Gå til innhold
Hundesonen.no

matagressiv på noen ting!


Linn-K
 Share

Recommended Posts

Odin er en 16 uker gammel golden valp, han er en engel og ha i hus nå, da de fleste faktene er borte :-) men da de forsvant, kom matagressiviteten frem! men det er bare på visse ting, kan ta i matskålen når han spiser, ta godbiter fra munnen og slikt, men med en gang han får jumbone eller dentastix og jeg skal ta det ifra han så klikker han! han snerrer, flekker tenner, knurrer og renner i armen min! jeg vil ha dette bort, da jeg er redd for at et barn skal nærme seg han og han renner i dem.

skjønner jo at han vil forsvare maten sin og det er jo greit til en viss grad, men dette er et stort problem!

hva kan jeg gjøre? ble skikkelig lei meg når dette kom og føler meg som den mislykka eieren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ta fra han det han har fått? Det er DU som lager problemet, ikke valpen. I hundeverden er det nemlig sånn at det de har i munnen er deres, og det er helt rett å bite den som prøver å ta det vekk.

Grunnen til at han er sinna på deg med bare enkelte ting, er at de har høyere verdi enn det andre, dvs at det smaker/lukter bedre. Ikke gi han slikt om han ikke kan få ligge i fred å spise det opp!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes ikke det er rart at han blir sint, og reagerer.

Hvorfor tar du det fra han når du først har gitt han det?

Da lærer han jo at han burde forsvare maten sin, for du tar det jo fra han.

Han er fortsatt en baby, men du burde virkelig ikke fortsette å ta fra han maten, for det kommer ikke til å bli gøy når han blir stor.

Det er hans mat, du har gitt han den, og da må du ha respekt for at han spiser, og la han være.

Barn må også lære at hunden skal få være helt i fred når det er mat på gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke ta fra han maten. Det du gjør da er å gi han en grunn til å passe på den - for passer han ikke på den så tar du den jo. I stede kan du, når du gir han ting han synes er ekstra godt, gå bort og gi han noe enda bedre. Noen ostebiter, pølsebiter, etc. Hiv de bort eller legg de hos han om det går bra. Med tid og stunder vil han antageligvis forstå at du ikke skal ta fra han maten og han trenger ikke passe på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har altid lurt på hvorfor jeg har hunder som jeg kan ta maten ut og inn i kjeften av uten at dem reagerer mer enn å sette seg ned å se på meg.

Ene tingen som jeg har gjort er i hvertfall å la dem spise i fred, så går står jeg rundt maten godisen den spiser, snakker til hunden, klør den på krysset alt dette mens den får ha maten i fred og kanskje går jeg inn og tester om det er mulig å ta i fra hunden mat. Jeg innfører en og en ting av gangen og venter med å innføre noe nytt til at valpen er så sikker på meg at den ikke reagerer på det jeg gjør. Jeg prøver å ikke være for intens eller stresset men helt naturlig. På tiden fra 8 uker og til 16 uker så har jeg kanskje testet å ta fra valpen mat en gang. Den siste tok det faktisk tre måneder før jeg testet. Det kommer ann på reaksjonene til valpen mens jeg gjør alt det andre. Også hver gang dem skal få noe som godis/mat osv så er det sitt og versegod før dem får ta, det blir dem hjernevasket på og alle 7 har reagert likt nemlig med å sette seg og se på meg om dem kan få godteriet/maten. Så begynner å tro at det har noe for seg.

Liker også forslaget over her med å gi ekstra gode godbiter mens valpen gnager på det ekstra gode

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å glemme den gangen jeg prøvde å ta fra 12 uker gamle Yari rå laks (for å plukke ut beina, sleipingen bytta bit med morra). Det var MIN skyld at hun beit meg, for å si det sånn. :icon_redface: Men jeg innbiller meg at valper liksom har litt ressursforsvar inntil en viss alder også.

Jeg syns han skal få spise greiene sine i fred. Han flyr i armen din fordi du ikke hører på første advarsel. Du kan lære han å bytte, men da må det du har vært bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg missforstår, men bassert på dette "kan ta i matskålen når han spiser, ta godbiter fra munnen og slikt, men med en gang han får jumbone eller dentastix og jeg skal ta det ifra han " (klipt fra ditt innlegg) så synes jeg ikke det er noe rart at han reagerer, for når jeg leser den setningen så får jeg inntrykk av at du flere ganger har tatt i matskålen, tatt ting fra munnen på han og tar fra han bein og dentastix etter han har fått det, og hva lærer du han da? Jo du lærer han at han må passe på maten sin før du kommer og tar den.

Klart, noen ganger må man, men det er gjerne så sjeldent at de ikke får noe forsvar av det, når man driver og "trener" på det derimot da skjer det så ofte at det bare skaper motsatt effekt hos hunden. Fra nå av så gir du kun ben/dentastix/mat og andre gode ting når han får ha det i fred da begynner han nok og slappe av mer han også, og om du MÅ ta fra han noe så gjør du det og tuller han da så smeller du til en gang og ber han drite i det og de resterende 99 gangene av 100 får han ha det i fred. Kommer det barn så har du to valg, ta vekk ben osv mens de er der om du er redd for og miste kontrollen eller legg bikkja i bur/annet rom/kompostbinge eller andre plasser den får være i fred til den har spist opp også kan du slippe den inn/ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan i grunnen bare si som de andre i tråden; hvorfor i all verden driver du og tar fra han ting du har gitt han hele tiden? Både i matskålen og godbiter ellers? Har du ikke tenkt å la han spise noe til han er ferdig, la være å gi han det i utgangspunktet.

Du har lært hunden din at du ikke er trygg å ha rundt mat og godbiter, du tar ting fra han. Derfor "renner" han i armen din. (regner med at det er lokal dialekt for at han flyr på deg og biter deg i armen?)

Jeg har aldri noensinne tatt fra hundene mine noe i matskålen. Hvorfor i alle dager skal jeg det? De har fått det, det er deres.

Hvis du er redd for småbarn rundt hunden, la være å mate hunden mens det er småbarn i nærheten. Så enkelt er det. La være å gi hunden noe som helst spiselig når det er barn tilstede, for mat eller snacks er en ressurs hunden kan finne på å ville beskytte uansett. Man gir ikke hunden en kilde til konflikt hvis det er andre hunder eller barn i nærheten. Evt får man sitte klistret og holde oppsyn, og passe på at ingen barn nærmer seg. Barn har godt av å få beskjed og lære at "NÅ ligger du unna hunden, ikke rør når han spiser. Aldri!" Barn skal uansett ikke svime skjødesløse rundt uten oppsyn i nærheten av en hund eller to.

Hvis jeg en sjelden gang har behov for å ta fra mine to hunder noe tyggebein eller noe de har fått å kose seg med, er det avledning og byttehandel som gjelder. Jeg går ikke bare rett bort og stjeler noe ut av munnen deres! Det som kan skje, er for eksempel en gang jeg så at det var i ferd med å løsne en stor skinnklumpebit fra et tyggebein hannhunden min hadde fått. Han lå på sofaen med det. Jeg ble redd han skulle få den biten helt løs og forsøke og svelge den, og at den da skulle sette seg fast i halsen hans og kvele han. For å ta det fra han, ba jeg sønnen min gå inn på pc-rommet mitt, der jeg har en kommode full av godsaker. Bl.a. tørket kyllingnakke. Da sønnen min gikk inn dit, sa han bare høyt ordet "kylling", og da løp begge hundene etter han. Det ødelagte tyggebeinet ble liggende forlatt igjen i sofaen, og jeg kunne ta det og kaste det. Hannhunden fikk en bit tørket kyllingnakke i rommet ved siden av, og var like glad og fornøyd.

Byttehandel og avledning i ett :- )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner dere tror at jeg tar ifra han ofte, det var dårlig formulert av meg!

bruker ikke det skjønner dere :-) jeg prøvde bare å teste han for å se om han var slik på alt. jeg har jo tidligere hatt han på fanget når han har hatt godbiter uten problem, kunne flytte på det hvis det dultet borti låret og slikt uten problem. tror det ble mye oppstyr og for igår mistet han to hjørnetenner og noen flere tenner... tror kanskje det rett og slett ble for mye på en gang, når det i tillegg klør innmari i munnen og alt er løst! må ta meg selv i nakken og ikke bli overstresset hundeeier! skal heller fokusere på å gjøre slikt som noen av dere skrev :-) byttehandel og slikt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner dere tror at jeg tar ifra han ofte, det var dårlig formulert av meg!

bruker ikke det skjønner dere :-) jeg prøvde bare å teste han for å se om han var slik på alt. jeg har jo tidligere hatt han på fanget når han har hatt godbiter uten problem, kunne flytte på det hvis det dultet borti låret og slikt uten problem. tror det ble mye oppstyr og for igår mistet han to hjørnetenner og noen flere tenner... tror kanskje det rett og slett ble for mye på en gang, når det i tillegg klør innmari i munnen og alt er løst! må ta meg selv i nakken og ikke bli overstresset hundeeier! skal heller fokusere på å gjøre slikt som noen av dere skrev :-) byttehandel og slikt :-)

Prøv det du. Han er også ung og i tillegg til irritasjon rundt tannfelling så kan det være litt ekstra hormoner som klusser litt i perioder. Ikke stress med det og bare la han bli trygg så går det nok helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...