Gå til innhold
Hundesonen.no

valp begynt å bjeffe til forbi passerende hunder!


Martina Hansen
 Share

Recommended Posts

hjelp! min 3 måneder gamle valp er begynt å bjeffe på andre hunder.. noe jeg syns er veldig rart, han er vokst opp sammen me en aen hund, vi har mange hunder i familien så han møter regelmessig..dette er noe som nettopp er begynt .. så håper å få stoppet det så fort som mulig før det utvikler seg! Kan det være at han skal "beskytte meg"? hvordan stanser jeg det! setter stooor pris på svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din 3 mnd gamle valp har neppe store tanker om og beskytte deg enda. Det er nok bare iver som koker over litt og må ut en plass, og da kommer ut i lyd. Forsøk og fange oppmerksomheten hans med mat/leke slik at han ser på deg når det kommer andre hunder. Og gå gjerne på plasser dere møter hunder så han får god trening i og bare gå forbi andre, det og møte en fremmed hund på tur er ikke noe det samme som og bo sammen med en man kjenner.

Tren kontakt mellom deg og hunden og IKKE hils på hunder dere møter på tur. Ihvertfall ikke alle og ihvertfall ikke når han ikke er rolig. Om du lar han hilse på alle og når han er ivrig så vil dette bli bare verre både med lyd og stress fordi han da vil forvente seg at hver gang han ser en hund så skal han hilse og leke osv, og da blir hans oppførsel deretter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar og tips ! skal ha det i tankene .. jeg skjønner hva du mener.. men han virker relativt sint når vi møter på andre hunder .. kanskje hnan bare tøffer seg da..

Da er han nok usikker isåfall, uansett så vil det hjelpe og få fokus på deg, samt godbiter som vil gjøre det hele mer positivt, og med erfaring, så kommer også trygghet, så når han har passert x antall hunder og ikke opplever at det skjer noe negativt/skummelt så vil jo bjeffinga slutte også :)

De aller fleste valper har perioder ila de 1-2 første årene hvor hormoner herjer i kroppen og skaper div problemer/utfordringer, men det er normalt. Det viktigste er at du ikke stresser med det, forhold deg rolig, fortsett med kontakttrening og sosialisering/miljøtrening og på sikt så blir det bra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal prøve å gjøre avstanden større så hunden din slipper å få de møtende hundene så tett innpå seg, samt begynne å gi godbiter idet han oppdager den andre hunden. Ikke vent på at han skal ta kontakt eller begynner å bjeffe, men kast noen godbiter å bakken foran ham i samme øyeblikk som han ser hunden. Bruk gode godbiter som du vet han elsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er bare 3 måneder så som Malamuten sier er den neppe sint eller prøver å beskytte deg, derimot kan det være usikkerhet/stress eller forventning om å få hilse. Trener du noe med den hjemme/til vanlig? Kontakttrening? Øyekontakt=belønning. Vil anbefale deg klikkertrening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har nå prøvd å få oppmerksomheten hans på meg når vi passerer hunder, og holdt en godbit forran han, men det driter han bare i .. for meg så virker det som han er direkte sint på de som går forbi .. har ikke hørt han bjeffe sånn før .

Om så han er sint så kommer det av noe, enten stress eller usikkerhet. Stress kan få hunder til og høres helt gale ut, uten at de er det. Tispa jeg har nå har utagert mye på andre hunder, hun både høres og ser ut som hun skal drepe dem, men slipper jeg båndet så løper hun bare bort og hilser, reiser litt bust og er stresset/usikker. Er stress/usikkerhet stor nok så vil de ikke ha godbit, da må du finne på andre ting og ta det gradvis. Slikt tar tid(vi har holdt på i bortimot 2 år, lenge uten markant forskjell og nå i det siste mye bedre, min var voksen da), men din er jo bare en valp så en liten stund med skikkelig innsats fra deg så vil det nok forsvinne like raskt som det kom.

Du kan forsøke og snu og gå motsatt vei når han starter, og vil han ikke så går du bare så han må. Du kan helt sikkert med fordel være med på hundetreninger/sosialiseringsmøter uten frislipp i nærheten av deg, om ikke det fikser passeringsproblemet ditt så vil det iallefall hjelpe deg og hunden et stykke på veg, den vil bli vant til og være rundt hunder den ikke kjenner og den vil lære seg og fokusere på deg selv om det er fremmede hunder der og slappe av selv om det er fremmede hunder der, så i bestefall hjelper det mye, i verste fall hjelper det litt så det blir lettere og komme igang og komme igjennom til hunden i passeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me trene mye hjemma. Me trene både triks og andre ting.. I dag va me på ringtrening o me mange andre hunder.. Det gikk ganske greit men han bjeffe fremdeles på de,, eghåoe at detta å gå på ringtrening å få det til en positiv opplevelse får han te å skjønna at det e greit å vær me andre hondar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me trene mye hjemma. Me trene både triks og andre ting.. I dag va me på ringtrening o me mange andre hunder.. Det gikk ganske greit men han bjeffe fremdeles på de,, eghåoe at detta å gå på ringtrening å få det til en positiv opplevelse får han te å skjønna at det e greit å vær me andre hondar :)

Det er bra :) Bare husk at og trene hjemme er ikke det samme som og trene med andre. Foreslo det ikke så mye for treningen sin del, men for trening i og oppholde seg rundt andre hunder og samtidig ha fokus på deg :) Og dette er noe du må regne med og bruke litt tid på, og jo raskere du får tatt tak i det skikkelig jo lettere er det og bli kvitt. Jo lengre du venter og jo mer adferden får feste seg, jo lengre tid tar det og få vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min valp har også plutselig begynt å bjeffe til andre hunder. Hun er 5 mnd og har knapt kommet med et lite boff før, så jeg blir jo helt forskrekka når hun plutselig setter i med «voksenbjeffing». Det skjer typisk når vi er i hagen og en hund går forbi på veien, så er det for å beskytte området sitt kanskje? Prøver å få oppmerksomheten hennes når noen går forbi (da går det bra), men av og til oppdager hun dem før meg, og da kommer det tre-fire kraftige bjeff. Setter meg på huk ved henne og sier nei, eller hysj med bestemt stemme. Da blir hun stille, enten fordi jeg fikk oppmerksomhet, eller fordi hun ikke hadde tenkt å bjeffe mer enn fire ganger uansett :P

Gjør jeg dette på riktig måte, eller bør jeg gjøre noe annet? Vil helst ikke at denne bjeffingen skal utvikle seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...