Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan swoon'e hannhundeier på gata?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Alle hannhundeiere, se for dere følgende:

Dere har i løpet av de siste 4 mnd stadig vekk møtt en veldig hyggelig (og pen! Og reinslig!) dame på tur med sine to pene og glade tisper. De er av samme rase som din egen, og det er helt tydelig at hundene er skrekkelig begeistra for hverandre. Dere synes hundene til denne dama er helt fantastiske (sjøl om den tjukke kanskje er noe ivrig som type :D ), og benytter enhver anledning til å kose og ha dem nære. Denne dama har svært god kjennskap til hele slekta til bikkja deres viste det seg allerede første gang dere traff henne, der hun med en gang hun fikk vite hva hunden deres het og hvor gammel han er, visste hvilket kull han er fra og også er personlig venn med oppdretteren deres.

Dere synes det er viktig å fortelle om hunden deres, og skryter masse av hennes to.

Hva ville dere føle er den beste måten denne dama ved neste møte kan spørre om muligheten for at dere kan røntge og patellasjekke hunden deres mtp å bruke bikkja deres i avl, uten at det virker helt labradoodledesperat-aktig (hvor folk innrømmer å ha kasta seg over første og beste labradorhanne som kom deres vei)? :P Kontaktinformasjon er vanskelig å få ta i, og denne dama ønsker å snakke med disse menneskene, ikke sende en e-post (om den er å oppdrive, da det egentlig er sønnen i huset som står som eier av hunden) da det føles litt stalker-aktig.

PS: Dette er ikke et veldig hypotetisk scenario. :lol:

PS2: Dette ville i så fall vært tidenes mest geografisk nøyaktige anvendelse av den noe nedsettende termen "å parre med nabobikkja". :D

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kanskje blitt litt overrasket over å få en forespørsel sånn på gata, men på en annen side - hvis jeg ikke hadde helsetestet det som er vanlig å gjøre på rasen, ville jeg kanskje ikke vært hundre prosent oppdatert på hvordan det er vanlig/"anerkjent" å plukke ut avlspartner til tispa si, heller. :P

Det er jo bare å spørre rett ut neste gang du møter dem? Fortelle at ettersom du liker linjene til hunden og ikke minst hans væremåte osv, kunne du kanskje tenke deg å bruke ham i avl på tispa di. Men for at det skal være aktuelt vil du være sikker på at helsa er i orden også. Så om de er interesserte i å la hannen sin gå i avl, kunne de kanskje gå med på å gjøre de nødvendige helseundersøkelsene. Og la dem få litt betenkningstid, men sørge for å gi dem kontaktinformasjonen din (tlf-nr eller mail) så de kan ta kontakt når de har bestemt seg for om helseundersøkelsene er noe de er villige til å gjøre.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg liker hannhunden din veldig godt jeg, og lurte på om du var interessert i å la meg bruke han på tispa mi. Vel og merke dersom han tilfredstiller de helsemessige kravene. Jeg liker og kjenner linjene hans godt, og vet at de vil være kompatible med tispa mi sine. Dersom dette kunne være av interesse, jeg forstår jo at du ikke kan svare på det her og nå, men, mitt nummer er i så fall 1234567890.

Sånn, enkelt og greit hadde jeg likt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skal nok klare å si noe fornuftig, det er vel mer OM det er en kosher måte å spørre på... Jeg har jo fått noen avlsforespørsler på Aiko (som er kastrert, for stor, handicappa og med masse detaljfeil, men det snakker vi ikke om!) fra folk som vil ha valp etter hannhunden sin, og jeg blir like paff hver gang. :D

Men disse her "kjenner" jo oss nå. Og mtp at de tilsynelatende synes det er hyggelig å være litt sammen med oss og ikke minst det at de er opptatte av at jeg skal like hunden deres, så er det nok ikke heeelt kreisi å spørre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, siden de er naboer så ville jeg vel heller stukket bortom og tatt den praten enn å ta den random på gata :lol: Ellers enig med de over :)

Ikke heeelt naboer. Jeg veit ikke akkurat hvor de bor, men de bor i en litt nærmere tverrvei til IKEA enn det jeg gjør. Hadde de bodd her i veien hadde jeg stikki innom, men jeg føler at det å gå i 15 min for å finne huset og SÅ banke på kan bli oppfatta som litt intenst... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Og pen! Og reinslig!" ? :lol:

Men ja, rett ut og med humor. De som er vanlige hundefolk blir dritsmigra over sånt og tenker ikke over hvor useriøst slikt kan virke. De som er dedikerte og nerdete skjønner humoren du bruker, og vet allerede at den pene (!) og renslige (!) dama ikke ønsker å bruke bikkja bare fordi han er så nusselig og leker fint med tispa. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt oppdretter, om du vet hvilket kull hunden kommer fra?

Oppdretter er allerede informert om planen, og synes det er en god idé. :shifty: Grunnen til at jeg ser for meg at et sånt gateambush er eneste måten å løse det på, er at han som har kjøpt bikkja ikke bor med den, så det å maile sønnen i huset som overhodet ikke kjenner meg blir egentlig bare enda rarere uten at de som faktisk lever med hunden veit om det...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for en flott tilbakemelding! Jeg er helt enig med deg. Jeg prøver virkelig å oppdra hunden min med klare grenser, og jeg har sett hvordan det gir resultater. Det kan absolutt være utfordrende med nye miljøer, spesielt med flere mennesker og distraksjoner. Jeg har prøvd å forklare familien min viktigheten av å være konsekvent, og de begynner å forstå at det ikke bare handler om å være streng, men om å gi hunden min trygghet gjennom rutiner. Ro-trening og pauser har også hjulpet mye når situasjonene blir for overveldende. Gradvis tilvenning er definitivt veien å gå!
    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...