Gå til innhold
Hundesonen.no

Jogging med ung hund


Gjest
 Share

Recommended Posts

Samboeren min er "under opptrening", og er derfor begynt å jogge igjen. En av grunnene til at han ville ha hund var at han ønsket en treningskompis som kunne jogge sammen med seg.

Meesha er nå 5,5 mnd. gammel, og har vært med på joggetur med sambo noen ganger. Sambo har hver gang spurt meg om det er ok at han tar han med, for han vet hvor hønemor jeg er. Det er kanskje også litt hønemor av meg å opprette denne tråden, men jeg vil være helt sikker.

Er det ok for en 5,5 mnd. gammel hund å bli med på joggetur en-to dager i uka (enkelte uker ingen ganger)? Det er snakk om en joggetur på tilsammen ca. en halvtime, langs asfalt, flat vei. De går aktivt i starten, jogger 10 min., har pause i fire minutter, jogger i fire, pause i fire, jogger i fire, også går de "ned".

Jeg tenker at man må se an hunden, men selvfølgelig tenker jeg på leddene læll. Meesha henger godt med, virker til å like joggeturene godt, og ang. intensitet og lengde på turen er det sambo det står på og ikke hunden, etter det han sier.

Er dette ok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil mene det er ok. Fordel om unghunden/valpen kan løpe løs, og selvsagt ikke de lengste turene helt i starten.

Han kan dessverre ikke løpe løs siden vi bor i sentrum, og joggeturene som regel foregår her. Men jeg skal foreslå det for samboeren min, at han kan ta han med seg litt avsidesliggende steder og kneppe på langlina, dersom vi får lånt oss en bil.

Turene er ganske korte. De vil ikke overstige en halvtime før Meesha er fylt året (og gjerne røntget i hue og ræva).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan de ikke jogge på grus/skogbunn? :)

Men ja, det er nok ikke skadelig med så lite, men grus er selvsagt å foretrekke, både for hund og eier :) Dere bor jo fint slik dere kan gå opp Løvstakken? Å gå fort/jogge opp dit er jo mye bedre trening for samboer, hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil fortsatt mene det er ok. Tror altfor mange overdriver hvor forsiktig man skal være med valper/unghunder, men til en viss grad skal de få styre tempoet selv. Holder hun tempo til samboeren din uten problemer, ville ikke jeg vært noe bekymret. Når jeg sier løs, så er det fordi hun ikke skal trekke så mye i den alderen, men hun kreperer nok neppe av det heller :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott å få disse tilbakemeldingene! Godt å vite at vi ikke gjør noe "skadelig" for hunden. Grus eller lignende underlag er selvfølgelig å foretrekke både for store og små. Det er bare ikke så enkelt å komme seg dit når vi bor i en asfaltjungel uten bestandig tilgang på bil, og sambo helst jogger sent på kvelden :)

@Ane Jeg skal foreslå Løvstakken for sambo. Jeg har bodd i Bergen et halvt år og er enda ikke såpass kjent at jeg vet hvor det er, hehe :D OT, men: gå tur der sammen en dag? Så får jeg sett litt!

@Marjan Han holder tempoet godt, går visstnok uten å trekke, men likevel med mye energi og "power" om du skjønner. Vi er så nøye vi bare kan på at han ikke skal trekke i båndet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ane Jeg skal foreslå Løvstakken for sambo. Jeg har bodd i Bergen et halvt år og er enda ikke såpass kjent at jeg vet hvor det er, hehe :D OT, men: gå tur der sammen en dag? Så får jeg sett litt!

Har aldri bodd i nærheten, og gått på Løvstakken den siden, men det skal da gå noen stier opp fra Danmarksplass :)

Her feks:

http://www.lommekjent.no/ruter/1582597

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jogget med Inya fra hun var fire-fem mnd. Jeg løper mest i en lysløype så underlaget er jo mykt. men det blir en del på asfalt også. Veterinærene der jeg jobber mente det bare var fint for henne :)
(nå skal det nevnes at jeg ikke er noen superatlet, så de første mnd var det tre ganger i uka, ca 2 km hver gang :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke bekymret meg for turer av kaliberet du skisserer i startinnlegget, selv om de går på asfalt. På sikt med lengre turer og hyppigere løping så er selvfølgelig det beste om det er mykere underlag, evt om det er en veiskulder som hunden kan løpe på, men litt tåler de jo faktisk. Den største utfordringen med lengre turer med løping eller sykling i bånd kan være at hunden synes det rett og slett blir kjedelig med det monotone bevegelsesmønsteret, men det løses jo enkelt med og løpe plasser hvor hunden hele eller deler av turen kan løpe løs, eller løpe med magebelte og sele så hunden kan trekke om den er ivrig og har lyst til det, evt løpe med fleksiline så hunden har litt større bevegelsesfrihet og kan svinse litt mer rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre.  :thumbsup:

Men hva med å bruke et flexibånd? Så kan han vimse litt, gå i grøfta (hvis det er noe, da) og sånt, mens samboeren din løper? 

Har bevisst unngått å bruke flexiline, da vi på valpekurs fikk beskjed om at dette var noe man burde vente med til hunden har lært seg å "alltid" gå pent i bånd. Trekk i flexiline = mer line, ikke sant. Dog utelukker jeg ikke at magebelte, sele og flexiline vil bli brukt etterhvert :)

Han trekker forøvrig ikke, løper ved fot evt. litt foran på slakt bånd :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ihvertfall sti opp til Løvstakken fra Gyldenpris, like bak blokkene :)

Stien fra Gyldenpris går delvis gjennom myr, beware! Men fra "lysløypa" ved Matkroken i Lien er det brukbart hele veien opp, noe gjørmete i perioder, men god sti ellers. Ellers er det stier opp fra Langeskogen/Rema på Paradis, og Grønnestølen og Bjørge.

Anbefaler også Damsgårdsfjellet, få folk, ikke så veldig bratt, mange muligheter for korte og lengre turer! Men da må du vel ta buss. Jeg var en gang på sykkeltur rundt Midtun/Fana/Sandbotn (?), der var det veldig fine veier! Kanskje ikke så langt fra dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...