Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer


Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Gå pent i bånd

Okai, jeg vet at det er maange slike tråder fra før, men jeg gidder ikke å drive å lete etter dem, og bare få halvveis svar på det jeg lurer på/trenger hjelp til.

Helt siden Simba var valp har vi trent masse på å gå pent bånd (ikke dra). Vi brukte sele før, men nå bruker jeg bare sele til vimsing eller trekk. De siste månedene har vi trent masse på å gå pent i halsbånd, og det har gått kjempebra. "Turen" bruker vi ca. 10 min på, og da har vi kunne gått hele turen uten at han har dratt i båndet. Ellers har det vært få ganger hvor jeg har måtte stoppe opp, og stå stille før vi gikk vidre.

Men nå i det siste har han visst glemt alt det. Hver gang han drar i båndet stopper jeg opp, og han fortsetter å dra før han skjønner at det ikke er vits. Da snur han seg mot meg, og med en gang jeg begynner å gå igjen stuper han fremover. Så det ender bare med at jeg må stoppe for hver meter vi går, og da blir det ikke særlig hyggelig å gå tur med han.

Det er desverre (ja, faktisk) ikke bare meg som går tur med han. Av og til trår foreldrene mine til, men de har fått strent beskjed om å alltid bruke sele på han. Så i selen har han blitt dritflink til å trekke. :lol:

Men anyway, hva har skjedd? Tidligere senket han farten hvis jeg stoppet opp og ikke gikk før båndet var slakt. Da tok han det med en gang, og det var ikke mer tull. Men nå er han helt umulig. :ermm:

Problem numero dos. Simba tar masse ting og spiser de. Det er et problem spesielt for foreldrene mine. Hva kan vi gjøre for at han skal slutte å ta ting? Vi er 4 stk, så det er vanskelig å fjerne alt som potensielt kan spises til en hver tid.

Skrevet

Når er han vel i passe alder for at pubertetsdiller begynner å slå inn?

Jeg ville trent litt kortere økter med å gå pent, og jobbet med kontakt, og ikke bare det å ikke trekke. Det er lettere å ha god kontakt og gi litt slakk på det, enn å gå slik du beskriver. Om det er helt håpløst kan det være en idé å ta litt pause, ellers er det "bare" å jobbe seg gjennom det. ;)

Jeg tror du kan få mange gode tips i de andre trådene jeg.

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

Når er han vel i passe alder for at pubertetsdiller begynner å slå inn?

Jeg ville trent litt kortere økter med å gå pent, og jobbet med kontakt, og ikke bare det å ikke trekke. Det er lettere å ha god kontakt og gi litt slakk på det, enn å gå slik du beskriver. Om det er helt håpløst kan det være en idé å ta litt pause, ellers er det "bare" å jobbe seg gjennom det. ;)

Jeg tror du kan få mange gode tips i de andre trådene jeg.

Hovedproblemet er vel at han har nada kontakt. Han går med snuten konstant i bakken, uansett om jeg har pølse eller leverpostei i hånden..

Skrevet

En 8 mnd gammel hannhund som har glemt at han kan gå pent i bånd? Jeg ville brukt sele på ham til han kom på hva han kunne og at nesa ikke måtte være i bakken igjen jeg :)

Skrevet

Hovedproblemet er vel at han har nada kontakt. Han går med snuten konstant i bakken, uansett om jeg har pølse eller leverpostei i hånden..

Hvorfor ikke gi beskjed om at nesa skal opp fra bakken og kreve litt kontakt? :)

Skrevet

Hovedproblemet er vel at han har nada kontakt. Han går med snuten konstant i bakken, uansett om jeg har pølse eller leverpostei i hånden..

Hvorfor ikke gi beskjed om at nesa skal opp fra bakken og kreve litt kontakt? :)

Jepp, det der kan jobbes med. Jeg oppdaget nylig at det faktisk hjelper, da Kovu plutselig både hadde kontakt og sladret som bare det på lørdagstreninga... :D

Skrevet

Ozu kan finne på å plante nesa i bakken når vi skal trene lydighet, og da får jeg ingen kontakt. Det jeg gjør er å holde båndet så kort at han ikke rekker i bakken (men uten å stramme det, kun holde). Etter kort tid synes han det blir kjedelig å bare stå sånn, så da kikker han opp på meg - klikk og julaften! Jeg får ham ofte tilbake igjen på jobb med den metoden.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...