Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsetest hos whippet


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ser poengene dine 2ne, og det er jo her det blir vanskelig. Når skal man begynne å kreve helsetester? Skal det kreves på alle raser uansett? Skal det dukke opp flere syke individer før man setter igang tiltak?

Jeg mener det på oppdretterskolen ble snakket om at det i noen tilfeller kunne være vel så gunstig at raseklubbene med jevne mellomrom foretar screeninger av rasen. På den måten vil man hele tiden ha god kontroll på hvordan rasen ligger an.

Både øyenlysning, HD/AD og PL er jo enkelt og gjenmonføre. MH krever litt mer planlegging, men er fullt mulig å få til det også. Skulle jeg valgt bare en ting på whippet så ville det helt klart blitt MH.

Sitter på mobil fremdeles, så ble veldig knotete dette.

Øyelysing er ikke så enkelt om du bor i nord da, jeg tror den nordligste veterinærklinikken som har fast øyelyser er så vidt det er nord for Trondheim jeg, så jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å få øyelyst om man holder til i de nordligste fylkene. PL skal/kan jo registreres for de rasene det gjelder nå, det er veldig greit at det og kommer inn i offisielle registre, men ut fra det jeg har sett, så er stort sett de som er autorisert for å gi offisielle PL-attester de samme som er godkjente øyelysere, og da blir det igjen et problem hvis du prøver å drive oppdrett i Nordland, Troms og Finnmark.

Hvis raseklubber faktisk hadde f.eks en stor screening av rasen hvert 10 år, så hadde det jo vært bedre enn ingenting (selv om 10 år fort kan bli 3-5 generasjoner hund, alt ettersom hvor tidlig man begynner å avle på dem). Men jeg veit ikke om noen raseklubb som tar sånne screening-skippertak, ingen av raseklubbene jeg er/har vært medlem av har hatt noe sånt. Snarere tvert i mot, en mer omfattende screening-prosedyre pleier stort sett å bli møtt av at man ikke leiter etter feil. Det argumentet er fortsatt irriterende og provoserende, og sier litt om hvor fokuset ligger hen - de forsikrer seg ikke om at rasen er frisk, ikke sant, de vil bare ikke leite etter feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øyelysing er ikke så enkelt om du bor i nord da, jeg tror den nordligste veterinærklinikken som har fast øyelyser er så vidt det er nord for Trondheim jeg, så jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å få øyelyst om man holder til i de nordligste fylkene. PL skal/kan jo registreres for de rasene det gjelder nå, det er veldig greit at det og kommer inn i offisielle registre, men ut fra det jeg har sett, så er stort sett de som er autorisert for å gi offisielle PL-attester de samme som er godkjente øyelysere, og da blir det igjen et problem hvis du prøver å drive oppdrett i Nordland, Troms og Finnmark.

Hvis raseklubber faktisk hadde f.eks en stor screening av rasen hvert 10 år, så hadde det jo vært bedre enn ingenting (selv om 10 år fort kan bli 3-5 generasjoner hund, alt ettersom hvor tidlig man begynner å avle på dem). Men jeg veit ikke om noen raseklubb som tar sånne screening-skippertak, ingen av raseklubbene jeg er/har vært medlem av har hatt noe sånt. Snarere tvert i mot, en mer omfattende screening-prosedyre pleier stort sett å bli møtt av at man ikke leiter etter feil. Det argumentet er fortsatt irriterende og provoserende, og sier litt om hvor fokuset ligger hen - de forsikrer seg ikke om at rasen er frisk, ikke sant, de vil bare ikke leite etter feil.

Ja, det krever litt mer planlegging for dem i nord, men det er fult mulig å få til. De fleste som driver med oppdrett holder også på med utstilling, så med litt planlegging går det for eksempel an å gjennomføre helsetesting i forbindelse med en utstilling.

PL kan en hver veterinær sjekke, men man bør alltid sjekke kvaliteten på veterinæren man benytter. Om man ønsker å få det registrert så står man bare igjen med et utvalg veterinærer. Så vidt jeg vet er PL en av de tingene som blir sjekket i forbindelse med LC, og også der det har dukket opp noen få tilfeller med det (både hos whippet, italiener og etnahund).

Jeg ser egentlig ikke helt at hvor enkelt det er å gjennomføre en helsetest skal være noe argument hverken for eller imot i forhold til helsetesting. Helsetester bør gjennomføres der det er nødvendig, ikke fordi det er enkelt å gjennomføre dem. Noen bor uheldig til, sånn er det bare. Det gjelder i forhold til flere ting enn bare veterinærer, det gjelder aktiviteter, prøver og utstillinger også.

Gjentar meg selv: Når skal man begynne å kreve helsetester? Skal det kreves på alle raser uansett? Skal det dukke opp flere syke individer før man setter igang tiltak?

Norsk Pinscherklubb har nettopp hatt en screening på dvergpinscheren (gjennomført over 1 år), i samarbeid med NVH. Blir spennende å se hva resultatet blir.

De hadde også en screening for noen år siden i forhold til høyde på rasen (på grunn av tendenser til at rasen ble større og større).

Kjenner jeg er veldig glad for at jeg ikke er oppdretter, slik at jeg slipper å ta noe konkret stilling til hva jeg mener i denne saken. Det hadde vært interessant å se om whippetutvalget har noen tanker rundt dette med helse og helsetesting, eller om de bare satser på at rasen vil holde seg like frisk i årene som kommer, selv med økende popularitet etterfulgt av økende antall oppdrettere (gjerne med varierende kvalitet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det krever litt mer planlegging for dem i nord, men det er fult mulig å få til.

Jeg sa ikke at det var umulig, jeg påpekte bare at det ikke nødvendigvis er enkelt å få til, som du påsto :)

Gjentar meg selv: Når skal man begynne å kreve helsetester? Skal det kreves på alle raser uansett? Skal det dukke opp flere syke individer før man setter igang tiltak?

Jeg ønsker meg fortsatt en oversikt i Dogweb jeg, der diagnoser, behandlinger og avlivningsgrunner (og alder når hunden blir syk, behandlet eller avlivet) blir registrert. Eller at raseklubbene og oppdretterne registrerte sånt ett eller annet sted. Hovawart-klubben har et opplegg der oppdretterne må levere inn helseskjema 1 gang i året, der de må registrere inn alt de har oppdrettet og til alle hundene de helt eller delvis eier. Hadde alle raseklubber hatt et sånt opplegg og system, så hadde man ikke plutselig blitt overrasket over at det er nesten 50 % HD på et årskull, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa ikke at det var umulig, jeg påpekte bare at det ikke nødvendigvis er enkelt å få til, som du påsto :)

Du skrev: "Akkurat HD er en så enkel undersøkelse at jeg ikke skjønner poenget med å la være å ta den". Jeg fulgte da opp med at både PL, AD/HD og øyelysning er enkelt å gjennomføre. (PL krever ingenting annet enn en sjekk på bordet, øyenlysning krever dråper.)

Poenget mitt var at enkelheten i seg selv er ikke noe argument hverken for eller imot helsetesting. Skjønner at jeg burde presisert at det i enkelte områder kreves mer planlegging for å få tilgang på veterinær, men dette er jo ærlig talt flisespikkeri i forhold til resten av diskusjonen?

Jeg ønsker meg fortsatt en oversikt i Dogweb jeg, der diagnoser, behandlinger og avlivningsgrunner (og alder når hunden blir syk, behandlet eller avlivet) blir registrert.

Ja, det hadde vært fint. Men det forutsetter vel at man tester for "alt" av sykdommer? Målet med avlen er å få flest mulig klinisk friske individer. Satt på spissen, så blir ikke en rase uten HD friskere av at alle blir testet for HD, osv. Dette var vel poengene til Astrid Inderbø.

Selv ser jeg selvsagt begge sider av saken. Det kan uansett ikke gjøre noen skade å helseteste for "alt", og det er bedre å være føre var. Man vet også av erfaring at eiere ofte ikke er de beste til å bedømme helsestatusen på sin egen hund, ref. engelske bulldogger uten bevegelsesproblemer eller mops uten pustevansker, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev: "Akkurat HD er en så enkel undersøkelse at jeg ikke skjønner poenget med å la være å ta den". Jeg fulgte da opp med at både PL, AD/HD og øyelysning er enkelt å gjennomføre. (PL krever ingenting annet enn en sjekk på bordet, øyenlysning krever dråper.)

Poenget mitt var at enkelheten i seg selv er ikke noe argument hverken for eller imot helsetesting. Skjønner at jeg burde presisert at det i enkelte områder kreves mer planlegging for å få tilgang på veterinær, men dette er jo ærlig talt flisespikkeri i forhold til resten av diskusjonen?

Det er mye mulig det er flisespikkeri, men jeg er ute etter offisielle diagnoser og screening-verktøy, da bør jo undersøkelsene gjøres av autoriserte veterinærer, og det er det faktisk ikke over hele landet på hverken PL eller øyelysing. For deg som bor i Oslo, eller meg som bor på Kløfta, så er det kjempe-enkelt, men må du kjøre 100 mil eller mer for å få utført disse sjekkene, så er det ikke enkelt lenger, var det jeg prøvde å få frem. Helt uten å mene å flisespikke, jeg har bare forståelse for at det ikke er "bare" over hele landet.

Ja, det hadde vært fint. Men det forutsetter vel at man tester for "alt" av sykdommer? Målet med avlen er å få flest mulig klinisk friske individer. Satt på spissen, så blir ikke en rase uten HD friskere av at alle blir testet for HD, osv. Dette var vel poengene til Astrid Inderbø.

Selv ser jeg selvsagt begge sider av saken. Det kan uansett ikke gjøre noen skade å helseteste for "alt", og det er bedre å være føre var. Man vet også av erfaring at eiere ofte ikke er de beste til å bedømme helsestatusen på sin egen hund, ref. engelske bulldogger uten bevegelsesproblemer eller mops uten pustevansker, osv.

Meningen er ikke å helsesjekke for "alt", egentlig, men at man har noen verktøy som plukker opp om det er noe før det er alvorlig.

En rase blir ikke friskere av at alle blir sjekka for HD, men den blir ikke sjukere av det heller. Eneste forskjellen er at da veit man. Det er poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også forståelse for det, og jeg har selv bodd en plass der øyenlysning og PL-undersøkelse måtte planlegges i god tid. Det er likevel ikke et argument hverken for eller i mot helsetesting. Hunden må testes for det samme uavhengig om den bor i Kautokeino eller Oslo. :)

Meningen er ikke å helsesjekke for "alt", egentlig, men at man har noen verktøy som plukker opp om det er noe før det er alvorlig.

En rase blir ikke friskere av at alle blir sjekka for HD, men den blir ikke sjukere av det heller. Eneste forskjellen er at da veit man. Det er poenget mitt.

Ja, blir det samme som jeg selv skriver. Bedre å være føre var, osv.

Det hadde vært veldig interessant å høre hvilke tanker whippetutvalget og myndeklubben har ang helse og det å beholde rasens gode helse. Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg fortsatt en oversikt i Dogweb jeg, der diagnoser, behandlinger og avlivningsgrunner (og alder når hunden blir syk, behandlet eller avlivet) blir registrert. Eller at raseklubbene og oppdretterne registrerte sånt ett eller annet sted. Hovawart-klubben har et opplegg der oppdretterne må levere inn helseskjema 1 gang i året, der de må registrere inn alt de har oppdrettet og til alle hundene de helt eller delvis eier. Hadde alle raseklubber hatt et sånt opplegg og system, så hadde man ikke plutselig blitt overrasket over at det er nesten 50 % HD på et årskull, f.eks.

Det hadde vært rimelig fantastisk om man fikk til. Men det forutsetter jo at hunder ikke feildiagnostiseres, noe som skjer relativt ofte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært rimelig fantastisk om man fikk til. Men det forutsetter jo at hunder ikke feildiagnostiseres, noe som skjer relativt ofte..

Det er vel ikke noe kjempeproblem, i og med at helseskjemaet skal leveres 1 gang i året. Da er det tid til å få retta opp det i statistikkene hos raseklubben også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testing og meritering er fint og flott. Jeg er bare litt redd for at man skal stirre seg blind på det som kan måles og veies, og glemme resten. Hvilken test sier noe om hvordan en hund omgås andre hunder? Eller hvilket bidrag den kan gi til genvariasjonen i rasen? Whippeten er faktisk en av de rasene som viser den største genetiske variasjonen. Det er mange grunner til det, sannsynligvis, men det er også noe som man ikke bør ta for gitt vil fortsette om man skal stille krav til at de skal testes og meriteres i alle ender før de settes i avl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testing og meritering er fint og flott. Jeg er bare litt redd for at man skal stirre seg blind på det som kan måles og veies, og glemme resten. Hvilken test sier noe om hvordan en hund omgås andre hunder? Eller hvilket bidrag den kan gi til genvariasjonen i rasen? Whippeten er faktisk en av de rasene som viser den største genetiske variasjonen. Det er mange grunner til det, sannsynligvis, men det er også noe som man ikke bør ta for gitt vil fortsette om man skal stille krav til at de skal testes og meriteres i alle ender før de settes i avl.

Hvorfor må det ene utelukke det andre?

At man vil vite hva slags grums det er på sin hunds linjer, betyr ikke at man ikke kan se forbi grumset, eller ser seg blind på grumset. Jeg skjønner ikke helt at det er en problemstilling heller, min erfaring er at folk bryr seg altfor lite om grums, helt til det er mye av grumset, og har de en hund med sånt grums, så har man selvsagt aldri hørt om det før. Hadde folk vært litt mer åpne om sånt, så hadde man kanskje hørt om "sånt" før.

Det er ingen hund som har bare perfekte gener, og kommer fra 100 % friske linjer. Spørsmålet er jo hva slags sykdommer som finnes, hvor stor grad det vil påvirke hunden i hverdagen, og hvor lett det er å ikke fordoble det. Nå snakker jeg på generelt grunnlagg, ikke bare whippeten. Vi - dvs en håndfull av oss som liker å "leite etter feil" - har f.eks sett en tendens til at det er "noe" med immunforsvaret på enkelte belgerlinjer. Er ikke det en grei ting å vite om, så man ikke dobler linjer der det er "noe" på linjene? Vi har også en mistanke om at det kan være noe hjertegreier på noen linjer, fordi at hunder bare faller om og dør når de er i normal aktivitet. Felles for begge disse oppdagelsene, er at "ingen" hadde hørt om det før vi bråkmakerne kom og undersøkte litt, og fant flere tilfeller enn man burde av en sykdom ingen noen gang har hørt noe om. Ingen av delene må nødvendigvis være et stort problem, men man må jo ikke doble linjer som har mer av sånt enn gjennomsnittet.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så stor motstand mot screening og analysering i hundemiljøet. Hunden er jo den samme, enten vi veit om det eller ikke. Hva man velger for slags avlspartner derimot, kan nok forandre seg etterhvert som opplysninger kommer frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mer på whippet enn vi tror og vet om, både fysisk og mentalt, som vi burde være mer bevisst på. Vi fikk oss selv whippet fordi de skulle være en sunn og frisk rase, men har opplevd noe annet likevel, en whippet som røk korsbånd. Nå fungerer han 100% i etter tid, og jeg anser han som en frisk og sunn hund, men likevel, og det blir kanskje annerledes på hans eldre dager. Da vi var hos veterinær med han hadde de knapt hørt om whippet eller greyhound med denne typen skade, men i ettertid har jeg hørt om flere, så helt uvanlig er det ikke. Derimot har jeg sett røntgenbilder av hoftene hans, og det er, som flere veterinærer også har sagt, prima vare. Det tror jeg gjelder de fleste whippets, men man skal likevel være på vakt. Mentalt syns jeg også det er en del rart på rasen, jeg hører en del via andre om whippet som ikke hører hjemme i whippet-gemyttet slik standarden beskriver det og hvordan jeg tenker whippeten skal være.

Så vidt jeg vet er whippetutvalget i gang med RAS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må det ene utelukke det andre?

Nei, jeg sier ikke at det ene må utelukke det andre, og jeg er helt sikker på at det er mange som kan bruke testresultater med vett og forstand. Men jeg er litt urolig for at avl skal bli så kostbart og komplisert at gode hunder blir utelukket fra avl fordi eierne ikke orker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man leser RAS-rapporten ifra Sverige, så har det dukket opp litt øyensykdommer på whippet, mener jeg å huske.. Men i den rapporten står det i alle fall hva svenskene mener hvordan man bør gå frem for å forbedre rasen..

Jeg for min del har ingen problemer med å helseteste hundene, men jeg blir litt sånn "hvor mye skal man teste?".. Slik som situasjonen er nå, så er det ingen faste ting som whippeten sliter med, så hvorfor er det mer riktig å sjekke for HD og ikke ryggen feks? Eller skal man helundersøke bikkja si ifra topp til tå fordi det er ingen problemer som er kjent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsesjekk er fint - men jeg tenker litt sånn at det er fort gjort å "helle barnet ut med badevannet" også..

Man HD/AA-røntger selv raser som sjelden eller aldri har noen slike problemer. Hvis man får en diagnose, brukes hunden selvsagt ikke i avl. Får man flere i samme familie med feil status - ja da dropper man den linjen fullstendig naturligvis. Det vil da innebære en innsnevring i avlsbasen på rasen som helhet, som for de fleste vil være svært negativt.

Samtidig får hunder med langt, langt værre problemer får å videre i avl fordi det ikke er like enkelt å få en bombastisk status uansett hva man gjør.

HD/AA-fri sidestilles så alt for ofte med en "frisk" hund - og det kan jo være LANGT i fra sannheten om hunden som individ/avlsdyr.

Jeg ville mye heller ha en hund med svak HD eller AA (som troligvis aldri får noen kliniske problemer) enn en med allergi, autoimun sykdom, hjertefeil eller kreft som gjør at den dør som 4-åring. Så man MÅ se på rasen sin som en helhet - hva er det de faktisk lider av, hva dør de av, hva er viktig å forsøke å unngå? Ikke bare rutinemessig kreve HD/AArøntging på alle raser og så klappe seg på brystet å tro at man gjør rasen en tjeneste med det.

Så tja, nej, njæ, jeg ser ikke poenget med å HD/AArøntge mine boston terriere, men patellaundersøkes skal de. Jeg ville også mye heller sett at de hadde en sjekk/test på pusteorganene - enn om de er HD-frie eller ikke. Eller en fornftig politikk på å undersøke ryggraden for medfødte problemer (pga stubbhalen).

Beardisene har en større forekomst av autoimune sykdommer som Addison og SLO (klokapsel problem) enn andre raser. All HD/AA røntging i verden vil aldri løse dèt problemet. Så det å undersøke "familien" for dèt ville vært helt klart mye viktigere enn evt HD/AA. Men likevel er det HD/AA som setter en endelig strek for videre avl på hunden og evt. linjene. Selv om kanskje linjen er fullstendig fri for autoimune sykdommer og av den grunn alene ville være viktig å beholde i avelen.

Men joda, det er enkelt å gjøre de fire vanlige helsetestene - HD, AA, PL og øyne. Men det sier likevel ikke så mye om livskvaliteten eller den generelle helsen på hunden/rasen sett sånn i en hunds livsløp.

Susanne

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig vil det være viktigere å sjekke for problematikk man har sett har oppstått, enn å bare fokusere på f.eks. å røntge hofter og albuer.

Men det betyr ikke at man ikke bør sjekke avlsdyrene i det hele tatt.

Raseklubbenes krav burde være et minimum (selv om enkelte i mine øyne er mer opptatt av premieringer enn noe annet).

Jeg tenker at HD må være ganske utbredt når Agria krever at foreldredyr er sjekket for at man skal kunne bruke forsikringen ifht. nettopp HD.

Så kanskje er HD en av de tingene de fleste bør sjekkes for?

Jeg har inntrykket av at man skal avle frem mye jævelskap (sykdommer) før det blir satt fokus på å helsesjekke avlsdyr.

Det er vel ingen tvil om at enkelte raser har vært friskere og mer funksjonelle før, kontra i dag.

Ble kanskje litt OT...

Men er det ikke en idè å sjekke et par småting, også på whippet, før man avler?

Mopsen er jo også en frisk rase.... som ikke blir sjekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville mye heller ha en hund med svak HD eller AA (som troligvis aldri får noen kliniske problemer) enn en med allergi, autoimun sykdom, hjertefeil eller kreft som gjør at den dør som 4-åring. Så man MÅ se på rasen sin som en helhet - hva er det de faktisk lider av, hva dør de av, hva er viktig å forsøke å unngå? Ikke bare rutinemessig kreve HD/AArøntging på alle raser og så klappe seg på brystet å tro at man gjør rasen en tjeneste med det.

Jeg og vil heller ha en hund med svak grad HD eller AA enn en hund med allergi, men allergihunden min er i det minste fri på hofter og albuer. Jeg vil også heller ha en 5 år gammel hund som lever forholdsvis greit med sin allergi, fremfor å måtte avlive en 10 mnd gammel unghund pga HD eller AA. Bare for å dra inn personlige erfaringer her.

Helsediskusjoner blir ofte bisarre syns jeg. Og irriterende. Ingen av rasemiljøene jeg har vært i, har hatt noen som helst problemer med å sjekke at eksteriøret stemmer overens med rasestandarden, det gjør de opptil flere ganger i året i flere år på en og samme hund, og måtte gudene forby at den "stakkars" hunden mangler en tann eller to, da kan den ikke brukes i avl. Men å sjekke at øyne og ledd funker som de skal.. Det er jo viktigere at en hund har begge p2'ene enn at den får keratitt, f.eks (bare for å dra inn enda en personlig erfaring). Det er åpenbart et større problem med raseutypiske hunder enn syke hunder. Hvis vi først skal generalisere og fordumme, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Men herrefred da.. Du må da fatte og begripe at det er viktigere at hunden har begge p2 enn å bry seg med mer eller mindre viktige helseproblemer?! Mangler hunden begge p2'ene, så kan den jo få trekk på utstillinger og hvem er vel interessert i det??

Meget bra innlegg 2ne! Dessverre så er problemstillingen du referer til ovenfor langt fra overdrevet men meget reell..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ingvildoline

Såvidt jeg har forstått er whippet en veldig frisk rase, og det tenkes kanskje da at det ikke er "viktig" å sjekke, for de er friske i kroppen og mentalt stabile uansett?

?

Mentalt stabile.. DET kan man absolutt sette spørsmålstegn ved nåtildags.. Dessverre så har mentaliteten, eller hva man velger å kalle det forandret seg på whippet og ikke til det bedre.. La meg si, først som sist, at selvsagt var ikke absolutt alle whippets .'godt ihopskrudd' i toppetasjen, før heller men det har skjedd en merkbar forverring, det er det ingen tvil om.

Noe av det jeg satte mest pris på hos rasen, var at det var en rolig og sanset hund og ikke minst at den fungerte utmerket sammen med andre hunder. Det er dessverre ingen selvfølge lenger.

Hva dette skyldes kan man jo spekulere i.. Årsakene er selvfølgelig flere men den utstrakte importen fra USA, oppdrettere utstillere som er opptatt av å få 'flashy' hunder i ringen, eiere og oppdrettere som anbefaler rasen til alle.. For det er jo en hund som passer til absolutt alt og alle.. Jeg tror ikke noe av de ovenfor nevnte, har gavnet rasens gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man må også huske på at uansett hvor mye man tester, så er det viktigste at en oppdretter er ærlig me seg selv om hunden sin.. All mentaltesting forteller ingenting om hunden sliter feks med seperasjonsangst, og det er noen whippeter som ikke kan være hjemme alene. En mentaltest forteller ikke om hvordan hunden er sammen me andre osv..

Så å innføre masse helsekrav betyr ikke at man vil kun avle kvalitet hvis oppdretterne ikke er oppegående og ærlig me seg selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...