Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min er også en dilter (tidvis), men han er en enda større nysgjerrigper. Driver jeg med noe annet enn å sitte i sofa'n, så MÅ han komme å se hva jeg driver med.... :P Uansett om det er totalt uinteressant for hans del. Jeg synes det var litt slitsomt i begynnelsen (min forrige hund var ikke sånn), men nå er jeg så vandt til det :)

Skrevet

Shensi er ekstremdilter. Synes det er så koselig jeg :wub: Ingenting som å snu seg å se en liten gladrumpe og et spørrende fjes <3

Nå som hun er dårlig, så er det sjelden hun følger etter. Det er så vondt når hun bare ligger igjen i sofaen, uten å løfte på hodet engang... Da vet man at hun er skikkelig slapp og elendig :cry:

Bamse følger ekstremt sjelden etter. Løfter kanskje på hodet :lol: Men kommer hvis han tror det er mat å få! :Grin:

Skrevet

Har to skygger, og enten skygges jeg av begge samtidig, eller så deler de oppgaven seg imellom, slik at det alltid er minimum én skygge etter meg til enhver tid.

Og når skyggene skjønner at jeg skal ut, men de må vente inne, blir de veldig veldig sad-sam i fjesene sine

  • Like 1
Skrevet

Begge mine er skygger. Spesielt Chess. Tidvis litt vel nære og i veien, men jeg er så vant til det. Mini er flinkere til å ligge i ro så lenge hun ser meg. Hvis jeg går ut av rommet kommer hun alltid etter. Men å ha selskap på do eller på kjøkkenet er jeg vant til, og det er bare koselig :) ingen av dem stresser noe med det.

Guest Klematis
Skrevet

Har han lyst til å dilte, så gjør han det. Vil han være med på badet, noe han ofte vil, så må han gjerne gjøre det. Da sitter han rett bak hælen min sammen med kosedyret sitt.

Jeg vet jo at han har ro til å ligge og slappe av også, så det får han bestemme helt selv.

Det irriterer meg at han alltid skal sitte rett bak hælen min også på kjøkkenet, men jeg vet jo hvem som har lært han den uvanen, så jeg kan bare skylde meg selv.

På soverommet er han alltid med, men der sover vi jo begge to.

Guest Belgerpia
Skrevet

To hunder, en dilter...... to dilter om de tror det er mat på gang.... Men det er ...hmmmm...... 22 år siden sist jeg gikk på do UTEN at det røpes av en belger som ligger på utsiden og passer på.......

Skrevet

Om jeg gjør noe på kjøkkenet, er han med. Åpner jeg soveromsdøra f.eks. for å hente noe, er han forbi meg og oppi senga med verdens mest spørrende fjes før jeg får gått inn i rommet selv :P Det er vel eneste diltingen han gjør, alt annet følger han bare med på – våkner om jeg reiser meg, kikker etter meg om jeg skal på do osv.

Det er tidvis litt irriterende å snuble i hunden på kjøkkenet, men der ignorerer jeg han, så legger han seg litt unna og bare kikker på. Om jeg av en eller annen grunn ikke vil ha han på soverommet ber jeg han bare gå ut, så gjør han det.

Om det ikke blir et problem i ens eget hundehold må man bare ha diltere for min del :)

Skrevet

Jeg har 2 skygger,men ingen av de går i veien så jeg bryr meg ikke og ikke stresser de heller det er bare naturlig for den rasen..Også har jeg ei som ikke bryr seg om hvor i huset jeg er og det er også helt greit :)

Skrevet

Jeg har også en dilter. Dilter ikke alltid, men ofte. Ikke noe stress, bare "åja gikk du dit? Jamen da blir jeg med jeg da." Vist jeg holde på med noe en stund legger han seg rimelig fort ned ved en vegg en plass. Noen ganger blir han liggende igjen når jeg "bytter rom" da kommer han gjerne etter noen minutter senere og lurer på hvor jeg ble av. :P Kjøkkendilting er MEGET utbredt, faller jo sånn nommis på gulvet av og til :P Vi har dog meget lite kjøkken nå, så når både jeg og sambo holder på å lage mat har han kjøkkenforbud, generelt når samboeren min er på kjøkkenet egentlig. Han er ikke fan av levende skygge nemlig. Kan'ke skjønne det :sleep: Så da følger han enten med fra liggeplassen sin, ignorer ham/oss totalt eller sitter i døråpningen og følger med. Når jeg er på kjøkkenet alene sitter han gjerne i det ene hjørnet hvor han ikke er i veien og følger med. Kjenner det er veeeeeldig greit med levende støvsuger de gangene jeg mister f.eks pizzaost på gulvet. Det er et herk å plukke opp igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...