Gå til innhold
Hundesonen.no

Non-stop Dogwear "sovepose"/hvilepose?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke prøvd den selv, men ei venninne har den. Skal man ha den med på lengre turer så er den stor og klumpete :) Jeg har jervenduk til mine, og er fornøyd med den :)

Er tenkt til bruk på telttur o.l :-) Men jervenduken må man vell kjøpe foret inni i tilegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er tenkt til bruk på telttur o.l :-) Men jervenduken må man vell kjøpe foret inni i tilegg?

Både jeg og venninna mi synes den er for klumpete til å dra med seg når man i tillegg har telt og sovepose til seg selv :)

Jeg har jervenduken som er foret :) Foret kan tas utav da det kun er knyttet fast :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og venninna mi synes den er for klumpete til å dra med seg når man i tillegg har telt og sovepose til seg selv :)

Jeg har jervenduken som er foret :) Foret kan tas utav da det kun er knyttet fast :)

Hvor kjøpte du jervenhiet? :-) Jeg satt å såg på den nå og det står at str stor er for hunder inntil 40kg. Finnes det større?

Link?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kjøpte du jervenhiet? :-) Jeg satt å såg på den nå og det står at str stor er for hunder inntil 40kg. Finnes det større?

Link?

Jeg tror ikke det finnes større (link) . Du kan jo høre om de kan lage større til deg? :)

Jeg kjøpte min på en dyrebutikk her nede. Ellers så er vel flere av sportskjedene forhandler av jerven, og de kan nok ta inn til deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også non stop sin virker veldig stor om du skal gå med oppakning på langtur. Jeg må innrømme at jeg ikke helt stoler på at jegerens hvilepose er varm nok for tynnpelsede hunder om man skal sove i telt sent på høsten eller ihvertfall på vinteren (ja, jeg tar også med liggunderlag til hunden).

Min løsning, enn så lenge, er en ekstra kile til soveposen og vips går både hund og eier oppi. Men dersom man skal ha det kun til stopp på veien så virker jervenduk/hvilepose som en god løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også non stop sin virker veldig stor om du skal gå med oppakning på langtur. Jeg må innrømme at jeg ikke helt stoler på at jegerens hvilepose er varm nok for tynnpelsede hunder om man skal sove i telt sent på høsten eller ihvertfall på vinteren (ja, jeg tar også med liggunderlag til hunden).

Min løsning, enn så lenge, er en ekstra kile til soveposen og vips går både hund og eier oppi. Men dersom man skal ha det kun til stopp på veien så virker jervenduk/hvilepose som en god løsning.

Ah, vi har jo samme rase?? (hvor kommer dalmisen din fra??) :-)

Mitt bruk:

*Telttur vår-sommer-høst, ikke vinter ;-) Skal brukes på kvelden om han begynner å fryse og på natten når vi skal sove (Kan ligge halvveis oppå meg samtidig! Jeg kan glatt hive på ett tynt dekken i tilegg.)

*Jeg kunne også tenkt meg å brukt den ved lengre pauser/rastepauser på vinteren når vi er på skitur. Påsken i fjor f.eks så måtte han ligge på fanget mens vi rastet. Så å kunne slenge han i en hvilepose så han får slappet av, slipper å fryse (dyp snø som vil si snø der han har meeeget lite pels som lysken, buken o.l).

*Vil gjerne kunne stappe begge hundene nedi. Tilfelle Vegas fryser og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Dytter opp igjen en gammel tråd jeg...

Vurderer å kjøpe jervehiet til bikkja, men er litt usikker på om det faktisk trengs. Jeg er en ganske nitidig gramjeger når jeg først pakker sekken for langtur, så noe store, tunge greier får ikke bli med, men jeg tar selvfølgelig med det som trengs for å holde dyret varmt.

Han har jo forholdsvis mye pels, så noe voldsomme greier trengs ikke, samtidig blir han jo kald dersom han har blitt våt av snø eller regn. Bruken blir først og fremst på telttur høst/vår/vinter, evt. på lengre dagsturer om vinteren dersom det skulle bli behov.

Noen som har praktiske erfaringer med slik pose? Når trengs det på hundene deres? Og er det kanskje et alternativ med et tykt dekken rett og slett, og et ekstra liggeunderlag, evt. sørge for at han har plass på mitt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dytter opp igjen en gammel tråd jeg...

Vurderer å kjøpe jervehiet til bikkja, men er litt usikker på om det faktisk trengs. Jeg er en ganske nitidig gramjeger når jeg først pakker sekken for langtur, så noe store, tunge greier får ikke bli med, men jeg tar selvfølgelig med det som trengs for å holde dyret varmt.

Han har jo forholdsvis mye pels, så noe voldsomme greier trengs ikke, samtidig blir han jo kald dersom han har blitt våt av snø eller regn. Bruken blir først og fremst på telttur høst/vår/vinter, evt. på lengre dagsturer om vinteren dersom det skulle bli behov.

Noen som har praktiske erfaringer med slik pose? Når trengs det på hundene deres? Og er det kanskje et alternativ med et tykt dekken rett og slett, og et ekstra liggeunderlag, evt. sørge for at han har plass på mitt? :)

Jeg har jervehiet til begge mine. Ambullen elsker posen sin. Hun ligger gjerne i posen selv om det ikke er så kaldt. Hvis jeg hadde bygd opp pelsen til mine to, så hadde det nok ikke vært så stort behov. Men siden begge hundene mine bor inne, så trenger jeg jervehiet på tur. Når de er veldig slitne, så merker jeg at de er veldig pinglete ifht. kulde.

Det er stor forskjell på dekken og jervehiet. Det blir veldig varmt inne i posen, og det dekker hele kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jervehiet til begge mine. Ambullen elsker posen sin. Hun ligger gjerne i posen selv om det ikke er så kaldt. Hvis jeg hadde bygd opp pelsen til mine to, så hadde det nok ikke vært så stort behov. Men siden begge hundene mine bor inne, så trenger jeg jervehiet på tur. Når de er veldig slitne, så merker jeg at de er veldig pinglete ifht. kulde.

Det er stor forskjell på dekken og jervehiet. Det blir veldig varmt inne i posen, og det dekker hele kroppen.

Jeg vil se bilde av Kumerten inni posen sin! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har jervehiet med innerpose. Det var kjærlighet ved første blikk. Fikk han ikke utav posen og måtte velte han ut. Så tilbake på hytta hoppet han gjerne inni den der også.

post-5394-0-11117500-1404301354_thumb.jp

post-5394-0-31036200-1404301377_thumb.jp

post-5394-0-95799500-1404301408_thumb.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jervehiet til begge mine. Ambullen elsker posen sin. Hun ligger gjerne i posen selv om det ikke er så kaldt. Hvis jeg hadde bygd opp pelsen til mine to, så hadde det nok ikke vært så stort behov. Men siden begge hundene mine bor inne, så trenger jeg jervehiet på tur. Når de er veldig slitne, så merker jeg at de er veldig pinglete ifht. kulde.

Det er stor forskjell på dekken og jervehiet. Det blir veldig varmt inne i posen, og det dekker hele kroppen. 

Takk for input! Jeg merker også at min fryser lettere når han er sliten og det er klart det blir forskjell på sekken og hel pose ja... Tror nok jeg skal investere i en jervehi-pose til bølla mi, har du med for til begge dine? Har ikke du både ambull og shiba? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil se bilde av Kumerten inni posen sin! :wub:

Jeg har dessverre ikke noen bilder av hun i den. :( Hun ligger kun i den når hun er veldig sliten og kald, og da er jeg også veldig sliten og kald. :P

Takk for input! Jeg merker også at min fryser lettere når han er sliten og det er klart det blir forskjell på sekken og hel pose ja... Tror nok jeg skal investere i en jervehi-pose til bølla mi, har du med for til begge dine? Har ikke du både ambull og shiba? :)

Jeg har ambull og shiba, ja. Så det er ganske stor forskjell i pelskvalitet. Det er for det meste kun Lizzy som jeg har med pose til på tur. Kuma trenger kun når det blir veldig kaldt og vi skal slappe av lenge eller sove ute. Kuma hadde nok klart seg uten, men jeg ødelegger pelsen hennes ved å ha hun under dyna om vinteren. :wub:

Jeg har ikke innerpose. Det blir varmt nok uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja, da hadde jeg visst bestilt meg jervehiet. Er på salg hos fjellsport.no om dagen, om det er flere som er interessert :)

Takk for råd, håper at bikkja blir fornøyd!

 

Ooh, salg,takk for tips :)

Hvilken størelse bestillte du? Toller og pinscher burde vel være noenlunde like der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  

Ooh, salg,takk for tips :)

Hvilken størelse bestillte du? Toller og pinscher burde vel være noenlunde like der.

Jeg bestilte den minste, som heter medium. Er visstnok for hunder opp til 20 kg, så dyret mitt er egentlig akkurat litt på grensa, men jeg satser på det går bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...