Gå til innhold
Hundesonen.no

Kensington Gate Collies - kull nummer 2 - take 2 (side 4)


Recommended Posts

Skrevet

Har ikke vært noe flink til å følge med på sonen i år, så tenkte jeg skulle lage en kulltråd sånn at jeg kanskje kikker innom oftere (og dermed også holder meg oppdatert på hva Lill plaprer om og refererer til halve tiden ;) ).

Kennelens første kull ble til i sommer og det var en helt fantastisk opplevelse. Hannen var på lån fra USA og han bor fremdeles hos meg. Parringen gikk pinlig bra. Makan til billig tøyte. Fødselen gikk veldig fint og det kom 4 tricolor valper 9. mai (mellom kl 18 og 22 - veldig grei tispe jeg har, nemlig), to gutter og to jenter - en av jentene døde første dagen, sannsynligvis var det en ulykke. De tre gjenværende fikk en kjempefin start på livet med den fineste sommeren på lang tid - de var "frittgående" på tunet sammen med hele hundeflokken. Nå er valpene 7,5 mnd gamle og fantastisk flotte både anatomisk og mentalt. Jeg beholdt tispa (Kensington Gate One "Kayleigh") som er meget lovende - har stilt henne en gang som valp og ble BIS4 på Retrieverklubbens valpeshow i Langesund. Den største hannen (Kensington Gate Alpha Strike "Tank") bor hos dyktige forvert Maritus på sonen. Tredje hannen (Kensington Gate Prototype "Niko") bor i Østfold.

stacks_image_404.jpg

Mackenzie og lille Kayleigh

stacks_image_30.jpg

Kayleigh 7 mnd gammel

Mackenzie har vist seg som en god mor som har gitt videre av sine positive egenskaper. Jeg planlegger derfor kull nummer to og har tro på at det vil gi veldig gode resultater.

Mor: Seamist Lavender Ice "Mackenzie"

2013-02-27.jpg

stacks_image_47.jpg

Mackenzie er en 4 år gammel tispe av tre kvart amerikansk avstamming, den resterende kvarten er svenske brukslinjer. Hennes maternale oldemor var brukschampion og mange av hennes slektninger konkurrerer i hovedsaklig spor og LP. Hun har en storesøster (samme komb) som er godkjent redningshund i NRH. Hun selv har ikke fått sjansen til å bevise sine latente egenskaper grunnet lat og feig eier, men hun har om ikke annet gjennomført MH på en meget god måte. I Sverige har de hos collie noe som heter Mental-Index, som beregner forventet arvbarhet for forskjellige mentale egenskaper på grunnlag av MH-resultater til individ+slekt. Gjennomsnittet er regnet utifra flere tusen individer. På egenskapen Nyfikenhet/Orädsla scorer Mackenzie 136 poeng og innehar med det nest høyeste sum (høyeste er hennes mor) på denne egenskapen av alle collies med registrert MH i Sverige. På alle andre egenskaper scorer hun over - og tildels langt over - gjennomsnittet.

Hun har på en god måte gjennomgått mentaltest hos Antrozoologisenteret i forbindelse med godkjenning som besøkshund i forskningsprosjektet Dyrebar Omsorg, der hun har gjort suksess som besøkshund hos eldre med demens.

Hjemme er hun avdelingssjef i flokken på 5. Hun imidlertid behøver aldri å bevise noe. Med valper er hun trygg og rettferdig. Obsternasige ungdommer og kåte hanner får "three strikes" før hun rask som en ninja legger dem i bakken. Når de tar poenget, er hun helt ferdig med saken. Hun er ganske uavhengig og ikke noen borrelåshund, men er allikevel svært trivelig og omgjengelig med folk. Stoler på henne mer enn noen annen hund.

Eksteriørt er hun en velbygget hund med en spesielt god overlinje. Jeg skulle gjerne hatt mer vinkler bak og det er en del detaljer jeg skulle ha ønsket bedre. Hun har vært stilt ut 12 ganger i Norge og har 2 små Cert. Prøver oss på storcertet på NKK Bø. En blå har hun fått, ellers rødt. Hun har vært stilt en gang i Sverige med Cert.

page9_1.jpg

Mackenzies far KORAD SUCh NUCh Twin City Beyond The Sea (USA imp)

ice_web1.jpg

Mackenzies mor SUCh DUCh Seamist Snowstar

Video av mor 10 år gammel - særdeles vital og velkonstruert

Som sist gjør jeg det så vanskelig som mulig ved å velge en hanne som bor langt borte. Sist hentet jeg hannen fra USA. Denne gangen planlegger jeg elskovsekspedisjon til Serbia, til en ung hanne som også opprinnelig er fra USA.

Far: Wyndlair Dallinaire American Dream "Brody"

stacks_image_227.jpg

stacks_image_218.jpg

Video av Brody som 6 mnd valp

Brody ble importert til Serbia fra USA og har en ganske unik stamtavle. Han har et kraftfullt og langt steg, noe jeg ønsker å ta med videre. Han har også penere hodedetaljer enn Mackenzie. Hans største svakhet er en rak overarm og noe svak mellomhånd, men der veier Mackenzie opp. Brody er kjent for sitt positive, omgjengelige og sosiale vesen. Han har gjort en sterk debut i ringen og ble i sin første måned som junior Serbisk, Rumensk og Kroatisk juniorchampion. Han har også blitt Junior BIS og Res-BIS på internasjonale utstillinger.

Han er forhåndsrøntget fri (pga eiers nyskjerrighet), men skal røntges offisielt i disse dager.

IMG_4018-filtered.jpg

Mackenzie løper med korte intervaller. Hun ble parret i mars og hadde sitt høstløp nå i oktober, en måneds tid etter normalen. Om hun fortsetter de normale intervallene, løper hun igjen i slutten av mars. Satser på å fly - Mackenzie har ikke flydd før, men hun er såpass trygg at jeg ikke tror hun vil blunke av det. Serbia er dessverre ikke et listeført tredjeland, så har sendt avgårde blodprøve for titertest.

Jeg holder fingrene krysset for at det blir valper og ikke minst at jeg ikke behvøver å skuffe like mange valpekjøpere som sist - det var skikkelig trist - hadde nemlig en valpeliste/venteliste på 20 og det ble til at kun én valp ble solgt. På skrivende tidspunkt bør det helst komme 6 valper eller fler - har mange fantastiske og kyndige hjem som ønsker seg valp fra nettopp denne kombinasjonen, så håper at vi kan glede mange av dem denne gangen.

  • Like 14
  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Cat's out of the bag! Jeg har fått lov til å ha Brody hjemme hos meg i en periode, så jeg slipper å fly noe sted med Mackenzie. Nå har jeg hentet han og han er bare herlig. Går sammen med mine andre t

Da er det ikke lenger tvil - testen er gjort og positiv-streken lyste umiddelbart langt sterkere enn kontrollstreken. Dessuten har hun gått opp 1,5 kg siden fredag..! Hurra!

6 valper senere..! Det ble 3 tric gutter, 1 blå gutt, 1 tric jente, 1 blå jente. De hadde en veldig god fødselsveikt på 295-393 g og alle var ekstremt sterke og aktive. Mor koser seg. De før

Skrevet

Oh, lykke til, dette blir spennende! Serbia er ingen svipptur, men samtidig tenker jeg i mitt hode at det er ett fett om en flyr til Bodø eller Beograd, når en først må fly. Og hun har jo bevist at hun lar seg parre og blir drektig, så da satser vi på at det blir en fruktbar tur!

Jeg antar serberen ikke har avkom fra før av, når han ikke er røntget? Har du bedt om sædtest?

Etter at X'en har gått tom så mange ganger, har jeg blitt litt fiksert på det, og vil fra nå av ha fersk sædtest så en slipper å ha det som en bekymring i bakhodet om tispa går tom..

  • Like 1
Skrevet

Oh, lykke til, dette blir spennende! Serbia er ingen svipptur, men samtidig tenker jeg i mitt hode at det er ett fett om en flyr til Bodø eller Beograd, når en først må fly. Og hun har jo bevist at hun lar seg parre og blir drektig, så da satser vi på at det blir en fruktbar tur!

Jeg antar serberen ikke har avkom fra før av, når han ikke er røntget? Har du bedt om sædtest?

Etter at X'en har gått tom så mange ganger, har jeg blitt litt fiksert på det, og vil fra nå av ha fersk sædtest så en slipper å ha det som en bekymring i bakhodet om tispa går tom..

Svømmerne er inspisert og godkjent! :fisker:

Regner med det kommer en tric Vienna til meg denne hang!

Denne hang! :fisker: Men - ja! Det håper jeg også!

  • Like 2
Skrevet

Svømmerne er inspisert og godkjent! :fisker:

Det er jo ingen grunn til at en ung og frisk hannhund ikke skal ha svømmere, men brent barn skyr ilden eller noe sånt, selv om det ikke har vært grunn til å tro at det har vært noe galt med sædkvaliteten på X'ens partnere (to av tre hadde fersk sædtest, og den tredje fikk store kull før og etterpå - men jeg hadde nok bekymret meg grønn om jeg ikke visste at de hadde det de skulle ha for hver gang hun gikk tom... Det er jo typisk norsk å lete etter forklaringer hvor som helst.)

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ingen grunn til at en ung og frisk hannhund ikke skal ha svømmere, men brent barn skyr ilden eller noe sånt, selv om det ikke har vært grunn til å tro at det har vært noe galt med sædkvaliteten på X'ens partnere (to av tre hadde fersk sædtest, og den tredje fikk store kull før og etterpå - men jeg hadde nok bekymret meg grønn om jeg ikke visste at de hadde det de skulle ha for hver gang hun gikk tom... Det er jo typisk norsk å lete etter forklaringer hvor som helst.)

I dette tilfellet har eierne testet sædkvaliteten uoppfordret i september fordi vi planlegger å reise så langt. De hadde en høyløpsk tispe og benyttet anledningen til å sjekke. Han utviste høy libido, ga mye sæd av god kvalitet. Han er ett og et halvt år gammel og kunne i teorien allerede vært brukt, men han er en veldig fremmed type for oppdrettere flest der borte og han vil neppe bli brukt mye i det hele tatt. De har tenkt å bruke ham på en egen tispe som også kommer i løp på vårparten.

Skjønner forøvrig veldig godt hva du mener. Selv om ting går galt, så er det ikke noe gøy å ikke vite hva/hvem man kan legge skylden på...

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Åååå så fine foreldre, sonen kommer til å bli farlig fremover. Hele 2 colliekull! :wub: Masse lykke til med valpeplaner og parringsreise! :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Valpelista er nå mer enn full, flere måneder før løpetiden og uten annonsering (utenom kunngjøring på egen hjemmeside). Føler meg priviligert som kan velge og vrake i fantastiske hjem. Samtidig kjenner jeg veldig på frykten for å skuffe de håpefulle kjøperne. Første parringen i 2012 var insemineringsprosjektet fra ******* og tispa gikk tom. I fjor ble det bare tre valper og kun én ble til salgs. Begge gangene ble jeg derfor nødt til å skuffe mange og det var utrolig kjipt. Enkelte sørger jo, regelrett. Nå som "alle" tisper går tomme (føles det ut som), kommer det tett på. Men får prøve å la være å ta sorgene på forskudd. Det blir som det blir.

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Nå er det løpetid i huset, ikke på Mackenzie, men hennes datter. Blir spennende å se hvor lenge det blir til Mackenzie løper - jeg har regnet med at hun begynner i overgangen mars/april, men det kan jo hende at dette setter henne i gang før antatt. Enn så lenge ingen tegn.

Mackenzie har siden sist halt Championatet i land og Brody har vært på to internasjonale utstillinger der han har blitt BIR med CACIB begge ganger.

1514521_10152163660776111_1747618302_n.j

  • Like 7
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...