Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsetest hos whippet


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hvor vanlig er det å teste/sjekke whippeters helse?

Et kjapt søk på forumet viste meg at det i starten av 2013 var HD-røntget seks whippeter, alle frie.

Jeg har hørt lite og ingenting om at det er vanlig å HD/AD-røntge whippeter, ei heller MH. Dette er ting jeg har lyst til å gjøre på min whippet, både for å sjekke hvordan bikkja mi faktisk er skrudd sammen, men også for å kanskje bidra til å gjøre helsetesting på rasen mer vanlig.

Såvidt jeg har forstått er whippet en veldig frisk rase, og det tenkes kanskje da at det ikke er "viktig" å sjekke, for de er friske i kroppen og mentalt stabile uansett?

Dere som har whippet, har dere røntget, gått MH el.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, jeg fikk tilbakemelding om at eldstemann var konstantert frisk og rask, og at man ikke røntget whippeter da jeg spurte om HD-status ved overtakelse. så tror ikke det er særlig vanlig for rasen, dessverre. :) jeg trodde det var standard prosedyre, er jo vant med det fra terrieren, så tenker det kan være lurt å gjøre uansett! kan ikke se at det negativt for rasen å bli sjekket noe grundigere i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat samme på greyhound. Fikk høre at det var bortkastet penger å hd rønke for eksempel. Men hadde jeg skulle ha avlet, ville jeg vurdert å tatt de vanligste testene, som hd, rønke knær, ultralyd av hjerte for å nevne noe. Jeg mentaltester alle mine hunder uansett. Tror det er bare 2 greyhounds som har tatt FA i Norge, Nitro inkludert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MH er noe jeg personlig mener alle hunder bør gjøre, minimum de som går i avl.

Det er en missforstått greie at alle hunder skal havne på samme beskrivelse på MHen, det har aldri vært tanken bak MH.

Når det kommer til helse så hadde jeg undersøkt om det er noe som har plaget noen innen en viss alder (ung?) og evt undersøkt for dette, også evt hva som er dødsårsaken normalt for rasen.

Og Whippet er heldig som evt er den eneste rasen hvor alle er stabilt mentalt :D (det var ironisk og en god hvilepute, kjenner ingen rase jeg som ikke har kull/individer hvor ting er negativt utenfor normen for rasen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en frisk rase, ikke så mye å si på det. Men det dukker selvsagt opp ting innimellom. Ikke så lett å ordlegge seg på mobil, men som Astrid Inderbø sier, så skal man ikke lete seg ihjel etter sykdommer på en rase som er klinisk frisk. Det er en balansegang selvfølgelig.

Jeg kommer til å gå MH med mine, samt sjekke andre ting ved behov/mistanke. PL vil bli sjekket ved standard undersøkelse, og har blitt sjekket to ganger allerede. PL er vel det som har dukket opp "oftest" på rasen i det siste(?), men det er heldigvis enkelt å undersøke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er FA og PL? @Djervekvinnen @Elisabeth00

Ekke så stødig på disse forkortelsene alltid :whistle:

FA = funksjonsanalyse, en mentaltest.

PL = patellaluksasjon, en arvelig sykdom som basically går ut på at patellaen, kneleddet, går ut av ledd. Varierende alvorsgrad, i de verste tilfellene er kneet aldri i leddet. Kan opereres, men ikke alltid det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FA = funksjonsanalyse, en mentaltest.

PL = patellaluksasjon, en arvelig sykdom som basically går ut på at patellaen, kneleddet, går ut av ledd. Varierende alvorsgrad, i de verste tilfellene er kneet aldri i leddet. Kan opereres, men ikke alltid det trengs.

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du vil helseteste og gå MH med whippeten din @ingvildoline :)

Takk for det, jeg vet ikke hverken hvor eller hvordan man kan gjøre det men det finner jeg nok ut av. Litt usikker på når det er vanlig/best å gå MH, kanskje når hunden er litt over året og ferdig med de verste "periodene" sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det, jeg vet ikke hverken hvor eller hvordan man kan gjøre det men det finner jeg nok ut av. Litt usikker på når det er vanlig/best å gå MH, kanskje når hunden er litt over året og ferdig med de verste "periodene" sine?

Jeg er ingen ekspert på det område, men Harly (og hele kullet hans) gikk ihvertfall MH når de var 13 mnd :)

Lykke sitt kull skal gå når de er ca 16 mnd.

Voss HK arrangerer MH i mai mener jeg å huske, såvidt jeg vet er de flinke arrangører. Dersom jeg ikke skulle reist å gått MH med resten av kullsøsknene i Sverige, så hadde jeg nok reist til Voss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en frisk rase, ikke så mye å si på det. Men det dukker selvsagt opp ting innimellom. Ikke så lett å ordlegge seg på mobil, men som Astrid Inderbø sier, så skal man ikke lete seg ihjel etter sykdommer på en rase som er klinisk frisk. Det er en balansegang selvfølgelig.

Det argumentet hører man ofte på raser som ikke blir helsesjekket i større grad, og jeg skjønner det ikke, for å være helt ærlig. Når jeg helsesjekker mine hunder, så er det for å bekrefte at de er friske, ikke for å leite etter feil. Jeg syns det er et større problem alt det vi ikke veit om dårlige gener som blir videreført til neste generasjon hund enn omvendt.

Nå driver jeg og planlegger mellompuddel-kull til neste år, det er også en rase der det ikke har vært vanlig å røntge. Om vi tar statistikken for de siste 10 årene, så har det blitt registrert 1900 avkom, 243 av disse er røntget, og av de 243 så har 30 % av de HD C eller mer (55 stk eller 22.6 % HD C, 16 stk eller 6.6 % HD D og 5 stk eller 2.1 % HD E). Tallene for i år er nesten deprimerende. 43 mellompudler er røntget for HD, 13 av de har HD C, 2 har HD D og 4 HD E. De fri fordeles sånn at 18 har HD A og 6 har HD B. Dvs at det er 1 mellompuddel mer som har HD som mellompudler som har A på hoftene.

Poenget mitt her er at man har kalt mellompuddelen en "klinisk frisk" hund, de er små, de plages ikke av HD, derfor har man ikke sett noe større behov for å røntge de. Det er ikke noe poeng i å leite etter feil, ikke sant. Helt til noen måtte avlive sin hund pga HD E nå i år. Legg merke til at 4 pudler har HD E i år - og legg merke til at på 10 års statistikken er det "bare" 5 som har HD E. Det er innført et krav om kjent status på hoftene (legg merke til kjent status, ikke nødvendigvis fri.. Hadde man forlangt fri status på hofter, ville nok genpoolen blitt passe innsnevret) på avlsdyr i år, så det blir spennende å se statistikken fremover.

For meg som ser etter en hannhund til mitt første puddelkull, så er det klin umulig å finne hanner som er HD-røntget selv, har HD-røngtede foreldre, HD-røntgede søsken osv, og at flesteparten av de er fri. Hanner som er HD-røntget er ikke et problem, men du kan vedde på at hverken foreldre eller søsken er røntget, og heller ingen av evt. avkom. La oss nå si at man hadde røntget og ikke brukt hunder med D og E på hoftene i avl disse 10 årene statistikken er fra, kanskje man ikke hadde hatt nesten 50 % HD i år. Det legger en langt større begrensning i hannhund-leitinga enn om det f.eks var sånn som på belgeren, der 50 % røntges, og 95 % av de er fri, enn på puddelen, der 12.8 % røntges og bare 68 % av de er fri.. Man har mye større grunnlag for å uttale seg om HD-forekomsten på belgeren enn man har på puddelen, nettopp fordi at tallmaterialet er så lite. Det kan godt være at de 87 % som ikke røntges er fri alle sammen, men bør man ta sjansen på det?

(Samme tall for AA de siste 10 årene er forøvrig 19 hunder røntget, 18 hunder fri, 1 med AA E. 1 % er røntget for AA på 10 år, men 94 % av den 1 % er fri, om ikke noe annet..).

Akkurat HD er en så enkel undersøkelse at jeg ikke skjønner poenget med å la være å ta den (og når man førstes tar den, så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke sjekker albuene samtidig - det er 250 kr mer å betale, liksom). De dopes ned, tas bilde av, vekkes opp igjen. Det trenger man stort sett bare å gjøre 1 gang i løpet av hundens liv. På friske hunder er ikke dette et problem - og er den mot all formodning ikke så frisk at den tåler å bli dopet ned, så er det jo greit å vite det før hunden går i avl, ikke sant?

Dette med MH er også noe jeg ikke skjønner. Det er en standarisert bane der man får se ting som hvor sosiale de er, hvor god avreagering de har og hvor lydberørte de er. At man ikke nødvendigvis trenger brukshund-"resultater" på en selskapshund er helt forståelig, jeg syns ikke pudler skal ha belgerreaksjoner jeg heller, men det er ingen rase eller noe bruksområde jeg veit om der det er en nødvendighet at hunden ikke lar seg håndtere av fremmede, at den skal bruke lang tid på å avreagere eller være redd for høye og/eller skarpe lyder. De trenger ikke å elske folk for at de skal klare å få noe annet enn 1 på kontaktmomentet på MH, liksom. Dårlig avreagering, lydberørthet og redsel for folk er noe som påvirker hunder i hverdagen.

Det er opp til raseklubbene å finne en mal på hva de ønsker av en MH. Har man en rase som skal være kjempesosial, så ønsker man hunder som har over 3 på kontaktmomentene, ikke sant. Har man ikke en rase som trenger å være kjempesosial, så syns man at 2 og 3 er greit, men 1, da vil virkelig ikke hunden la seg håndtere - dvs å bli med et fremmed menneske på tur 10 meter unna fører, og få tenner sjekket og bli strøket over kroppen, det er det vi gjør på det momentet. Jeg skjønner ikke at det skal være ønskelig i noen rase å få 1 på kontaktmomentet (men jeg har muligens dårlig fantasi?). Jeg skjønner ikke hvorfor en hund skal trenge å ha dårlig avreagering, og jeg skjønner ikke hvorfor en hund skal være skuddredd (og da snakker jeg om redsler, ikke nødvendigvis reaksjoner som jakthunder og apporterende hunder har, der de ser etter viltet som er skutt). Det har ingen praktisk nytte i det hele tatt, ikke for eier, og helt klart ikke for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser poengene dine 2ne, og det er jo her det blir vanskelig. Når skal man begynne å kreve helsetester? Skal det kreves på alle raser uansett? Skal det dukke opp flere syke individer før man setter igang tiltak?

Jeg mener det på oppdretterskolen ble snakket om at det i noen tilfeller kunne være vel så gunstig at raseklubbene med jevne mellomrom foretar screeninger av rasen. På den måten vil man hele tiden ha god kontroll på hvordan rasen ligger an.

Både øyenlysning, HD/AD og PL er jo enkelt og gjenmonføre. MH krever litt mer planlegging, men er fullt mulig å få til det også. Skulle jeg valgt bare en ting på whippet så ville det helt klart blitt MH.

Sitter på mobil fremdeles, så ble veldig knotete dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten min er ikke sjekket for noe, men jeg begynte å tenke litt nå. Hvorfor er det en selvfølge for meg å hd/aa-røntge sheltien, men ikke whippeten? Som nevnt før så er det svært uvanlig å gjøre det, og de fleste oppdrettere vil nok mene at det er unødvendig. Jeg har ennå ikke hørt om en whippet med symptomer på hd eller aa, men det kan jo finnes, så det er en enkel måte å forebygge på.

Skulle whippeten min gått i avl hadde jeg nok sjekket ut slike ting, men nå skal han ikke det pga forkalkninger i tå-leddene bla. Jeg hadde også gått MH med han, for en selskapshund har like mye bruk for et stabilt og godt temperament som en brukshund. Dessuten har jeg hørt om fler og fler som har eller treffer whippser med ymse gemytt og redsler. Sist i helga møtte jeg en som utagerte mot Felix (som utagerte tilbake..) og eierne var nesten glade for å se enda en med samme problem...Så grums finnes det på denne rasen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi må begynne så tidlig som mulig, for å forsikre oss om at rasen fortsetter å være frisk. Jeg, som Tonje, har aldri hørt om noen whippeter med symptomer på dårlig kropp og det eneste jeg har hørt at kanskje kan være en sykdom de muligens kan få (if u catch my drift) er noe med hjertet som jeg ikke husker navnet på nå.

Men plutselig er det én hund som har en feil, også blir det to, så blir det 10. Og så videre.

Jeg ønsker å bruke hannhunden min i avl etterhvert dersom han viser seg å gjøre det godt på utstilling, men da skal han som et minimum røntges i albuer og knær + gå MH først. Og sistnevnte vil jeg gjøre uansett for å vite at hunden min er i god stand evt. ikke i så god stand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart, men noen kanskje kvier seg til å begi seg ut på en "stor" test, når de ikke vet hva det går ut på. Bedre at de prøver litt, og kanskje blir bitt av basillen. Da jeg tok min første K-test, ble jeg skuffet når den var over og ville se mer :)

Jeg selv velger nå K-test pga alder. Hun er for ung til å ta FA. (og MH har vi ikke i området)

Håper du får plass @Elisabeth00 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går der jo an for valpekjøper å gjøre en innsats da. Besøke foreldre, foreldres søsken, tidligere kull fra oppdretter, snakke med tidligere valpekjøpere, osv :)

Det er klart, men det hadde jo vært ålright å kunne sjekke ut noen MH-tester også feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...