Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om markering


Tabris
 Share

Recommended Posts

Slik jeg har forstått det, så markerer en hund for å markere sitt territorie. En hund som da f.eks hele tiden går løs (eller lever som gatehund) vil da antagelig ta mer eller mindre faste hunder for å holde markingen fersk, slik katter gjør.

Men jeg ser at Ozu markerer veldig ofte - og hvor som helst. Hvis jeg tar ham i bilen og kjører 1 mil for å komme til et annet turområde/min bror/hvorsomhelst, så vil han markere der også. Det rimer ikke med tesen om at hunder markerer for å sette sitt territorie - Ozu vil jo ikke ha noen mulighet for å følge opp markeringen på disse stedene.

Er dette bare blind instinktatferd? Kan det komme av usikkerhet, at han kan føle seg tryggere på nye steder hvis det lukter av ham? (Spørsmålet omhandler vel mer markering generelt enn Ozu spesielt, da han nok ikke er den eneste hannhunden som oppfører seg sånn).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Mine markerer faktisk veldig mye oftere (eller vil markere oftere :P ) på de vanlige rundene våre enn på langturer. Men de har nok behov for å "skrive over" andre hunder uansett hvor de er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok kanskje blitt mest en blind instinktiv greie, men siden du synes det er rart med markering av nye områder, vil ikke en ulv feks markere om den er på streif/nye plasser? Kodak markerte selvfølgelig på eget initiativ også, men mest markerte han der andre hadde tisset før han. Samme med Varga, hun vil veldig gjerne tisse over der andre har vært før henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Markering vil vel kanskje også være en måte og "fortelle at man er her", ikke nødvendigvis bare for og fortelle at dette er mitt. Altså komunikasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper markerer vel av samme grunn som hanner.

Mhm, har aldri møtt en tispe som markerer, bare hørt om dem :lol:

Har jo hendt noen ganger at Oskar finner seg en tisseflekk som man bare ser på hele kroppsspråket hans at det er noen han ikke liker og tisser og tisser over igjen.

Noe som jeg da regner med er markeringen til en av hundene i nabolaget han ikke liker.

Så der er det iallefall kommunikasjon, for jeg regner med at den andre hannen "tar over" igjen neste gang han går der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tisper markerer kun ved feks løpetid, og dette vil jeg nok anta er for å fortelle andre hunder at de er i nærheten og hvordan "statusen" er. Noe som er helt normalt innenfor dyreverden.

Hannhunder har nok også markeringstrang for å fortelle at de er der, men jeg vil nok ikke gå så langt å si at det er for å markere territoriet sitt. Markeringen skjer vel heller på "grensen" til området for å fortelle evt streifdyr at hannene er i området og de bør ikke oppholde seg her. Markere sitt område og beskytte det vil jeg nok heller anta skjer ved fysisk jaging evt slossing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Jeg vil heller tippe det har en sammenheng med at når hun ikke får lov til å markere slik hun vil, så har hun krav hun er nødt å forholde seg til i løpet av turen og dermed legger du også krav på hennes oppførsel i forhold til andre hunder osv. Når hun får lov til å gjøre som hun vil, altså markere, gjør hun også det hun selv vil ved møte med andre hunder, altså bråke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Ozu vil ofte sparke bakover med beina, knurre og bråke, etter han har markert. Jeg kan ikke for det, men jeg tenker alltid "Her kommer tøffe-tøffe-tøffe-tøff" når jeg ser det, og føler det blir litt overkompensering.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro gjør også litt sånn "tøffe tøffe tøff", men veldig sjeldent nå, han får ikke lov :P Han er så høy på pæra at jeg gidder ikke la han holde på sånn, så jeg stopper all antydning på slikt :P . Han markerer mye, og gjerne over der andre har vært. Noen ganger er han veeldig opptatt av å markere, så han markerer på samme plassen to ganger ganske fort etter hverandre :P Han markerer også på fjellet for eksempel. Egentlig på det meste som stikker seg ut, stolper, reingjerdet, store steiner, ja.. Når han går i bånd så gidder jeg ikke stå å vente på han for at han skal "rigge seg til" og finne høy og perfekt plassering over en gammel tisseflekk. Det har hjulpet veldig, i alle fall på langturer. På morgen og kveld så blir jeg bare glad om han gjør seg fort ferdig, så da hender det seg jeg geleider han bort til faste tisseplasser :P Litt ukonsekvent kan man si :innocent:

Tispa til mamma og pappa markerer også, men lite hjemme på de faste rutene, mest borte på nye plasser faktisk. Men hun er så renslig at hun ikke tisser eller gjør nr. 2 innenfor eller rett på utsiden av huset. Hun vil helst på vegen eller i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...