Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

hjelp! min 3 måneder gamle valp er begynt å bjeffe på andre hunder.. noe jeg syns er veldig rart, han er vokst opp sammen me en aen hund, vi har mange hunder i familien så han møter regelmessig..dette er noe som nettopp er begynt .. så håper å få stoppet det så fort som mulig før det utvikler seg! Kan det være at han skal "beskytte meg"? hvordan stanser jeg det! setter stooor pris på svar!

Skrevet

Din 3 mnd gamle valp har neppe store tanker om og beskytte deg enda. Det er nok bare iver som koker over litt og må ut en plass, og da kommer ut i lyd. Forsøk og fange oppmerksomheten hans med mat/leke slik at han ser på deg når det kommer andre hunder. Og gå gjerne på plasser dere møter hunder så han får god trening i og bare gå forbi andre, det og møte en fremmed hund på tur er ikke noe det samme som og bo sammen med en man kjenner.

Tren kontakt mellom deg og hunden og IKKE hils på hunder dere møter på tur. Ihvertfall ikke alle og ihvertfall ikke når han ikke er rolig. Om du lar han hilse på alle og når han er ivrig så vil dette bli bare verre både med lyd og stress fordi han da vil forvente seg at hver gang han ser en hund så skal han hilse og leke osv, og da blir hans oppførsel deretter.

  • Like 4
Skrevet

takk for svar og tips ! skal ha det i tankene .. jeg skjønner hva du mener.. men han virker relativt sint når vi møter på andre hunder .. kanskje hnan bare tøffer seg da..

Da er han nok usikker isåfall, uansett så vil det hjelpe og få fokus på deg, samt godbiter som vil gjøre det hele mer positivt, og med erfaring, så kommer også trygghet, så når han har passert x antall hunder og ikke opplever at det skjer noe negativt/skummelt så vil jo bjeffinga slutte også :)

De aller fleste valper har perioder ila de 1-2 første årene hvor hormoner herjer i kroppen og skaper div problemer/utfordringer, men det er normalt. Det viktigste er at du ikke stresser med det, forhold deg rolig, fortsett med kontakttrening og sosialisering/miljøtrening og på sikt så blir det bra :)

  • Like 1
Skrevet

har nå prøvd å få oppmerksomheten hans på meg når vi passerer hunder, og holdt en godbit forran han, men det driter han bare i .. for meg så virker det som han er direkte sint på de som går forbi .. har ikke hørt han bjeffe sånn før .

Skrevet

Synes du skal prøve å gjøre avstanden større så hunden din slipper å få de møtende hundene så tett innpå seg, samt begynne å gi godbiter idet han oppdager den andre hunden. Ikke vent på at han skal ta kontakt eller begynner å bjeffe, men kast noen godbiter å bakken foran ham i samme øyeblikk som han ser hunden. Bruk gode godbiter som du vet han elsker.

Skrevet

Den er bare 3 måneder så som Malamuten sier er den neppe sint eller prøver å beskytte deg, derimot kan det være usikkerhet/stress eller forventning om å få hilse. Trener du noe med den hjemme/til vanlig? Kontakttrening? Øyekontakt=belønning. Vil anbefale deg klikkertrening.

  • Like 1
Skrevet

har nå prøvd å få oppmerksomheten hans på meg når vi passerer hunder, og holdt en godbit forran han, men det driter han bare i .. for meg så virker det som han er direkte sint på de som går forbi .. har ikke hørt han bjeffe sånn før .

Om så han er sint så kommer det av noe, enten stress eller usikkerhet. Stress kan få hunder til og høres helt gale ut, uten at de er det. Tispa jeg har nå har utagert mye på andre hunder, hun både høres og ser ut som hun skal drepe dem, men slipper jeg båndet så løper hun bare bort og hilser, reiser litt bust og er stresset/usikker. Er stress/usikkerhet stor nok så vil de ikke ha godbit, da må du finne på andre ting og ta det gradvis. Slikt tar tid(vi har holdt på i bortimot 2 år, lenge uten markant forskjell og nå i det siste mye bedre, min var voksen da), men din er jo bare en valp så en liten stund med skikkelig innsats fra deg så vil det nok forsvinne like raskt som det kom.

Du kan forsøke og snu og gå motsatt vei når han starter, og vil han ikke så går du bare så han må. Du kan helt sikkert med fordel være med på hundetreninger/sosialiseringsmøter uten frislipp i nærheten av deg, om ikke det fikser passeringsproblemet ditt så vil det iallefall hjelpe deg og hunden et stykke på veg, den vil bli vant til og være rundt hunder den ikke kjenner og den vil lære seg og fokusere på deg selv om det er fremmede hunder der og slappe av selv om det er fremmede hunder der, så i bestefall hjelper det mye, i verste fall hjelper det litt så det blir lettere og komme igang og komme igjennom til hunden i passeringer.

Skrevet

Me trene mye hjemma. Me trene både triks og andre ting.. I dag va me på ringtrening o me mange andre hunder.. Det gikk ganske greit men han bjeffe fremdeles på de,, eghåoe at detta å gå på ringtrening å få det til en positiv opplevelse får han te å skjønna at det e greit å vær me andre hondar :)

Skrevet

Me trene mye hjemma. Me trene både triks og andre ting.. I dag va me på ringtrening o me mange andre hunder.. Det gikk ganske greit men han bjeffe fremdeles på de,, eghåoe at detta å gå på ringtrening å få det til en positiv opplevelse får han te å skjønna at det e greit å vær me andre hondar :)

Det er bra :) Bare husk at og trene hjemme er ikke det samme som og trene med andre. Foreslo det ikke så mye for treningen sin del, men for trening i og oppholde seg rundt andre hunder og samtidig ha fokus på deg :) Og dette er noe du må regne med og bruke litt tid på, og jo raskere du får tatt tak i det skikkelig jo lettere er det og bli kvitt. Jo lengre du venter og jo mer adferden får feste seg, jo lengre tid tar det og få vekk.

  • 1 month later...
Skrevet

Min valp har også plutselig begynt å bjeffe til andre hunder. Hun er 5 mnd og har knapt kommet med et lite boff før, så jeg blir jo helt forskrekka når hun plutselig setter i med «voksenbjeffing». Det skjer typisk når vi er i hagen og en hund går forbi på veien, så er det for å beskytte området sitt kanskje? Prøver å få oppmerksomheten hennes når noen går forbi (da går det bra), men av og til oppdager hun dem før meg, og da kommer det tre-fire kraftige bjeff. Setter meg på huk ved henne og sier nei, eller hysj med bestemt stemme. Da blir hun stille, enten fordi jeg fikk oppmerksomhet, eller fordi hun ikke hadde tenkt å bjeffe mer enn fire ganger uansett :P

Gjør jeg dette på riktig måte, eller bør jeg gjøre noe annet? Vil helst ikke at denne bjeffingen skal utvikle seg!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...