Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Friiiiiida....

Veldig gode på tungearbeid! Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittel

Aryavalp

Skrevet

Ja, det skal ikke være så lett altså! Bris elsker drenter :P

Eneste med drenten er at jeg kanskje kunne tenkt meg en bittelitt heftigere hund, en med hakket større arbeidslyst/arbeidskapasitet når jeg først skal velge en annen rase. Men den står øverst foreløpig sammen med kortisen :D Det er alt for mange raser å velge mellom :P

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Ser den! Er veldig deilig med slike hunder som Nora! :D

Skrevet

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Hmm... Helst ikke lyd under trening og ingen piping. Settere har ikke mye lyd, men mine varsler, det synes jeg er greit. Isak brukte mye bjeffing som masing da han var liten, men ved å overse han og gi han det han ville da han var rolig og ikke bjeffa, så gikk det over. Bris lager mye koselyder og kommuniserer med de, og det synes jeg bare er søtt, men det er jo ikke masete eller forbundet med stress og situasjoner med forventninger til at det skal skje masse.

Hadde vært greit med en hund som har høy terskel for å bjeffe når den vil noe, men det er ikke diskvalifiserende om den har litt lyd altså. Det kommer kanskje litt an på når det er lyd? Usikker, siden de jeg har er relativt stille.

Takk for innspill, er jo greit å høre hvordan andre oppfatter rasen :)

Skrevet

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

*fnis* Min ene er hvertfall lydløs både utenom og under trening! Kun ved vokting av bil ;) Jeg opplever kelpien som en stille rase.

Tror ikke tolling retriever er et dumt valg heller ;-)

Skrevet

Nja, nei egentlig ikke :-P Jeg setter grenser og er nøye på hverdagslydigheten. Men de har det egentlig ganske fritt. men nå vet ikke jeg hva du mener med streng regime?? :-)

Nettopp det du skriver, grenser i hverdagen. Det er jo ikke noe alle hundeeiere trives med :)

Skrevet

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Sånn synes jeg også overgangen fra aussie til labrador har vært :)

Skrevet

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Skrevet

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Skrevet

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Sånn er gutta mine også, legger jeg ned pcen er de klare for å være ned ut ;) Det liker jeg med de, at jeg får ikke dårlig samvittighet av å gjøre mye en dag, for de vil jobbe og vil være med, alt vi gjør er gøy :D Livet er en fest! ;) Jeg liker den innstillingen til livet som de har :) Og det ligger alltid en setter inntil meg i sofaen og to inntil meg i senga, gjerne under dyna ;)

Så det tror jeg ikke er noe problem, har ikke tenkt på det med mine ihvertfall. Jeg liker at de vil være nær meg når vi slapper av, det er kos for meg :) Og spesielt Bris er veldig knyttet til meg, det er helt greit ;)

Og ja, Isak var ekstrem på noen områder, utypisk setter egentlig, hehe :) Han er fortsatt en håndfull, men det går mer på at han blir så altfor altfor glad og gjerne tar full speed inn i stua og tilbake og sånne ting. Så vil veldig gjerne ha en glad hund, men som tar det noen hakk roligere, slik som Bris :)

De jeg har nå er også opptatt av meg ute, men på en annen måte enn raser som ikke skal jobbe langt unna fører. Jeg vil ha en hund som vil være med meg :)

Skrevet

:) Vel, der stiller de opp små kelpier - de vil være med deg ute ja! Men sånn sett er de jo ikke eneste hunderase som er slik! Du får fortsette å kose deg med valgets kvaler!

  • Like 1
Skrevet

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Veldig gode på tungearbeid! :heart: Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittelitt innimellom :P ). Så når folk sier at de ikke ønsker lyd, er jeg alltid litt interessert i å finne ut av hva de egentlig legger i det. Nå virker det jo som trådstarter er vant med en del lyd (en del lyd for meg, vel og merke), og synes både varsling og prating er greit. Da vil neppe kelpielydene være spesielt avskrekkende heller. :)

  • Like 3
Skrevet

En ting jeg kom til å tenke på når jeg leste beskrivelsen av hva du gir hundene dine og ser for deg at du skal gi neste hund, er at du bruker mest tid på fysisk trening, stemmer det? En av de tingene som skiller Eine (jaktlabrador) fra aussiene jeg hadde, er at han er en mye mer fysisk hund. Han trenger mer fysisk trening enn mental trening. Han trenger å lange ut, få løpt av seg og brukt seg fysisk. Der var det motsatt på aussiene, de måtte ha mest hodetrim. De kunne være med på fjellturer, men likevel være klar som et egg etterpå og mene at vi må gjøre noe ordentlig. Vet flere aussier og gjeterhunder som er sånn. Så klart må de ha begge deler, men noen raser og individer er jo mer fysiske av seg og trenger mer fysisk aktivisering enn mental aktivisering. Det er jo en faktor som er verdt å ta med seg i rasefunderingene :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...