Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har dobbeltseng (vet ikke helt hvor bred den er), og jeg har en liten hund på 10 kg. Likevel klarer han å nærmest skvise meg ut i kanten slik at jeg får et knøttlite område å ligge på. Det er ganske imponerende i seg selv. Tror det er en egen evne medfødt hos hunder,

Skrevet

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Gubben har ikke den refleksen så alt sengetøy måtte skiftes inatt. Jeg våkner, jeg vekker han, jeg får ikke kastet ned pi pga ting på min side og han er tydeligvis et sosehode som ikke klarte å lokalisere bikkja.
  • Like 2
Skrevet

Her sover begge hundene i senga. Ganzie har alltid hatt fast plass under dyna, i armkroken min. Nå som Inya har kommet i hus hender det at Inya er først ute og dermed kaprer plassen. Kan nesten se på Ganzie at hun blir fornærmet, hun legger seg da i fotenden, oppå dyna og ligger og skuler :lol:
Så da må jeg rydde plass så begge to kan ligge i armkroken :lol: (kanskje greit t jeg har relativt små hunder :P

Ah ja... hundesonen. Det eneste stedet man kan snakke om slikt uten å bli sett på som crazy doglady :banana-santa:

Selvsagt sover hundene i senga :sleep: Har hatt noen kunder som noget beskjemmet har innrømmet at hunden sover i senga, og de blir så glade når jeg sier at "det gjør da våre også" :queen: Mens folk som ikke har hunder ser på oss som vi er ville dyr, skulle tro vi hadde sagt at vi har hest i senga :lol:

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Ditto :lol:

Skrevet

Har 1.50 seng, og syns det blir litt trangt med to malamuter som vil breie seg + meg og samboer. Nå sover hundene stort sett ikke inne, men når de først kommer blir det fort trangt i senga. Sofaen kan jeg bare glemme å bruke :P

Skrevet

Er jo også ganske stor forskjell på hvordan vi 2-beinte sover også.. Jeg bruker veldig liten plass i sengen (sånn 1/5 av en 1.50 seng), mens mannebeinet som pleide å være her brukte jo nærmest 4/5 av sengen min da han presset meg inn i veggen..

Størrelse, sovemåte®, behov for dyner/puter ol. spiller jo også inn. Jeg har to enkeltdyner, 5 puter og et svært teppe i sengen (blir så ensom skjønner dere..) og dette tar jo nesten mer plass enn det jeg tar.

Skrevet

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Snakk om å klare å gå fra drømmeland til full våken på ekstremt kort tid. :lol:

Men jeg reagerer på alle unormale lyder fra de. Om det er piping, den sleikelyden, første brekningslyd eller at de går anderledes enn normalt. Kun den første hunden min har noen sinne rukket å spy i senga, men der bare kom alt opp uten så mye som et sleik eller brekninslyd...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ei seng på 150 med delte madrasser og grei overmadrass. Kjenner ingen kanter eller sprekker og senga rommer perfekt to collies, en buhund og en pappillonmix. :)

Alle har sine faste og selvvalgte plasser og ingen ser hårsåre ut om noen tar "feil" plass.

Skrevet

Har bare enkeltseng, så der er det ikke plass til noen hund gitt. Dessuten sover jeg urolig om natten, så da er det like greit at han ligger andre steder. Han har dog 2 senger og tre sofa'er å ligge på, så han mangler ikke akkurat steder å sove på.... :P

Skrevet

Nå er min hund en liten Sheltie, men er god plass i både 180 seng og "vanlig" liten seng. Dog ligger bikkja på feil plass noen ganger når jeg snur meg eller slenger ut armen, men til gjengjeld våkner jeg noen ganger uten hodepute- og når jeg snur meg ligger hunden i en ball og gliser i søvne på hodeputa. :lol:

Hadde vært plass til et par sheltier til i senga mi i alle fall- stor er den! :P

Skrevet

Nå siste tiden har jeg sovet på sofaen, fordi soverommet gjør at jeg får null søvn. Mens på sofaen blir det hvertfall 2-4 timer :lol: Men hvertfall, som regel er det Shensi sammenkrøllet bak knærna, Calvin (katt) inntil magen min, Aske (katt) halvveis hengende på hofta/låret og Nuka (katt) bak hodet :wub: Og det er ikke diger sofa, så vi ligger rimelig tett. Men det er jo så herlig! Elsker det rett og slett. Og om ingen vil ligge hos meg, så føles det som om noe mangler, og da får jeg ikke sove. Så når jeg våkner blir jeg overøst med lykkelig labbing, sleik, katter som maler, tramper og krever kos! Herlighet, det finnes ikke noe bedre.

Senga vår er diger, der er det plass til meg samboer, begge hundene og alle fire kattene uten problemer :)

Skrevet

Jeg har 1,20 seng og der sover meg og begge hundene. I vår var vi pluss en dobermann oppi der :) Vi ligger litt hulter til bulter, men det fungerer ganske så utmerket.

  • Like 1
Skrevet

Forøvrig. Har man med seg overnattingsgjest hjem, og hunden presterer å legge seg på hodet til vedkommende og de klager dagen etter, er IKKE korrekt svar "Du ligger på hundens plass". :lol:

  • Like 4
Skrevet

Forøvrig. Har man med seg overnattingsgjest hjem, og hunden presterer å legge seg på hodet til vedkommende og de klager dagen etter, er IKKE korrekt svar "Du ligger på hundens plass". :lol:

Kommer helt an på overnattingsgjesten :P
Skrevet

90-seng og kun en boston t. i sengen - regner med at nr 2 kommer snart også når han bare skjønner hvordan. Jeg har en meter høy seng for å unngå at hundene har "huskestue" der på dagtid (+ god plass til et par stk under sengen), så jeg har en stol stående ved fotenden som Moxy bruker som trapp for å komme opp...

Har en beardis oppi der også når det tordner - DA er det trangt. (beardisene hopper opp hvis "nøden" er stor)

Men klart greiere å kun forholde seg til en liten korthåret hund i sengen - enn disse store raggete beardisene, da.. Heldigvis er ikke noen av mine beardiser særlig glad i å ligge i senger - tror de synes det blir for varmt.

Men på hotell har jeg ofte litt plassproblemer, da - for DA er det både en og to beardiser som synes det er litt stas.

Hvis jeg av en eller annen grunn IKKE skulle ville ha noen av dem i sengen så fjerner jeg bare stolen (eller stenger døren)...

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...