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok kanskje blitt mest en blind instinktiv greie, men siden du synes det er rart med markering av nye områder, vil ikke en ulv feks markere om den er på streif/nye plasser? Kodak markerte selvfølgelig på eget initiativ også, men mest markerte han der andre hadde tisset før han. Samme med Varga, hun vil veldig gjerne tisse over der andre har vært før henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Markering vil vel kanskje også være en måte og "fortelle at man er her", ikke nødvendigvis bare for og fortelle at dette er mitt. Altså komunikasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper markerer vel av samme grunn som hanner.

Mhm, har aldri møtt en tispe som markerer, bare hørt om dem :lol:

Har jo hendt noen ganger at Oskar finner seg en tisseflekk som man bare ser på hele kroppsspråket hans at det er noen han ikke liker og tisser og tisser over igjen.

Noe som jeg da regner med er markeringen til en av hundene i nabolaget han ikke liker.

Så der er det iallefall kommunikasjon, for jeg regner med at den andre hannen "tar over" igjen neste gang han går der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tisper markerer kun ved feks løpetid, og dette vil jeg nok anta er for å fortelle andre hunder at de er i nærheten og hvordan "statusen" er. Noe som er helt normalt innenfor dyreverden.

Hannhunder har nok også markeringstrang for å fortelle at de er der, men jeg vil nok ikke gå så langt å si at det er for å markere territoriet sitt. Markeringen skjer vel heller på "grensen" til området for å fortelle evt streifdyr at hannene er i området og de bør ikke oppholde seg her. Markere sitt område og beskytte det vil jeg nok heller anta skjer ved fysisk jaging evt slossing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Jeg vil heller tippe det har en sammenheng med at når hun ikke får lov til å markere slik hun vil, så har hun krav hun er nødt å forholde seg til i løpet av turen og dermed legger du også krav på hennes oppførsel i forhold til andre hunder osv. Når hun får lov til å gjøre som hun vil, altså markere, gjør hun også det hun selv vil ved møte med andre hunder, altså bråke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Ozu vil ofte sparke bakover med beina, knurre og bråke, etter han har markert. Jeg kan ikke for det, men jeg tenker alltid "Her kommer tøffe-tøffe-tøffe-tøff" når jeg ser det, og føler det blir litt overkompensering.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro gjør også litt sånn "tøffe tøffe tøff", men veldig sjeldent nå, han får ikke lov :P Han er så høy på pæra at jeg gidder ikke la han holde på sånn, så jeg stopper all antydning på slikt :P . Han markerer mye, og gjerne over der andre har vært. Noen ganger er han veeldig opptatt av å markere, så han markerer på samme plassen to ganger ganske fort etter hverandre :P Han markerer også på fjellet for eksempel. Egentlig på det meste som stikker seg ut, stolper, reingjerdet, store steiner, ja.. Når han går i bånd så gidder jeg ikke stå å vente på han for at han skal "rigge seg til" og finne høy og perfekt plassering over en gammel tisseflekk. Det har hjulpet veldig, i alle fall på langturer. På morgen og kveld så blir jeg bare glad om han gjør seg fort ferdig, så da hender det seg jeg geleider han bort til faste tisseplasser :P Litt ukonsekvent kan man si :innocent:

Tispa til mamma og pappa markerer også, men lite hjemme på de faste rutene, mest borte på nye plasser faktisk. Men hun er så renslig at hun ikke tisser eller gjør nr. 2 innenfor eller rett på utsiden av huset. Hun vil helst på vegen eller i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...