Gå til innhold
Hundesonen.no

Kensington Gate Collies - kull nummer 2 - take 2 (side 4)


Kensington Gate
 Share

Recommended Posts

Har ikke vært noe flink til å følge med på sonen i år, så tenkte jeg skulle lage en kulltråd sånn at jeg kanskje kikker innom oftere (og dermed også holder meg oppdatert på hva Lill plaprer om og refererer til halve tiden ;) ).

Kennelens første kull ble til i sommer og det var en helt fantastisk opplevelse. Hannen var på lån fra USA og han bor fremdeles hos meg. Parringen gikk pinlig bra. Makan til billig tøyte. Fødselen gikk veldig fint og det kom 4 tricolor valper 9. mai (mellom kl 18 og 22 - veldig grei tispe jeg har, nemlig), to gutter og to jenter - en av jentene døde første dagen, sannsynligvis var det en ulykke. De tre gjenværende fikk en kjempefin start på livet med den fineste sommeren på lang tid - de var "frittgående" på tunet sammen med hele hundeflokken. Nå er valpene 7,5 mnd gamle og fantastisk flotte både anatomisk og mentalt. Jeg beholdt tispa (Kensington Gate One "Kayleigh") som er meget lovende - har stilt henne en gang som valp og ble BIS4 på Retrieverklubbens valpeshow i Langesund. Den største hannen (Kensington Gate Alpha Strike "Tank") bor hos dyktige forvert Maritus på sonen. Tredje hannen (Kensington Gate Prototype "Niko") bor i Østfold.

stacks_image_404.jpg

Mackenzie og lille Kayleigh

stacks_image_30.jpg

Kayleigh 7 mnd gammel

Mackenzie har vist seg som en god mor som har gitt videre av sine positive egenskaper. Jeg planlegger derfor kull nummer to og har tro på at det vil gi veldig gode resultater.

Mor: Seamist Lavender Ice "Mackenzie"

2013-02-27.jpg

stacks_image_47.jpg

Mackenzie er en 4 år gammel tispe av tre kvart amerikansk avstamming, den resterende kvarten er svenske brukslinjer. Hennes maternale oldemor var brukschampion og mange av hennes slektninger konkurrerer i hovedsaklig spor og LP. Hun har en storesøster (samme komb) som er godkjent redningshund i NRH. Hun selv har ikke fått sjansen til å bevise sine latente egenskaper grunnet lat og feig eier, men hun har om ikke annet gjennomført MH på en meget god måte. I Sverige har de hos collie noe som heter Mental-Index, som beregner forventet arvbarhet for forskjellige mentale egenskaper på grunnlag av MH-resultater til individ+slekt. Gjennomsnittet er regnet utifra flere tusen individer. På egenskapen Nyfikenhet/Orädsla scorer Mackenzie 136 poeng og innehar med det nest høyeste sum (høyeste er hennes mor) på denne egenskapen av alle collies med registrert MH i Sverige. På alle andre egenskaper scorer hun over - og tildels langt over - gjennomsnittet.

Hun har på en god måte gjennomgått mentaltest hos Antrozoologisenteret i forbindelse med godkjenning som besøkshund i forskningsprosjektet Dyrebar Omsorg, der hun har gjort suksess som besøkshund hos eldre med demens.

Hjemme er hun avdelingssjef i flokken på 5. Hun imidlertid behøver aldri å bevise noe. Med valper er hun trygg og rettferdig. Obsternasige ungdommer og kåte hanner får "three strikes" før hun rask som en ninja legger dem i bakken. Når de tar poenget, er hun helt ferdig med saken. Hun er ganske uavhengig og ikke noen borrelåshund, men er allikevel svært trivelig og omgjengelig med folk. Stoler på henne mer enn noen annen hund.

Eksteriørt er hun en velbygget hund med en spesielt god overlinje. Jeg skulle gjerne hatt mer vinkler bak og det er en del detaljer jeg skulle ha ønsket bedre. Hun har vært stilt ut 12 ganger i Norge og har 2 små Cert. Prøver oss på storcertet på NKK Bø. En blå har hun fått, ellers rødt. Hun har vært stilt en gang i Sverige med Cert.

page9_1.jpg

Mackenzies far KORAD SUCh NUCh Twin City Beyond The Sea (USA imp)

ice_web1.jpg

Mackenzies mor SUCh DUCh Seamist Snowstar

Video av mor 10 år gammel - særdeles vital og velkonstruert

Som sist gjør jeg det så vanskelig som mulig ved å velge en hanne som bor langt borte. Sist hentet jeg hannen fra USA. Denne gangen planlegger jeg elskovsekspedisjon til Serbia, til en ung hanne som også opprinnelig er fra USA.

Far: Wyndlair Dallinaire American Dream "Brody"

stacks_image_227.jpg

stacks_image_218.jpg

Video av Brody som 6 mnd valp

Brody ble importert til Serbia fra USA og har en ganske unik stamtavle. Han har et kraftfullt og langt steg, noe jeg ønsker å ta med videre. Han har også penere hodedetaljer enn Mackenzie. Hans største svakhet er en rak overarm og noe svak mellomhånd, men der veier Mackenzie opp. Brody er kjent for sitt positive, omgjengelige og sosiale vesen. Han har gjort en sterk debut i ringen og ble i sin første måned som junior Serbisk, Rumensk og Kroatisk juniorchampion. Han har også blitt Junior BIS og Res-BIS på internasjonale utstillinger.

Han er forhåndsrøntget fri (pga eiers nyskjerrighet), men skal røntges offisielt i disse dager.

IMG_4018-filtered.jpg

Mackenzie løper med korte intervaller. Hun ble parret i mars og hadde sitt høstløp nå i oktober, en måneds tid etter normalen. Om hun fortsetter de normale intervallene, løper hun igjen i slutten av mars. Satser på å fly - Mackenzie har ikke flydd før, men hun er såpass trygg at jeg ikke tror hun vil blunke av det. Serbia er dessverre ikke et listeført tredjeland, så har sendt avgårde blodprøve for titertest.

Jeg holder fingrene krysset for at det blir valper og ikke minst at jeg ikke behvøver å skuffe like mange valpekjøpere som sist - det var skikkelig trist - hadde nemlig en valpeliste/venteliste på 20 og det ble til at kun én valp ble solgt. På skrivende tidspunkt bør det helst komme 6 valper eller fler - har mange fantastiske og kyndige hjem som ønsker seg valp fra nettopp denne kombinasjonen, så håper at vi kan glede mange av dem denne gangen.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Cat's out of the bag! Jeg har fått lov til å ha Brody hjemme hos meg i en periode, så jeg slipper å fly noe sted med Mackenzie. Nå har jeg hentet han og han er bare herlig. Går sammen med mine andre t

Da er det ikke lenger tvil - testen er gjort og positiv-streken lyste umiddelbart langt sterkere enn kontrollstreken. Dessuten har hun gått opp 1,5 kg siden fredag..! Hurra!

6 valper senere..! Det ble 3 tric gutter, 1 blå gutt, 1 tric jente, 1 blå jente. De hadde en veldig god fødselsveikt på 295-393 g og alle var ekstremt sterke og aktive. Mor koser seg. De før

Oh, lykke til, dette blir spennende! Serbia er ingen svipptur, men samtidig tenker jeg i mitt hode at det er ett fett om en flyr til Bodø eller Beograd, når en først må fly. Og hun har jo bevist at hun lar seg parre og blir drektig, så da satser vi på at det blir en fruktbar tur!

Jeg antar serberen ikke har avkom fra før av, når han ikke er røntget? Har du bedt om sædtest?

Etter at X'en har gått tom så mange ganger, har jeg blitt litt fiksert på det, og vil fra nå av ha fersk sædtest så en slipper å ha det som en bekymring i bakhodet om tispa går tom..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, lykke til, dette blir spennende! Serbia er ingen svipptur, men samtidig tenker jeg i mitt hode at det er ett fett om en flyr til Bodø eller Beograd, når en først må fly. Og hun har jo bevist at hun lar seg parre og blir drektig, så da satser vi på at det blir en fruktbar tur!

Jeg antar serberen ikke har avkom fra før av, når han ikke er røntget? Har du bedt om sædtest?

Etter at X'en har gått tom så mange ganger, har jeg blitt litt fiksert på det, og vil fra nå av ha fersk sædtest så en slipper å ha det som en bekymring i bakhodet om tispa går tom..

Svømmerne er inspisert og godkjent! :fisker:

Regner med det kommer en tric Vienna til meg denne hang!

Denne hang! :fisker: Men - ja! Det håper jeg også!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svømmerne er inspisert og godkjent! :fisker:

Det er jo ingen grunn til at en ung og frisk hannhund ikke skal ha svømmere, men brent barn skyr ilden eller noe sånt, selv om det ikke har vært grunn til å tro at det har vært noe galt med sædkvaliteten på X'ens partnere (to av tre hadde fersk sædtest, og den tredje fikk store kull før og etterpå - men jeg hadde nok bekymret meg grønn om jeg ikke visste at de hadde det de skulle ha for hver gang hun gikk tom... Det er jo typisk norsk å lete etter forklaringer hvor som helst.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ingen grunn til at en ung og frisk hannhund ikke skal ha svømmere, men brent barn skyr ilden eller noe sånt, selv om det ikke har vært grunn til å tro at det har vært noe galt med sædkvaliteten på X'ens partnere (to av tre hadde fersk sædtest, og den tredje fikk store kull før og etterpå - men jeg hadde nok bekymret meg grønn om jeg ikke visste at de hadde det de skulle ha for hver gang hun gikk tom... Det er jo typisk norsk å lete etter forklaringer hvor som helst.)

I dette tilfellet har eierne testet sædkvaliteten uoppfordret i september fordi vi planlegger å reise så langt. De hadde en høyløpsk tispe og benyttet anledningen til å sjekke. Han utviste høy libido, ga mye sæd av god kvalitet. Han er ett og et halvt år gammel og kunne i teorien allerede vært brukt, men han er en veldig fremmed type for oppdrettere flest der borte og han vil neppe bli brukt mye i det hele tatt. De har tenkt å bruke ham på en egen tispe som også kommer i løp på vårparten.

Skjønner forøvrig veldig godt hva du mener. Selv om ting går galt, så er det ikke noe gøy å ikke vite hva/hvem man kan legge skylden på...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Valpelista er nå mer enn full, flere måneder før løpetiden og uten annonsering (utenom kunngjøring på egen hjemmeside). Føler meg priviligert som kan velge og vrake i fantastiske hjem. Samtidig kjenner jeg veldig på frykten for å skuffe de håpefulle kjøperne. Første parringen i 2012 var insemineringsprosjektet fra ******* og tispa gikk tom. I fjor ble det bare tre valper og kun én ble til salgs. Begge gangene ble jeg derfor nødt til å skuffe mange og det var utrolig kjipt. Enkelte sørger jo, regelrett. Nå som "alle" tisper går tomme (føles det ut som), kommer det tett på. Men får prøve å la være å ta sorgene på forskudd. Det blir som det blir.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå er det løpetid i huset, ikke på Mackenzie, men hennes datter. Blir spennende å se hvor lenge det blir til Mackenzie løper - jeg har regnet med at hun begynner i overgangen mars/april, men det kan jo hende at dette setter henne i gang før antatt. Enn så lenge ingen tegn.

Mackenzie har siden sist halt Championatet i land og Brody har vært på to internasjonale utstillinger der han har blitt BIR med CACIB begge ganger.

1514521_10152163660776111_1747618302_n.j

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...